
Ny novelle fra Emil Flakk: «Glenn hadde jo faen ikke noen grunn til ikke å hoppe. Ikke en jævla grunn. Under ham pulserte byen i neonfarger og gatelykters skjær. Dette var betonghølet han hadde druknet i.»

En kybernetisk komedie dukket opp fra datamaskinens dyp, til glede og/eller forstyrrelse for gamle og/eller nye lesere. Skrevet under samme raptus som bøkene … som duften av en drøm … (2020) og Kalles kopier (2023). Samtidig hører vi fra tek-selskapene om hvordan kunstig generell intelligens rykker stadig nærmere …

Nye NOVA har fra tid til annen rapportert fra våre danske fandom-venner i Science Fiction Circlen. Deres medlemsblad Novum, redigert av Thomas Winther, utkommer med fire numre i året. Blant de leseverdige bidragene i bladet, finner vi flere presentasjoner av nyutkomne bøker. Novum har innført den interessante praksis med å la forfattere introdusere egne verk…

«Faen! Den siste oppgraderingen er full av småkryp. Det var en jævlig dyr reparasjon også, så hun trodde den skulle være bra. Banna lettlurte dust. Hvordan i helvete skulle hun leve med alle disse feilkoblingene? Lyder som farger, følelser som tanker, synsinntrykk som kiling i tærne.» Ny sf-novelle av Catharina Schønning-Lykke.

Tider skal komme, heter det. Og mens vi venter på det som kommer, kan vi for eksempel spørre oss hva vi ellers får gjort med det? Nye NOVAs radikale huspoet Ola Bog holder i dette diktet opp et apokalyptisk speil for sivilisasjonen. Illustrert ved forsiden til Bing & Bringsværds klassiske antologi «Tider skal komme» (1968), der temaet er utopier i vid forstand – altså: speilbilder for vårt eget samfunn.

Chelsea Quinn Yarbros vampyrbøker om greven av Saint-Germain erstatter tradisjonell vampyraction med skildring av klesdrakt, kunst, overtro og kultur, og så velskrevne tidsbilder av ulike historiske epoker at hennes tilhengere har vansker med å legge dem fra seg. Greven nærer seg ikke bare av blod, men av følelser, skriver Tore G. Bareksten.

Niels Klims reise til den underjordiske verden av Ludvig Holberg er kroneksempelet på et (veslevoksent) kjært barn med mange navn. Den kan kalles en politisk satire, parodi, reiseroman, fantasy, forløper til den moderne science fiction-romanen, utopisk OG dystopisk roman, en moralfilosofisk fabel og til slutt en ren og skjær klassiker. Nicolai Alexander Styve kommenterer boka.