Tore forteller om eldre fabelprosa: Chelsea Quinn Yarbro og greven av St. Germain

Av Tore G. Bareksten

 

Chelsea Quinn Yarbro har har utgitt over 80 romaner og en rekke noveller innen sjangre som skrekk, fantasy, science fiction, western og ungdomsbøker. Hun ble utnevnt til  “Grand Master” på the World Horror Convention i 2003, og i 2014 fikk hun “World Fantasy Award for Life Achievement”. Jeg vil skrive om noen av hennes mange historiske vampyrbøker om greven av St Germain. 

Den historiske greven av St Germain ble begravet i St. Nikolai-kirken i Eckernförde i 1784. Han ble kalt både alkymist, bedrager, diplomat, hemmelig agent, eventyrer, kjemiker, komponist, musiker og okkultist. I 1745 rapporterte den franske charge d’affaires i London at St. Germain «snakker en rekke språk, fransk, engelsk, tysk, italiensk osv., er en dyktig musiker og spiller en rekke instrumenter, sies å være sicilianer og meget formuende.» Franske kong Ludvik sendte ham utenlands i hemmelige ærender på Frankrikes vegne, 1762 var han i St. Petersburg hvor han skal ha spilt en viktig rolle i sammensvergelsen der tsar Peter 3. ble myrdet, og Katharina den store overtok den russiske trone. Greven var en dyktig kjemiker som han fremstilte farger av hittil ukjent skjønnhet. Trolig har han kommet over hemmeligheten ved anilinfarger som ellers først ble oppdaget etter hans død. Greven elsket å komme med ulike forklaringer på sine evner og bakgrunn, og var med på å skape en rekke rykter i okkulte kretser som fortsatte å vokse etter hans død. Flere forfattere har bygd videre på disse ryktene, blant dem Chelsea Quinn Yarbro.

Hun er på mange vis en atypisk vampyrforfatter. Mens forfattere med adskillig høyere opplag, som Anne Rice, pøser på med blod, gørr og action, har vampyrbøkene til Yarbro med årene blitt mindre dramatiske og mer historisk detaljerte. Hun bruker mye tid på å bygge opp troverdige historiske personer og miljøer, med en interesse for klesdrakt en motejournalist verdig. Hennes hovedhelt er greven av Saint-Germain som nå nærmer seg sin 4000-års fødselsdag. Her er det med andre ord flere historiske valgmuligheter for handling enn i Fantomet. Forfatteren går slett ikke kronologisk framover, men, som vi snart skal se, hopper hit og dit mellom ulike tidsepoker og verdensdeler.

Bøkene blir ofte markedsført som horror. Men det som er skremmende i dem, er ikke vampyren selv, men hans fiender. Greven av Saint-Germain er slett ikke noen brutal blodsuger. Hans viktigste næring er følelser. Spesielt de følelsene man får fra seksuelt tilfredsstilte kvinner. Siden alle Yarbros mannlige vampyrer er impotente, fører dette til at greven behandler hele kvinnekroppen som en erogen sone – før han til slutt drikker litt blod. På grunn av 4000 års erfaring er greven en utmerket elsker. Lesbiske sf- lesere hevder å ha fått mye erotisk inspirasjon i å studere elskovskildringene av sex uten penis i disse bøkene. Men elsker greven med en kvinne alt for mange ganger, kan ofrene selv bli vampyrer når de dør. Og vampyrer kan ikke tilfredsstille hverandre – og bør heller ikke leve nær hverandre for å unngå avsløring. Grevens platoniske kjærlighet til to tidlige ofre, Olivia og Madeleine, er likevel viktige i serien, siden de fleste av bøkene inneholder brev til og fra disse. I mangelen på gjensidige kjærlighetsforhold kan greven til nød livnære seg på dyreblod og en slags drømmehypnose – hvor han stimulerer fram de følelsene han trenger mens offeret sover.  

Noe som er litt pussig i denne serien, er at vi  sjelden møter andre vampyrer, bortsett fra dem greven selv har lagd. 

Greven har en trofast udødelig medhjelper som er ghoul eller likspiser. Han har mye penger, siden han kan lage juveler i sin egen athanor, og har drevet forretninger i flere tusen år. Noe som gir gode renteinntekter. Chelsea Quinn Yarbro har villa/palassbygning og innredning som en av sine særinteresser, så hvordan man bygger hus og forhandler med håndverkere i ulike historiske perioder er viktige ingredienser i flere bøker.

Jeg har valgt å presentere noen disse bøkene kronologisk etter når de foregår, ikke etter når de kom ut.

Blood Games

er skrevet i 1980 og foregår i Roma fra omtrent år 50 til 80 e. Kr. Dette er av bøkene serien med mest action og kan derfor trygt anbefales nye lesere. Ragoczy Sanct’ Germain Franciscus bygger seg en villa i Roma. Kjæresten til greven i denne boka er Olivia Clemens. Hun er offer for langvarig mishandling av sin mann, som også murer henne inne for å dø, men har blitt vampyr av grevens kjærtegn. Brevene mellom henne og greven er en viktig del av flere bøker, og hun får etter hvert sin egen romantrilogi. I denne boka har vi den glede å møte keiser Nero og delta på festene hans. Og etter hvert må greven slåss for livet, svekket av sollys i selveste Colosseum.

Flame in Byzantium

er den første boka i spin off-trilogien om Olivia fra Blood Games. Boka foregår i Konstantinopel fra år 545 e. Kr. og noen år utover. Olivia har vært nødt til å rømme fra villaen sin utenfor Roma p.g.a. hunerkongen Attilas beleiring av byen. Hun havner i Konstantinopel, hvor hun må innrede en villa, kjøpe slaver etc. Boka handler også om general Belisarius som sf -orfatterne Drake og Stirling har skrevet en serie om, samt mange innviklede maktintriger og religiøse konflikter. Blant bokas mange kvasidokumentariske brev mellom ulike historiske og oppdikta personer, finner vi keiser Justinians ordre til garnisonen i Alexandria om å brenne biblioteket der.

Come Twilight

foregår i Katalonia rundt år 722 e Kr. Greven møter igjen Csimenae som han ble kjent med i 622, men nå har hun skapt sin egen vampyrgjeng – som ikke følger grevens regler om human menneskebehandling. Dette er en av de få bøkene med mange vampyrer.   

Better in the Dark

er fra 1993, og foregår fra 937 til 963. Her møter vi en av grevens tre store kjærlighetsforhold med saksiske Ranagonda. 

Boka begynner i år 937 med at greven så vidt har overlevd et skipsforlis. Han tas med til fortet og byen Leosan, for at kong Otto skal kunne kreve løsepenger, men innleder etter hvert et kjærlighetsforhold til den kvinnelige militærsjefen Ranagonda. Hun er fra før utsatt for mye av det mannssjåvinistiske grumset mange av Yarbros heltinner sloss med, og det blir ikke bedre av at den lokale presten beskylder henne og greven for hekseri og trolldom. Som vanlig tar forfatteren et oppgjør med intoleranse og paranoia for fremmedfolk.

Paths of his Eclipse

ble utgitt i 1981 og foregår fra 1180 og utover i Kina, Tibet og India. Denne boka inneholder mer action enn tre senere bøker. Greven må forlate sitt palass i Peking på grunn av økende fremmedfrykt/mongolsk invasjon. Han havner i en slags bystat drevet av en kvinnelig krigsherre. Med andre ord det samme motivet som tas opp i Better in the Dark. Hun møter selvsagt mye motstand fra ekle mannssjåvinister, fordi hun er kvinne, og får ikke den støtte mot mongolene hun trenger fra keiseren. Greven hjelper på så godt han kan med sin alkymi, men hun mislykkes i å forene sine fordomsfulle naboherskere i felles motstand mot mongolene og blir drept. Greven havner etter mye strev hos en meget ung lama i Tibet med magiske krefter før han roter seg bort i en blodtørstig Kali-dyrkersekt i India, drevet av en fanatisk kvinne. 

Crusader’s Torch

fra 1989 foregår fra 1188 og fram mot 1214, mens greven er i Asia. Dette er den andre boka om Olivia. Her tar Chelsea Quinn Yarbro opp korstogene. Og det er selvsagt ikke like greit å være kvinnelig vampyr i ørkensola når kristne og muslimer kriger. Særlig ikke når ens tjener er sendt i forveien til Roma for å kjøpe og bygge om et gammelt palass, og en selv sliter med å få løyve til å forlate Tyre i dagens Libanon. Olivia får etter hvert hjelp av noen malteserriddere, hvorav en blir hennes elsker. De utsettes for piratangrep, utstøtes som spedalske, p.g.a. en tilsvarende sykdom hjelperen får, og møter onde, mannssjåvinistiske og hoppekåte korsfarere. Olivia depper en del, fordi kjæresten sliter med krøkkete kristne samvittighetskvaler – og fordi kristendommen har svekket kvinnens stilling fra den friere stilling kvinner hadde i Roma før hun ble vampyr. Selv etter å ha levd i 1000 år synes Olivia menn er vanskelige å forstå, og i motsetning til dagens kvinner kan hun jo ikke melde seg inn i en bokklubb og lese bøker om menn, heller.

Vi møter også bipersonen Fealatie Bueveld. Hun er dømt til å reise på pilegrimsreise til Jerusalem, fordi hun var slem nok til å forsvare mannens borg mens han var bortreist. Ja, hun var til og med frekk nok til å gjøre noe så ukvinnelig som å gå til motangrep og vinne. Problemet er bare at Jerusalem jo er på muslimenes hender – og alternativet er å lete etter den hellige gral. Hun surrer derfor rundt i flere år før hun blir venner med Olivia. Gjennom Felatie får Yarbro repetert temaet om hvor vanskelig det var å være kvinnelig kriger fra Better in the Dark og Path of his Eclipse.

Blood Roses

fra 1998 tar for seg Svartedauden fra 1345 til 1350 og foregår i området Frankrike-Tyskland. Greven driver en gård og utsettes for naboers og griske embetsmenns misunnelse. At greven overlever pesten er i seg selv mistenkelig. At han med sine egyptiske legekunster klarer å helbrede syke som de kristne prestene har gitt opp, er enda verre. Som vanlig møter greven fordommer og mistenkes for hekseri, samtidig som Yarbro angriper datidens urettferdige behandling av kvinner. Som i alle de andre bøkene brukes mer eller mindre autentisk lignende brev mellom bokens personer og/eller historiske personer for å skape en autentisk stemning. Bruken av brev er et klart lån fra den perioden vi kaller romantikken, jf. bøker som for eksempel Camilla Collets Amtmandens Døtre.

The Palace

kom i 1978 med handling lagt til Firenze fra 1490 til 1498. Boka handler om Savanarolas vekkelsesbevegelse. Savanarola var en munk som i Firenze tordnet mot pave Innocens den 8., som slett ikke var uskyldig, Han hadde mange barn og fikk 40 000 dukater hvert år av sultanen for å holde sultanens bror innesperret i Vatikanet. Savanarola fikk også jaget den mektige Medici-klanen ut av byen – og skapte i flere år noe som kunne minne om et kristen puritansk likhetssamfunn hvor verdslige fornøyelser opphørte, mens man på torget moret seg med å brenne luksusgjenstander som toalettsaker, karnevalsmasker, speil, kortspill, musikkinstrumenter og bøker. Savanarola ble til slutt torturert og brent, da den nye Borgia-paven og Medici-ene hevnet seg. Greven kjæreste heter Demetrice. Hun tortureres av dominikanermunker, og andre slemme kristne vil brenne henne, men boka ender lykkelig med at hun blir vampyr.  

Chelsea Quinn Yarbro bruker mye tid på hvordan greven vil bygge seg et palass, forhandlinger med laugene og lignende. For historieinteresserte er skildringen av Girolamo Savanarolas idealsamfunn interessant. 

Darker Jewels

er fra 1993 og omhandler årene fra 1582 til 1586. Kong Istvan Bathory av Polen ber Ferenc Rakoczy om å være hans sendemann til tsar Ivan IV. Tsaren skildres som håpløst gal, og greven må lage store juveler til ham i sin bikubeaktige athanor. Greven blir også gift med russiske Xenya. Etter tsarens død bryter maktkampen løs. Vi møter en rekke historiske personer som Boris Godunov – som blir rådgiver for den nye, 13-årige, ikke altfor intelligente tsaren. Noen kristne støtter BGs kamp for å dra Russland i retning av Europa i håp om å få russisk støtte i den kristne kampen mot tyrkerne, mens andre jesuitter saboterer og hater greven så godt de kan. Det ender med at greven nesten slås i hjel, mens dama hans dør som så ofte før. Brev sendes blant annet til dronning Elisabeth av Tudor, og som vanlig mottar greven brev fra Olivia. 

Art Songs

er en novelle fra The Saint Germain Chronicles og tar oss med til 1610, selv om rammefortellingen foregår langt senere. Rammefortellingen er sentrert rundt et speil greven selv har laget, og som minner ham om et tidligere kjærlighetsforhold i Antwerpen. Fordi hennes slyngel av en mann er i fengsel, må Sabrina forsøke å forsørge sine barn ved å rane greven, men blir hans tjenestejente isteden – noe mannen tar ille opp når han kommer ut av fengselet. Det ender med duell, men greven har jo noen tusen års erfaring med å bruke sverd, så … 

A Candle for D’Artagnan

fra 1989 foregår fra 1637 og fram mot 1673, er den siste boka om Olivia og et resultat av forfatterens interesse for overgangsperioden mellom kong Ludvik den 8. og Ludvik den 9. – med hovedvekt på sistnevnte unge konges styre ved hjelp av sin mor Anne av Østerrike og kardinal Richelieus håndplukkede etterfølger Mazarin. Olivia blir bedt om å hjelpe Mazarin i å forsvare den unge kongens interesser mot ulike hoffintriger. Her møter vi ikke bare d’Artagnan, men også musketerene Athos, Porthos og Aramis som fra Alexandre Dumas’ De tre musketerer. D’Artagnan  dør av kjærlighetssorg over Olivias tragiske død. At døden til denne trilogiens heltinne bare skildres indirekte på noen få linjer i brevform, sier noe om hvor lite action-orientert Yarbro er blitt. Hos vampyrforfatter Anne Rice ville heltinnen dødd over 40 sider i sin heroiske kamp for å redde verden, mens helten ville brukt like mange sider på å hevne henne etterpå. Ikke bare blir Olivia drept av en forkommen, fordrukken, hevngjerrig kvinnemishandler hun ga sparken i bokens begynnelse, greven oppdager aldri at hennes død ikke var noen ulykke – og får derfor heller ikke hevnet henne.

Mansions of Darkness

kom i 1996. Francisco Ragoczy, el conde de San Germanno og hans trofaste tjener og likspiser Rogerio er i Peru fra 1640 til 1649. Grevens kjæreste her blir Acanna Tupac, den siste representanten for en adelig inka-slekt. Her motarbeides greven både av griske lykkejegere og av selveste inkvisisjonen, men får muligheten til å helbrede liv og hjelpe nødlidende indianere så godt han kan. Vi lærer mye om kristne forsøk på å utslette indiansk kultur og religion. 

Communion Blood

er skrevet i 1999 og beskriver Roma fra 1688-1698. Avdøde Olivia Clemens’ trofaste tjener og enearving Niklos Aulirios, som vi har møtt før i Olivia-trilogien A flame in Byzantium, Crusaders Torch og A Candle for D’Artagnan, blir forsøkt frasvindlet sin arv av en som påstår å være sønnen til Olivias oppdiktede ektemann. Denne småskurken støttes av en større kardinalskurk – som drømmer om å bli pave hvis han bare får gifta vekk søsteren sin til en mann hun avskyr. For å understreke hans kristne dobbeltmoral, lar Yarbro kardinal Calaveria y Vacamonte regelmessig voldta sin søster for deretter å jule henne opp siden hun har fristet ham med sine djevelske lister. Søsteren rømmer etter hvert, tar tilflukt hos greven, inkvisisjonen dukker opp og så er vi i gang for fullt. Av historisk kjente personer møter vi blant annet komponisten Allessandro Scarlatti. Dessuten dukker den fiktive Gennaro Colonna fra A Candle for D’Artagnan og Mansions of Darkness opp.  I boka brukes mye tid på hvordan greven vil bygge seg et palass, forhandlinger med laugene og lignende. Yarbro har flere detaljerte skildringer av musikk, klesdrakt og laugsvesen i barokken.

Hotel Transylviania

er fra 1978 og skildrer området rundt Paris i perioden 1743-44. Dette er så vidt jeg vet den første boka i serien og har mer action enn senere bøker. Her møter greven en av sine store kjærligheter, Madeleine de Montalia, og slåss mot adelige satanister. Boka ender lykkelig med at Madeleine blir vampyr. Hun får senere, som Olivia, sin egen spin off-serie, som foregår så vel i Egypt som under den amerikanske borgerkrigen. 

Out of the House of Life

ble utgitt i 1990. Handlingen foregår fra 1825 til 1831. Hovedpersonen her er en av grevens gamle flammer, Madeleine de Montalia, en kvinnelig arkeolog på utgraving i Egypt. Men boka inneholder også en del tilbakeblikk på grevens tidligste periode, samtidig som vi får høre hvordan Olivias hjelper, Niklos Aulirios, ble skutt av franske soldater. På jakt etter ruinene hvor greven praktiserte som lege noen tusen år tidligere, Imhoteps Tempel, møter hun motstand fra korrupte mannsjåvinistiske arkeologer, skorpioner, smuglere og korrupte embetsmenn, Men får også en kjæreste som elsker så ofte med henne at han selv blir vampyr når han dør, noe han ikke fikser. 

Det mest spennende med boka er skildringen av grevens bakgrunnshistorie. Om hvordan han som prins i et lite kongerike blir vampyr under en seremoni i en eikeskog i Transylvania for 4000 år siden, hvordan landet hans blir erobret og han selv solgt som slave. Hvordan han i generasjoner overlever halvgal i mørke fangehull og fôres av andre fanger som slenges ned til ham. Til slutt havner han som slave i Egypt, hvor han får den livsvarige oppgave å pleie folk med dødelige sykdommer. Men greven dør ikke, og forfremmes gradvis gjennom århundrene til fri mann, prest og til slutt yppersteprest. Etter hvert innser han også at det var galt å nære seg på andres frykt istedenfor kjærlighet, og blir en stadig mer humanistisk vampyr. Vi lærer mye om egyptisk religion, legekunst, og selvsagt bruken av mugg fra brød som primitiv antibiotika.   

Writ in the Blood

er skrevet i 1897 og foregår fra 1910 til 1914. Det begynner med at tsar Nikolaj ønsker å bruke greven av Saint-Germain som kurer til Europas adel for å overbringe et siste forslag og forhindre en ny krig. Men mektige krefter jobber mot vår helt. Jeg velger ikke å avsløre om det blir verdenskrig i 1914 eller ikke. 

Tempting Fate

er nesten en fortsettelse av Writ in Blood, selv om den førstnevnte er skrevet først. Slutten på første verdenskrig samt den russiske revolusjonen tvinger greven og hans adopterte datter til å rømme fra Russland til Tyskland. Her møter han noen nazister i Munchens gater – som ikke er snille. Nazistenes økende makt blir et problem for vår velmente og tolerante vampyr også i en annen bok.   

Reneval

er en novelle fra The Saint Germain Chronicles og foregår under andre verdenskrig. En elsker av Madelaine de Montala er, uten å være klar over det, blitt drept og trenger grevens råd om hvordan man lever lykkelig som vampyr. Nazistene og den franske motstandsbevegelsen gjør det ikke lettere.

Seat Partner

er også en novelle fra The Saint Germain Chronicles og handler om hvordan Franz Josef Ragoczy sjekker opp ei vampyrfrelst jente på 22 under en flytur i slutten av 1960-åra.

Cabin 33

er enda en novelle fra The Saint Germain Chronicles og foregår i 1970-årene, hvor Mr. Franciscus er hemmelig eier og offisiell hyggepianist på et høyfjellshotell med utleiehytter i Colorado. I novellen møter vi også en av grevens tre store flammer, Madelaine de Montala. Alt går bra på hotellet helt til en seriemordervampyr dukker opp. For dette er ikke en snill vampyr som greven og Madelaine, dette er en vampyr som tror på og prøver å leve opp til de klassiske og tåpelige Bram Stoker-mytene.

 

Det er flere bøker i serien enn disse. Blant annet en hvor Madelaine prøver å hjelpe amerikanske indianere. Jeg er klar over at disse korte referatene ikke yter bøkene full rettferdighet. Selv om mange av bøkene handler om hvordan greven kommer til et nytt sted, bygger palass, møter ei dame som mishandles av mannsjåvinister, helbreder syke, redder dama og utsettes for intriger og fordommer fordi han er fremmed, er ikke dette nok til å forklare hvorfor noen tenner så sterkt på denne serien. 

Mens Yarbro i stadig større grad erstatter tradisjonell vampyraction med skildring av klesdrakt, kunst, overtro og kultur, har bøkene så velskrevne tidsbilder av ulike historiske epoker at hennes tilhengere har vansker med å legge dem fra seg. Hun er også flink til å gi liv til historiske personer som omgås hennes oppdiktede.  

Hvis du vil prøve en av disse bøkene er nok Blood Games, Hotel Transylvania eller The Saint Germain Chronicles de beste å starte med.