
Hva kan sies om Stephen King som ikke er sagt allerede? spør Emil Flakk, og gir oss et utmerket personlig forfatterportrett av den sjangerlittærere kongen Stephen som har tronet både salgslister og fanskarer i et halvt århundre.

Ingen radarer eller teleskoper hadde observert det gigantiske romskipet. Ubemerket kom det inn fra det ytre verdensrommet, gjennom solsystemet og inn i jordens atmosfære. Men landingen ble lagt godt merke til. Millioner av mennesker omkom da romskipets føtter knuste to byer og tre landsbyer. Ut av skipet steg en kjempe, menneskelig i sin form, umenneskelig…

Det historiske suset over romanene gjør at Guy Gavriel Kay med hell unnslipper noen av tropene mye annen fabelprosalitteratur og heltemyter preges av, fortrinnsvis den genetiske elitismen i det at visse ætter og blodslinjer har skjebnen på sin side, og på teleologisk vis har en forutbestemt seier i hånda. For i Kays sagaer kan alt skje, og små ting kan få store følger.

Ingar Knudtsen jr.s romanserie om dristige kvinnekrigere har kultstatus blant norske fantasy-entusiaster. Serien består av den opprinnelige amasonetrilogien – Våpensøstrene (1987), Rød måne (1988) og Løvinnens sjel (1990) – samt de to oppfølgerne Amasoner (2001) og Gudinnas døtre (2002). Men dessuten hører denne novellen, fra magasinet Terra Nova i 1988, med – herved gjort tilgjengelig for allmenn leselyst.

Med samlingen Framtida og døden (Kolofon forlag 2024) leverer Johnsgard et fint tilskudd til det som ser ut som ny blomstring for science fiction i vårt lille språkområde. De fleste fortellingene er gjenkjennelige som science fiction, andre er mer konvensjonelle. Til felles har de godt driv i språket, og hovedpersoner som griper deg.