Kortnovellen er tidligere publisert på engelsk under tittelen FRESH, i antologien Clarity fra Other Worlds Ink, 2022.

FRISK

Av A. H. Lykke

 

Barnet lå i sin vesle plastkrybbe ved siden av senga mi. Ansiktet var åpent og fredfullt, helt ulikt de sammentrykte gammelmannsansiktene som nyfødte vanligvis har. Med sine røde øyne låste hun blikket sitt i mitt og smilte bevisst. 

Å, hun var utspekulert. Hun skåret en tier, så sunn og frisk som en nyfødt kan være. Men jeg visste bedre. Hun var langt mer enn som så. En skala for en som henne hadde ikke vært i bruk siden middelalderen. 

Jeg visste ikke at de kunne utføre et bytte mens barnet enda var i livmoren.

De kalte det fødselsdepresjon, denne evnen til å gjenkjenne en bytting. 

Jeg ville bli nødt til å passe veldig godt på henne, og det kom ikke til å bli noen søsken. På et eller annet tidspunkt ville byttingen kvitte seg med dem.

 

Dagen etter var øynene hennes blå. Hun var så vakker, hvis du ikke visste bedre. 

– Jeg skal nok passe på deg, sa jeg. 

Hun skrek og prøvde å vri seg unna, men enda så sterk hun var, kunne hun ikke komme seg ut av krybben. Jeg pakket henne godt inn i teppet og kysset henne på pannen. 

 

Min kone Sarah kom inn, og så lengselsfullt på babyen, ønsket å ta henne med hjem med en gang, men det var min kropp som hadde gitt dette monsteret inngang til vår verden, så det var jeg som skulle bestemme når vi skulle dra hjem. Et monsterbarnehjem ville vært det beste, om noe slikt hadde eksistert. Men jeg kunne ikke beskytte andre mennesker og uskyldige barn om jeg ikke sørget for å ha henne nær meg.

 

Jeg plukket henne opp, la henne til brystet og lot henne die. Vi sov, utslitte, og da melken virkelig begynte å renne, forsto jeg at jeg måtte sørge for at denne vesle skapningen vokste opp. Vi måtte lære å elske hverandre. 

Jeg skulle oppdra henne som et menneske, lære henne våre skikker, og en dag, kanskje, ville jeg få mitt eget barn tilbake.