«Du vet at her i Alberta er det funnet massevis av knokler etter T-rex, også her i Banff.» Alle tiders ferienovelle fra Emil Flakk.
Alle de gamle tingene som nekter å dø (novelle av Emil Flakk)
•
Måned: januar 2025
Myndighetene lytter ikke, av frykt for å miste turistinntekter
•
Tore G. Bareksten omtaler den norske seriesuksessen La Palma, som trekker veksler på Henrik Ibsens klassiker av et skuespill En folkefiende.
Science fiction blir aldri det den en gang var (novelle av Ingar Knudtsen)
•
Ingar Knudtsen jr. (f. 1944 på Smøla) har siden bokdebuten med novellsamlingen Dimensjon S (1975) utgitt over 20 bøker – science fiction, skrekk og fantasy – foruten en rekke vanlige romaner, ofte med en kvinnelig hovedperson. Knudtsen ble tidlig en yndling av det opprinnelige magasinet NOVAs lesere, hvilket ikke minst avspeilet seg i at han hele to ganger vant lesernes pris NOVA-statuetten for beste fantastiske fortelling – i 1977 for romanen Jernringen (1976) og i 1974 for novellen «Planetfall».
Nye NOVA har fått familiens tillatelse til å republisere noveller av forfatteren. Den følgende novellen fra noen år tilbake er en tydelig kommentar til fildelings- og copyright-problematikk. Problematikken er stadig aktuell, ikke minst med tanke på KI-språkmodellenes utnyttelse av åndsverk – men er en nitid håndhevelse av copyright veien å gå?
Patrik leser Moorcock del 4: Corum – The Prince with the Silver Hand (1978)
•
Her er Moorcock tilbake i terrenget som gjorde ham berømt: Anti-heroisk fantasy. Corum har utlevd sin elskede kone og har sunket hen i en melankoli som grenser til galskap når han blir kalt til fremtiden for å redde menneskeheten fra (kort sagt) en evig kulde. Patrik Salhlstrøm leser seg opp på en gammel (evig) (anti-)helt.
Herr Trumps känsla för snö (ved Ahrvid Engholm)
•
Dataprogram med satirisk snert?
Nye NOVAs redaktør er blant dem som får ubeskrivelige gysninger av kunstig intelligente språkmodeller som ChatGPT (med ambisjon om en dypere drøfting/et essay om emnet, jf. i mellomtida f.eks. Roald Dahls novelle «The Great Automatic Grammatizator» (1954)). Kanskje det beste man kan gjøre er å se en annen vei, se bort fra eksistensen av slike og leve i romantisk enhet med gammeldags kreativitet på trass? Samtidig er disse nyvinningene nå en del av virkeligheten, så hvordan forstå det – og hva får det å si for (morgen)dagens mennesker? Ahrvid Engholm går til den kunstige intelligensen med freidig glede, og har sendt følgende aktuelle bidrag til Nye NOVA, gjengitt etter innkommende epost i sin helhet.
Kollektivet (kosmisk haleheng til Menneskesyn 2025)
•
Her om dagen slapp vi Ola Bogs dikt «Menneskesyn 2025» som en hilsen inn i det nye året. Til nyttårshilsenen hører også kometens haleheng, dvs. en ekstra-tekst fra Ola Bog med ønsker om lykke og ansvar for framtida.
Menneskesyn 2025 (dikt av Ola Bog)
•
2025 er over oss, framtida er her igjen. Ola Bog dikter for menneskene.
En alderstilpasset anmeldelse av fantasy-musicalen Wicked
•
Vi får endelig vite hvorfor apene i tidligere Oz-filmer har vinger. Og hvorfor Elton John synger «Goodbye Yellow Brick Road» i sin Oz-inspirerte hit. Tore G. Bareksten anmelder Oz-musikalen Wicked.
Odas klode (novelle av Lars Schwed Nygård)
•
«En onsdag, midt i uka, midt i livet, midt i stua til Oda, dukket det plutselig opp en planet. Den bare hang der, halvveis over stuebordet, halvveis over det småslitne Ikea-teppet, der hang den bare, midt i løse luften, midt mellom sofaen og TV-en på veggen.» Ny novelle av Lars Schwed Nygård.