av Emil Flakk
Nat Cassidy
Det er kanskje ikke så mye bra som kommer av å scrolle gjennom videoer online, men det er ikke helt håpløst heller. For det var nettopp på Youtube at jeg ble kjent med forfatteren Nat Cassidy. Kanskje er det noe tacky poetisk med akkurat dette, for Nat Cassidy er blitt omtalt som «Stephen King of TikTok», nettopp fordi det er så mange som anbefaler ham på sosiale medier .
Jeg tenkte at det kunne ikke skade, og lastet ned boka hans Mary. Den begynte med et forord som snakket varmt om Stephen Kings debutroman Carrie, og om hvordan Mary var sterkt inspirert av Carrie. At man sammenligner boka si med en sjanger-klassiker som Carrie, er jo i og for seg et vågalt trekk; det legger lista rimelig høyt. Imidlertid var jeg ikke mange kapitlene inn i Mary før jeg nikket og tenkte at joda, her har vi skrekklitteratur som leverer.
I want to be a part of it, New York, New York
Nat Cassidy vokste opp i Phoenix, Arizona, men bor for tiden i New York. Både New York og sørstatene er gjengangere i fortellingene hans. Ikke bare som steder, men som sentrale elementer i handlingen – ja, til en slik grad at de nesten er å regne som karakterer som trekker i trådene bak kulissene.
Apropos kulisser, Nat Cassidy er en mann med mange kreative ansikter. Foruten forfatter er han også musiker og skuespiller, med bred erfaring fra både TV og teater. Spesielt teatererfaringen hans, både som skuespiller og manusforfatter, har fått mye ros. Dette er absolutt verdt å sjekke ut, men i dette portrettet kommer jeg til å fokusere på hans forfatterkarriere.
Med jødiske ekko i mørket
Et interessant trekk ved Nat Cassidys fortellinger, som jeg la merke til mens jeg leste, er hvordan han implementerer elementer fra sin jødiske bakgrunn. Dette er sjelden gjort helt åpenbart, men ligger under som et ekstra lag – og gir historiene en personlig vri.
I Mary kan man oppdage religiøse og mytologiske undertoner knyttet til arv og skyld, og i When the Wolf Comes Home er det mytiske forestillinger om blant annet skapelse og identitet som kan ses i sammenheng med jødisk fortellertradisjon.
Dette er spesielt interessant i lys av hvordan den skrekken vi er mest vant med, gjerne er skrevet ut fra et mer kristenmoralistisk syn. Jeg mener: Er det virkelig tilfeldig at det alltid er den jomfruelige jenta som overlever i slasher-filmer?
Bøkene
Her kommer en presentasjon av Nat Cassidys utgivelser. Jeg har presentert dem i samme rekkefølge som jeg leste dem fordi … ja, hvorfor ikke?
Mary, an Awakening of Terror
Som nevnt: Når en roman i forordet slår fast at boka er inspirert av Stephen Kings klassiker Carrie, så skrur det forventningene opp. Med andre ord et vågalt steg å ta. Men Mary leverer. Og bare så det er sagt: At boka er inspirert av Carrie, betyr på ingen måte at det er en blåkopi. Dette er i aller høyeste grad sin egen greie. Likhetene går på at man har en hovedperson som står utenfor det sosiale, og at kvinnelighet er et sentralt tema i romanen.
Mary er ei slik middelaldrende kvinne man aldri legger merke til. Hun jobber i en liten bokhandel, og samler porselensfigurer. I tillegg strever hun med traumer, lav selvfølelse og ensomhet. En dag drar hun hjem til småbyen der hun vokste opp, for å ta seg av sin syke tante. Snart begynner hun å se ting som slettes ikke skal eksistere, og det er tydelig at ikke alt er som det skal i den tilsynelatende søvnige sørstats-landsbyen.
Boka tar opp temaer som vold mot kvinner og sosial kontroll. Personlig synes jeg dette er en svært sterk roman, men jeg må påpeke at jeg ikke synes andre halvdel av boka er like sterk som første. Uten å komme med noen spoilers, kan jeg avsløre at boka midtveis gjør et skifte i tone og form. Boka blir for all del ikke dårlig, bare ikke like bra. Dog kan det nevnes at det er mange online som er uenige med meg i dette, og som trekker frem Mary som en av de beste skrekkromanene noensinne.
Nestlings
Det er et eller annet med historier satt til høyhus som jeg bare digger! Enten det er Bruce Willis som skyter tyske slemminger rundt juletider mens han proklamerer «Yippie ki-yay», eller det er J.G. Ballard som i High Rise tar oss med til en skyskraper der bygget er en fysisk manifestasjon av menneskelig psyke og det teknologiske samfunnet. Det er noe med den klaustrofobiske følelsen man får av et høyhus, som bare gjør det så perfekt egnet til historiefortelling – og veldig gjerne skrekk.
I Nestlings blir vi kjent med paret Ana og Reid, som flytter inn i et høyhus på selveste Manhattan sammen med datteren sin. Både Ana og Reid har sitt å stri med, både materielt og psykisk, men høyhuset representerer en ny begynnelse og en lys fremtid. Imidlertid tar det ikke lange tiden før vi forstår at noe er fryktelig galt. Når de bestiller mat, nekter leverandørene å gå inn i bygget. De andre beboerne er forunderlige eksentrikere som man vil holde seg langt unna – samtidig som man bare må finne ut mer om dem.
Jeg skal ikke si noe om fortellingens skrekkelementer utover dette, for jeg er redd det ville fungert som spoilers. Men apropos det jeg nevnte tidligere med at Nat implementer elementer av jødisk tro i fortellingene sine: Dette gjøres på en helt briljant måte i denne fortellingen. Det er liksom noe kjent med mytologien i romanen, men med en tvist som gjør det originalt og unikt.
When the Wolf Comes Home
Min personlige favoritt av Nat Cassidy. Her møter vi Jess, en skuespillerinne som strever med både det ene og det andre. Da hun en dag blir ansvarlig for en liten gutt, må hun legge ut på en reise, både rent fysisk, men også en reise mot enorm personlig vekst. Fortellingen starter som en varulvhistorie, men utvikler seg raskt til noe langt større og mer uforutsigbart. Road trip blandet med mørk fantasi og nervepirrende thriller. Samtidig er romanen veldig lett å relatere seg til. Skal du bare lese en eneste roman av Nat Cassidy, velg denne.
Rest Stop
En kortroman om en person som stopper ved en tilsynelatende helt alminnelig rasteplass under en biltur, men som ender opp i en katt-og-mus-lek uten sidestykke. Denne fortellingen er ganske annerledes enn mye av det andre Nat har skrevet. Det korte og tette formatet gjør boka til en intens leseropplevelse som aldri tråkker på bremsen. Dette hindrer imidlertid ikke romanen i å stille spørsmål som henger ved leseren lenge etter at siste side er lest.
Og igjen, jeg skal ikke legge for mye vekt på at Nat Cassidy har jødisk bakgrunn, men om man har litt kunnskap om Jehova, Gud’en fra gamle testamente, er dette særs interessant lesing.
Steal the Stars
Nat Cassidys «debutroman.» Gåsetegn her, fordi romanen er bokversjonen av en SF-podcast. Jeg brukte lenger tid på å lese denne romanen enn jeg brukte på alle de andre bøkene til Nat – sammenlagt! Dette er kun nødvendig lesning for de som vil lese alt forfatteren har skrevet. Noen søk på nett avslører at det er en del som liker denne romanen, men jeg er ikke blant dem. I grunn føles det ikke som noe Nat Cassidy har skrevet, men heller som ganske alminnelig fan-fiction. Handlingen dreier seg rundt et romvesen dekket i mugg. Mer science fiction enn skrekk, men med karakterer som ikke vekker særlig interesse hos meg.
Kan kort oppsummeres med et skuldertrekk …
I Know a Place
Vi kan liksom ikke avslutte med tafatte Steal the Stars. Dette forfatterportrettet ble skrevet 25. april 2026, og 5. mai samme år kommer Nat Cassidys første novellesamling ut, med et forord av ringreven Stephen King. Jeg har allerede åpnet lommeboka!