Her om dagen slapp vi Ola Bogs dikt «Menneskesyn 2025» som en hilsen inn i det nye året. Til nyttårshilsenen hører også kometens haleheng, dvs. en liten ekstra-tekst fra Ola Bog med ønsker om lykke og ansvar for framtida. (Red.)
Sa vi liten? I science fiction som i livet ellers handler alt om perspektiv … (Red.)
Vi nyttårsrydder i papirhaugene og finner et nummer av litteraturtidsskriftet Vagant datert november 2018, der redaktør Audun Lindholm skriver om science fiction: «Er vi først utstyrt med den egenskapen å kunne dikte, skylder vi oss selv å skrive litteratur også om menneskehetens kollektive eksistens, ikke bare enkeltmenneskets eksistensielle anfektelser.» Den kan man ha i glass & ramme i skrivestua si, ved siden av denne, signert Carl Sagan: «The cosmos is also within us, we’re made of star stuff. We are a way for the cosmos to know itself.»
Det er også sånn nå at opptil flere, og flere, vitenskapsfolk begynner å betvile at «The Drake Equation» har spesielt mye for seg. Det er mulig menneskeheten er toppen på kransekaka så langt, fjorten milliarder år fra The Big Bang. La oss si at universets utvikling og menneskehetens utvikling er to sider av samme sak.
Da vil det være en katastrofe av kosmiske dimensjoner om vi klarer å ta rotta på oss sjøl med søppelhav og imperialistiske kriger og så videre. Da dømmer vi i samme slengen universet sjøl til å henslepe x antall milliarder år som … grønnsak i det kosmiske asylet eller noe. På tide å aksle ansvaret, folkens. Come together! Imagine there’s no countries! It’s easy if you try! Godt nytt år!
Ola Bog
https://www.nyenova.no/menneskesyn-2025-dikt-av-ola-bog/
