av Patrik Sahlstrøm
Her er Moorcock tilbake i terrenget som gjorde ham berømt: Anti-heroisk fantasy. Corum har utlevd sin elskede kone og har sunket hen i en melankoli som grenser til galskap når han blir kalt til fremtiden for å redde menneskeheten fra (kort sagt) en evig kulde.
Erketypisk Moorcock-historie om en ikke alltid like entusiastisk Evig Helt. Boka er strålende. Vi får et godt innblikk i verdenen uten sløsing med ord, og karakterene fremstår som levende og nyanserte. Historien er strukturert etter klassisk gresk heltemønster, med magiske gjenstander som må finnes, allierte som møtes og den obligatoriske tragedien.
Det som skiller Moorcock fra de fleste andre fabelprosaforfattere, er hvor mye han lar hovedpersonen slite underveis. Der de fleste helter knapt blir svette, så føles Corum langt mer ekte. Han blir sliten, føler smerte, og har tvil. Hvis man ønsker glad eskapisme, bør man holde seg langt unna Moorcock – men hvis man ikke blir skremt av litt mørke, så er dette en fryd å lese. Man vet aldri hvilke av karakterene man har blitt glad i som overlever neste kapittel. Og når folk noen ganger vekkes til live, føler man seg ikke snytt på samme måte som når Marvel-helter gjennoppstår for 37. gangen.
Et annet element som sikkert vil stryke noen mothårs, men som er et stort pluss for meg, er at Moorcock har skapt et eget språk for denne verdenen (om han ikke har gått like i dybden som Tolkien) – men han lar ikke dette stå i veien for flyten av historien. Man ser et mønster i stedsnavn som gjør at verdenen føles mere ekte, men man slipper side opp og side ned med sanger og dikt. De gangene det kommer sanger, er de høyst relevante for handlingen. Man slipper å rulle med øynene og bla forbi mange sider.
Moorcock greier på en fremragende måte å trekke veksler på både gresk og keltisk mytologi. Han gjenskaper stemningen fra mytene, samtidig som han gjør mytestoffet til sitt eget, mye på samme måte som Gaiman.
Moorcock skal ha for motet med å eksperimentere med fortellerteknikker i andre bøker, men han skinner best når han skriver kølsort fantasy.
Boka kan anbefales på det varmeste til de som ønsker litt motstand når de leser fabelprosa. Og så er det en flaggerkatt i historien!
Forfatter og stabil bidragsyter til Nye NOVA, Patrik Sahlstrøm, gir seg framover i kast med den engelske tungvekteren Michael Moorcocks verker. Moorcock var en sentral skikkelse i den såkalte «nye bølgen» på 60-tallet, da sf- og fantasyforfattere tok i bruk virkemidler fra modernistisk litteratur, gikk inn i «psykiske landskap» og i det hele tatt ble språklig og fortellerteknisk ambisiøse på nye måter. Man kan med godt belegg f.eks. hevde at våre egne Bing & Bringsværd var deltakere i denne surfen. Moorcock redigerte det sentrale bølge-tidsskriftet New Worlds i årene 64-71 og 76-96. Men dessuten tør bøkene hans være kjent for mange: Han er mannen bak blant annet Elric og Jerry Cornelius, så vel som klassikere som Behold the Man (Se det menneske) og den tidlige steampunkromanen The Warlord of the Air. For å nevne noe.
(Red.)
Veldig kul!