universet gror til i kantene
galaksene løper fulle av vann
det er mest mørke, Melkeveien
er et lyst øyeblikk, en lokal vår
Andromeda – en annen vår
Andromeda – enda en vår
«jordbundne krefter som gjer seg fri
løyst ut gjennom tusen vårar»
nihundreognittiseks, nihundreognittisju
nihundreognittiåtte, nihundreognittini …
den som ikke har gjemt seg nå …
en kropp er en himmelsk hærskare
i skjønnhet, atomflokken på englevinger
farger i bevegelse
hele regnbuer av hud på trappene
fakler spaserende i natten, flammekastere
kometer inn mot solen, dobbelt-sol: Oss
nattvesen, fargeflamme, vårlys
fra krise til klarhet
life is not a state of mind
over og ut:
Ola Bog