Myndighetene lytter ikke, av frykt for å miste turistinntekter

omtalt av Tore G. Bareksten

 

Katastrofeserien La Palma handler om et vulkanutbrudd på en av Kanariøyene. Serien er en av tidenes største norske produksjoner. Cirka 1000 statister og 20 kanariske og andre spanske skuespillere ble leid inn til innspillingene. I tillegg jobbet cirka 100 personer med forberedelser i fem måneder før innspillingene, og ytterligere 200 senere.

Det er teamet bak katastrofefilmene Bølgen og Skjelvet som står bak. De fire episodene er skrevet av Harald Rosenløw Eeg og Lars Gudmestad, mens danske Kasper Barfoed (Kastanjemannen) tar plass i regissørstolen.

Overfor Nettavisen bekrefter Netflix at serien ligger på førsteplass i Norge, og nummer 1 på Netflix’ offisielle topp 10-liste over de mest sette ikke-engelskspråklige seriene i skrivende uke [for få uker siden, red. anm.], med 13,1 millioner visninger.

Serien starter med at en norsk familie kommer til et hotell på La Palma. Pappa Fredrik (Anders Baasmo) drikker for mye og er litt for glad i mat, mens mamma Jennifer (Ingrid Bolsø Berdal) forgjeves forsøker å få ham med på en sunnere og mer aktiv livsstil. De har en datter som sliter med lesbiske følelser og en sønn som er autist. Det som skulle bli en avslappende sydentur med badebasseng, solsenger og paraplydrinker, ender  som en kamp for overlevelsen i møte med aske, lava, flykræsj og tsunami.

Serien veksler mellom å følge denne familiens ulike problemer og et team som studerer vulkanen på La Palma. Haukur (Ólafur Darri Ólafsson) og Marie (Thea Sofie Loch Næss) er henholdsvis islandske og norske forskere som studerer vulkanaktiviteten på øya. Marie har også en bror med posttraumatiske traumer, siden søskenparet mistet foreldre under tsunamien i Thailand. Haukur og Marie oppdager at en viktig sprekk i fjellet er i ferd med å utvide seg, på grunn av klimaendringer, og frykter at store deler av øya vil rase ut i tilfelle vulkanutbrudd – med en 50 meter høy tsunami som resultat.  De presenterer teorien for sin sjef, den erfarne, lokale geologen Alvaro (Jorge de Juan). Men i 2021 varslet Alvaro om et mulig ras og en tsunami som aldri inntraff. Vulkanutbruddet i Cumbre Vieja varte bare i tre måneder.  med daglige eksplosjoner, jordskjelv, lavaelver og gigantiske askeskyer. Derfor er Alvaro nå veldig motvillig til å rope «ulv, ulv» nok en gang. Og når han senere i serien roper ulv, er politikere og byråkrater skeptiske til å lytte. For en evakuering vil skade turistinntektene. 

Slik sett kan vi si denne norske katastrofefilmen bygger på Henrik Ibsens skuespill En folkefiende. Her oppdager en lege at badeanlegget byen lever av, er forurenset og skadelig for turister. Han vil at det skal stenges og fikses, men myndighetene lytter ikke på grunn av frykt for å miste turistinntekter. 

En av Ibsens største amerikanske fans, Steven Spielberg,  rappet dette plottet og bytta ut forurensa badeanlegg med en hai. Også i Haisommer nekter politikerne på ibsensk vis å lytte til en mulig trussel mot turister. Også i filmene Bølgen og Skjelvet har vi kvalifiserte forskere som høylytt roper alarm, og dumme byråkrater/politikere som ikke vil ta dem på alvor.

En liten del av serien foregår også hjemme i Utenriksdepartementet i Norge, hvor broren til den kvinnelige hovedpersonen, Jens Ulvdal spilt av Thorbjørn Harr, risikerer karrieren og trosser sine overordnende ved å varsle sin søster om faren for katastrofe – og forsøke å finne et trygt sted for dem å rømme til.   

Filmserien lærer oss blant annet at alle familiekonflkter ikke forsvinner i Syden, at vold kan oppstå når det er for mange som vil rømme ved hjelp av for få båter, og at det å sitte i fengsel når glødende lava nærmer seg ikke er en optimal overlevelsesstrategi.  

La Palmas svakhet er at den ikke bedre forklarer hvorfor vulkanutbruddet fører til en tsunami på 50 meter. Her er forfatteren Brian Clarke bedre i romanen Armageddon fra 2011, som jeg tidligere har anmeldt i Nye Nova.  

Bokas helt, professor Harry Barnes, frykter at oljeleting i Sidi Tarfu kan utløse et vulkanutbrudd på Las Palmas. Men oljeselskapet Berber Oil og Englands energiminister sørger for at han mister jobben. Dessverre får han rett.  Vulkanutbruddet fører til at 50000.0000000 tonn stein faller ned i vannet. Siden Kanariøyene er topper av fjell like høye som Himalaya, skaper så mange tonn stein – som faller så mange tusen meter ned mot havbunnen – en enorm bølge på 1500 fot (475 meter). Og mens bølger skapt av tsunamier går langs overflaten, går slike skredbølger i dybden – og blir derfor sterkere. Dessuten: Nede på havbunnen er store mengder metan lagret under trykk. En tsunami vil ikke påvirke disse, men det gjør en slik displacement-bølge. Så mye metan dreper ikke bare folk i sin opprinnelige form, men kan skape et enormt hav av ild hvis blandingen av oksygen og metan antennes.  Et slik ildhav kan suge oksygen ut av lungene på folk slik at de kveles, men også påvirke klimaet på lengre sikt. Forfatteren er flink til å antyde ulike miljøkonsekvenser.  Den amerikanske presidenten har i boka seks timer på å evakuere 70 millioner mennesker fra østkysten. 

Netflixserien sier riktignok mot slutten at tsunamien tar mange liv, men undervurderer nok konsekvensene, i motsetning til romanen Armageddon.  

Da jeg besøkte øya for noen år siden, forsøkte jeg å besøke vulkanen sammen med mer fanatiske vulkanturister – men vi ble stoppet et godt stykke fra krateret på grunn av økt vulkansk aktivitet. 

Hvor sannsynlig er så en slik vulkankatastrofe? Vel, Kanariøyenes institutt for vulkanologi og andre eksperter på området mener sjansen er liten. Vi får håpe de har rett. 

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist & redaktør, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *