
Nå som det nærmer seg jul, lesningens høysesong i de tusen hjem, minner vi om hjemlige nyutgivelser vi har omtalt eller vist til i løpet av vårt første år som levende nettmagasin. Norsk og skandinavisk fabelprosa gjør viltre byks mot stjernene!

Etter å ha lest antologien er inntrykket mitt at bidragsyterne har lykkes i å tegne et mangfoldig, nyansert og til tider dypt bilde av ondskap. Jeg fikk som oftest ikke mer sympati eller empati for ondskapens aktører, men historiene utfordrer forestillingen om et monotont, reaksjonært monster som liksom er underkastet en eller annen iboende og automatisk, utilgivelig og selvutslettende naturkraft inni seg.

Da det begynte å vokse små juletrær på armene hans, ble han mer nysgjerrig enn bekymret. Det hadde vært en lang jul, han hadde kanskje drukket litt mye også, og så var det den den kommersielle juleånden som presset seg ut. Det var sånn han tenkte. At julen måtte ut på et vis. Han tenkte ikke at den hadde begynt å vokse inni ham.