Tore forteller om eldre sf og fantasy: Hitlers marsianske angrep på Finnmark

Visitten fra verdensrommet ble utgitt av Cappelen i 1954, under forfatternavnet Frank Bennett. Forfatterens virkelige navn var Kristian Gleditsch.

Gleditsch arbeidet for den norske regjering i London under andre verdenskrig, var senere direktør i Norges geografiske oppmåling, og mange år aktiv i arbeiderbevegelsen. Han deltok i de venstrevridde Clarté- og Mot Dag-bevegelsene, og var også i en periode tilknyttet Norges Kommunistiske Parti. I flere år ledet hanArbeidernes aftenskole i Trondheim. Fra 1932 til 1936 var han salgssjef i Arbeidermagasinets forlag og medredaktør for Arbeidernes Leksikon. Under den spanske borgerkrigen var han sammen med sin kone Nini Haslund Gleditsch aktiv i Den norske hjelpekomité for Spania.

De første kapitlene i denne boka handler om fluefiske i Finnmark, med mange praktiske råd om fiskesteder og hvordan lage sluker. Det framstår som en skikkelig god dokumentarisk reisehåndbok. Men i kapittel 6 finner helten en rakett fra Mars. Det viser seg at Hitlers dobbeltgjenger døde i Berlin, mens diktatoren selv med kremen av tyske forskere dro til den røde planet og inngikk samarbeid med en hær av telepatiske, intelligente, tre meter lange marsianske maur med elektrovåpen – som faktisk alt hadde planlagt en invasjon av Jorden. Nå har de landet i Finnmark og Tibet for å erobre verden. 

Jeg skal ikke avsløre for mye av handlingen, men boka holdt meg våken flere netter på rad mens jeg – som de fleste andre av bokas lesere – grublet over hvorvidt samiske reinsoldater med isolerende gummistøvler og lange ljåer kunne overleve kampen mot de marsianske maurenes elektro-maskinpistoler og atomkraftmaskiner under Adolf Hitlers strategiske ledelse ved slaget om Kautokeino. Og hvem vil vinne tredje verdenskrig? For hvis Hitler og Mars vant, ville menneskeheten regelmessig ha måttet gi blod til marsianerne – som selvsagt foretrekker en blanding av blod og honning. Skolebarn vil også bli nødt til å gå over til det marsianske 12-tallssystemet – som passer bedre for marsianernes seks lemmer enn 10-tallssystemet. Og hvordan ville den norske skolen mestre en slik pedagogisk utfordring? Kanskje også du har ligget våken og grublet over lignende problemer?

Kristian Gleditsch har også skrevet mer politiske bøker under eget navn, som Skogsarbeidernes kamp (1932) og Foran en ny verdenskrig (sakprosa, 1935), pluss en del om NKP og borgerkrigen i Spania. Men også i Visitt fra verdensrommet er det en del politikk. Blant annet skildrer en tysk avhopper hvordan marsianerene hogde ned skogene sine og ødela miljøet for tekniske framskritt, akkurat som menneskene på Jorden driver med. Dette er med andre ord en science fiction-roman med et grønt syn på natur og miljø. Forfatteren advarer mot rovdrift på ressursene. 

Nå lurer du kanskje på logikken bak at Hitlers marsianske hær først angriper Norge og Tibet? Nazistene mente utrolig nok at samer og tibetanere kunne være det manglende mellomleddet mellom den ariske rase og de overlevende fra Atlantis. Før krigen sendte Hitler flere forskere til Tibet, som målte høyde, vekt og hodeomkrets, studerte gamle myter og så videre. Under okkupasjonen foregikk det tilsvarende utstrakt rasehistorisk forskning på samene, deres mytologi og historie. En samisk vits var den gang at en samisk familie besto av far, mor, barn, besteforeldre og minst en tysk sosialantropolog. Noen av disse forskerne har senere utgitt minner fra dette oppholdet. Flere av de tyske forskerne forsto snart at troen på samene som den ariske rases forfedre var tullball, men foretrakk varme sametelt i Finnmark framfor kalde skyttergraver ved Stalingrad, og dampende reingryte framfor frosne tyske stridsrasjoner. Jeg fant en gang en norsk billedbok fra 1944 hvor tyske fotografer fra denne forskergruppen detaljert dokumenterte samisk hverdagsliv – og angrer på at jeg ikke kjøpte den.  

Det kan kanskje virke merkelig at samiske reingjetere er de store heltene i krigen mot Hitler og marsmaurene? Men dette kommer av en nesten total mangel på interesse for samenes krigsinnsats i norske lærebøker. I Murmansk har man heldigvis hedret de samiske reinsoldatenes krigsinnsats med et eget monument. Reinsoldatene frakta ammunisjon og sårede, samt bergede flygere fra nedskutte fly. De samiske reinsoldatene deltok i kampene om Petsjenga, Nikel og Kirkenes. De var med da sovjetiske styrker frigjorde Nord-Norge. Mange av reinsoldatene som opererte i Norge overvintret i området der garnisonen i Sør-Varanger ligger.

I krigsårene ble titusen skadde soldater fraktet med rein. 17 000 tonn ammunisjon og militære forsyninger ble levert til fronten. Rein fraktet 8000 soldater til kampoppdrag. Mange av disse bak fiendens linjer.

Jeg minner til slutt om at Werner von Braun, den kjente tyske rakettforskeren og romfartspioneren, en gang sa at det eneste gale med V2-rakettene var at de landet i London og ikke på månen. Hans drøm var alltid å sende raketter til andre planeter. Etter verdenskrigen konkurrerte flere stormakter om de tyske rakettforskerne. USA og Sovjet vant. Som underdirektør i NASA fikk von Braun gleden av å se en av sine raketter lande på månen. Men selv om Werner von Braun sikkert ville sendt Hitler i en rakett til mars, ville han ikke klart det med datidens teknologi. 

Vil du lese denne boka, så finner du den gratis på bokhylla.no – hvor Nasjonalbiblioteket har digitalisert 300 000 norske bøker til privat bruk, deriblant et par av mine ungdomssynder.  

Tore G. Bareksten