Tore B. skriver om eldre sf: Nobelprisvinnerens dystopi om fascisme i USA

Av Tore G. Bareksten

 

Nye NOVA har nylig trykket Jack Londons skildring av fascisme i England som føljetong. Derfor fant jeg fram fra bokhylla Det kan ikke hende her utgitt på Gyldendal i 1936 og oversatt av selveste C.J. Hambro, redaktør i Morgenbladet, formann i Høyres sentralstyre, stortingspresident og ansvarlig for evakueringen av Stortinget 9. april 1945. 

It Can’t Happen Here er skrevet av Sinclair Lewis, som levde fra 1885-1951 og fikk Nobelprisen i 1930. Han er mest kjent som en av en de store amerikanske realistene, ved siden av Theodore Dreiser og Upton Sinclair. 

Denne dystopien skildrer hvordan en populistisk politiker, ved hjelp av en prest med flere tusen tilhengere og en dyktig reklameekspert, klarer å påvirke millioner gjennom å bruke massemedia på en helt ny måte – og til slutt bli valgt til president i USA.

Bokas hovedperson er redaktøren av en liten avis i en småby. Doremus Jessup er skeptisk til kommunismen, men enda mer til fascismen og valgkampen til romanens skurk, Berzelius «Buzz» Windrip. Windrip stiller som presidentkandidat blant annet mot Roosevelt. Buzz stiller til valg med et program på 15 punkter, blant annet:

  • Alle familier skal få 5000 dollar i året
  • Alle kvinner skal forlate sine mannlige yrker og vende tilbake til sin rettmessige plass i hjemmet
  • Høyesterett skal miste muligheten til å overprøve president. (Det samme går Netanyahu i Israel inn for)
  • Fagforeninger skal gjøres til regjeringsinstitutter, og i siste instans styres av presidenten. 
  • Alle negre skal fratas stemmeretten, ikke ha offentlige verv eller praktisere som jurister, leger eller lærere. Alle som har minst 1/16 farvet blod skal regnes som negre. 

(Her overdriver nok Sinclair Lewis litt. Det vanlige i USA var at alle som hadde 1/8 dels blod ble regnet som negre. Såkalte oktoroner hadde en neger-oldefar eller -oldemor. Dette overrasket faktisk tyske raseforskere som besøkte USA i slutten av 30-åra, fordi nazistene regnet alle som bare hadde 1/8 jødisk blod som ariske. Pussig nok ble Hitler av en journalist beskyldt for å være 1/8 jøde. En av hans oldemødre tjenestegjorde hos den rike jødiske bankfamilien Rotschild og ble sendt gravid hjem med en stor pengesum. Dessverre forsvant både journalisten og kildene hans, og selv om SS etterforsket saken for politiet, ble han merkelig nok aldri funnet.) 

Windrip vinner valget, og da kongressen motsetter seg hans vedtak, setter han representantene i beskyttende varetekt.

De arbeidsledige, som drømte om 5000 dollar i støtte, blir i stedet samlet i arbeidsleir og leid billig ut til storindustrien. Alle streiker blir selvsagt forbudt. Det eneste tillatte partiet blir «Det amerikanske korporative stats- og patriotiske parti». Ideen om den korporative stat har forfatteren hentet fra Mussolinis Italia. Men boka er også inspirert av hendelser i Tyskland. Presidenten oppretter en bevæpnet milits på flere hundretusen frivillige, som får våpen fra forsvaret. Disse minuttmennene er nok inspirert av Tysklands brunskjorter i SA, og opptrer like bøllete mot politiske motstandere – som ofte havner i fangeleire, akkurat som i Hitler-Tyskland.   

Akkurat som i Tyskland skjer det omveltninger i ledelsen. Mange av dem som hjalp den store leder til makten, forsvinner etter hvert. I Tyskland var brødrene Strasser med på å hjelpe Hitler til makten. Gregor Strasser var den nest mektigste i det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet og leder av partiets nasjonal-bolsjevikiske fløy. Da Hitler trengte støtte fra storkapitalen, ble han og broren fjernet. For å få støtte fra forsvaret, hengte Hitler lederen for SA opp på en kjøttkrok i 1934, og erstattet SA med SS. I romanen er det radiopresten som hjalp Buzz til makten, som forsvinner først. Han legges inn på en psykiatrisk anstalt. Men i motsetning til i Tyskland blir også presidenten utsatt for et kupp, som etterfølges av enda et. Samtidig vokser en motstandsbevegelse fram. Denne preges av den samme sterke mistilliten mellom kommunister, sosialdemokrater og konservative som hjalp Hitler til makten i Tyskland – men det får du lese mer om selv. 

Hovedpersonen engasjerer seg selvsagt i den illegale pressen. Og mye av det som skrives om hvordan disse ulovlige avisene spres, passer som hånd i hanske med de metodene som senere ble brukt i Norge under okkupasjonen, blant annet av unge Erik Bye. Uten at jeg av den grunn skal si at denne science fiction-romanen faktisk ble brukt som en håndbok i illegalt arbeid i Norge, hørte jeg faktisk boka bli nevnt på NRK for en 4-5 år siden – i et program som bragte dokumentarintervjuer med deltagerne i den norske motstandsbevegelsen. Og man skal slett ikke se bort fra at beleste intellektuelle som Nordahl Grieg, Sigrid Undset og Arnulf Øverland fikk styrket sin skepsis til utviklingen i Tyskland før andre verdenskrig takket være nobelprisvinnerens Det kan ikke hende her.

Boka ble som sagt oversatt og utgitt til norsk alt i 1936, året etter at den kom ut og ble sett på som en av flere bøker som advarte mot hva fascismen kunne utvikle seg til. For da Sinclair Lewis skrev boka i 1934-35 tok han selvsagt utgangspunkt i det som alt hadde skjedd i Tyskland og Italia, og forsøkte å spå hvordan fascismen i disse landa kunne utvikle seg videre, samt hva som ville skjedd hvis disse prinsippene ble overført til USA. I stor grad synes jeg han klarer å forutsi utviklingen av undertrykkelsessystemet i Tyskland og Italia.

I dag kan boka kanskje sees som en advarsel mot president Trump, som også bruker media og kristne predikanter for å vinne velgere. 

En mer kjent bok om hvordan USA kan bli fascistisk er nok Philip Roths The Plot against America fra 2004. Her klarer flyverhelten Charles A. Lindbergh å vinne over Franklin Roosevelt i presidentvalget i 1940 og inngår en samarbeidsavtale med Hitler – som skaper god grunn til frykt blant landets jødiske familier. Dessuten skal avtalen sørge for at USA ikke deltar i andre verdenskrig.  Vi blir både i boka og filmserien godt kjent med en spesiell jødisk arbeiderklassefamilie i New Jersey. 

Noen har kanskje sett denne tv-serien fra 2020?  

Serieskaperne David Simon og Ed Burns er best kjent krim tv-serien The Wire. 

Historikere er enige om at det faktisk fantes republikanske senatorer den gang som ba Lindbergh stille mot Roosevelt, men det ble det ikke noe av. Lindbergh ville konsentrere seg om å være talsmann for America First-bevegelsen, som mente USA burde fokusere på seg selv og ikke sende soldater til andre land. Gruppen hadde 800 000 medlemmer i 450 avdelinger og gjorde slagordet «America First» populært. Mye av gruppens retorikk var antisemittisk og pro-fascistisk, men gruppen hadde en variert medlemsmasse. Denne versjonen av America First ble oppløst etter angrepet på Pearl Harbour, men er opprettet på nytt som en forening for hvite nasjonalister innen det republikanske partiet. Gruppen preges i dag av frykt for at hvite, engelsktalende skal bli en minoritet i USA, slik de allerede har blitt overfor fargede latinoer, afro-amerikanere og asia-amerikanere i for eksempel California.  

Donald Trump er også inspirert av America First-bevegelsen, og er nok – som Lindbergh – mer isolasjonistisk enn president Biden. Etter at Trump ble valgt til president, ble Amerika først en offisiell utenrikspolitisk doktrine for Donald Trumps regjering. Trump brukte også slagordet «America First» i sin innsettelsestale 20. januar 2017. 

Tilbake til Sinclair Lewis. Flere av romanene hans har satiriske skildringer av amerikanske samfunnsforhold, livsform og tenkesett, bl.a. Main Street, Babbitt (1922), It Can’t Happen Here (1935), og Kingsblood Royal (1947). Gyldendalutgaven av sistnevnte, fra 1949, het Av kongelig blod. Denne boka handler om en Carl I. Hagen-type som forakter negre og jøder, og innbiller seg at han må ha kongelig blod i årene. Men slektsforskning viser at han istedenfor å være ætling av det engelske kongehus har negerblod i slekta. Dette gjør at han blir nysgjerrig på åssen disse jævla svartskallene i virkeligheten er. Han tar klønete kontakt, oppdager at det finnes skikkelige folk blant dem også, og får seg et sjokk over sine gamle venner og naboers reaksjoner når det kommer fram at han er 32-dels neger. Han mister selvsagt sin gamle jobb, og barna hans blir mobbet på skolen for å være 1764.-grads neger. 

Det finnes få bøker som bedre driter ut rasisme bedre enn denne. Derfor er Kingsbloods Royal en av Ku Klux Klans mest brente bøker. Så vennligst ikke fortell noen i den norske avdelingen på Sørlandet at jeg har den på norsk i kjelleren. Jeg tviler på at min anseelse blant naboene i Politiets Selvbyggerlag Nr. 6 vil stige ved synet av frådende idioter i hvite hettekapper som desperate slår hverandre i hodet med brennende kors på plenen foran huset mit,t i kampen om å få lov til å brenne et av få gjenværende oversatte eksemplar på norsk jord.

 

P.S. 

Visste du at dette med brennende kors opprinnelig er en skotsk klangreie? Når en klan skulle samle folka sine til kamp mot andre klaner eller engelskmenn, red de rundt med et brent kors for å mobilisere til krig mot erkefienden. 

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist & redaktør, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

  4 kommentarer til “Tore B. skriver om eldre sf: Nobelprisvinnerens dystopi om fascisme i USA

  1. Både artig og informativt. Takk for at du tok deg tid til å skrive denne teksten.

  2. Veldig interessante koblinger mellom den tiden bøkene ble skrevet både i og for, og vår egen samtid.

  3. De første som tok i bruk slagordet America First var faktisk Ku Klux Klan. Slagordet er både inngravert på medlemsringen, men ble også brukt som parole i ulike demonstrasjoner. Flere av bøkene om klanen inneholder fotografier som viser parolen. Et folk. En religion. En nasjon. America First.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *