Jeg er i grunn ganske lite glad i serier laget for TV og streaming. Til nød kan jeg se en film dersom jeg vil legge fra meg boka jeg holder på med. Jeg mener liksom at om en visuell historie ikke kan fortelles ferdig i løpet av et par timer, så er den ikke verdt å fortelle. Unntaket er imidlertid animerte serier, som jeg mener har en holdbarhet som live-action ikke kan konkurrere med. South Park, Rick & Morty, BoJack Horseman– ja takk!
Den siste serien jeg så er Primal. Serien er laget av Genndy Tartakovsky, som er slettes ingen nybegynner innen animasjon. Fra før har han blant annet Samurai Jack på samvittigheten. Primal er derimot en serie beregnet på voksne, og du verden for en verden Tartakovsky gir oss!
Rå, blodig biff
Serien handler om en mann som nok er neandertaler, som blir venn med noe som minner om en T-rex, etter at de to, til tross for sine mange ulikheter, knytter et bånd gjennom en tragisk, men felles skjebne. De jakter og overlever i en verden som er rå og utilgivelig. Nettopp verdensbyggingen er en av Primals store styrker. Dette er en fantastisk, men også hensynsløs og tøff verden der bare de sterke overlever, og svakhet straffes hardt. Verdenene til Conan Barbaren og Judge Dredd, samt. filmer som 10 000 BC, bærer visse likheter til verdenen der Primal finner sted.
Silence is gold
Noe jeg virkelig elsker med serien er at den har minimalt med verbal kommunikasjon, men i stedet belager seg på visuell historiefortelling. Til tross for fraværet av dialog, klarer serien å kommunisere alt fra følelser til avanserte kognitive prosesser, i tillegg til å få meg til å undre over store temaer, som: Evolusjon, møter med det fremmede, sivilisasjoners natur, maktunderkastelse.
Fort gjort
Å se Primal er også et relativt kort affære. Foreløpig er det bare lansert to sesonger, og protagonistens fortelling fullføres innen de to sesongene. Tartakovsky har uttalt at herfra kommer serien til å ta form som antologier. Det betyr at man trenger ikke være redd for eksempel for å måtte lure på åssen det går, eller å måtte forplikte seg til uendelige fremtidige sesonger.
Animasjonen
Til slutt, vil jeg også nevne at animasjonen treffer blink. Den er relativt enkel sammenliknet med mye av det som går på Netlix og andre strømmetjenester. Faktisk, i blant minner Primal sine visuelle uttrykk om veldig enkle flash-animasjoner laget i en fei for YouTube av amatører. Men at det er relativt enkelt betyr ikke at det er dårlig. Personlig ser jeg en del visuelle likheter mellom Primal og de animerte fantasi og science-fiction animasjonsfilmene som regjerte på tidlig 80-tallet, tenk filmer som Heavy Metal og Fire and Ice.
I det store og hele kan jeg ikke annet enn å anbefale å hive seg over denne lille godbiten av en serie. Det kommer du ikke til å angre.
Emil Flakk
Fin anmeldelse!
Takk takk 🙂