Her om dagen slapp vi Ola Bogs dikt «Menneskesyn 2025» som en hilsen inn i det nye året. Til nyttårshilsenen hører også kometens haleheng, dvs. en ekstra-tekst fra Ola Bog med ønsker om lykke og ansvar for framtida.
2025 er over oss, framtida er her igjen. Ola Bog dikter for menneskene.
Vi får endelig vite hvorfor apene i tidligere Oz-filmer har vinger. Og hvorfor Elton John synger «Goodbye Yellow Brick Road» i sin Oz-inspirerte hit. Tore G. Bareksten anmelder Oz-musikalen Wicked.
«En onsdag, midt i uka, midt i livet, midt i stua til Oda, dukket det plutselig opp en planet. Den bare hang der, halvveis over stuebordet, halvveis over det småslitne Ikea-teppet, der hang den bare, midt i løse luften, midt mellom sofaen og TV-en på veggen.» Ny novelle av Lars Schwed Nygård.
I Patrik Sahlstrøms lesning av Michael Moorcock er vi nå kommet til bokserien Dancers at the End of Time. «Trolig den beste absurde romantiske forviklingskomedie som er skrevet.»
En engel og en djevel satt på hver sin side av den lille bekken og fisket. Ny novelle av Henrik Aareskjold med et gledens evangelium.
Tore Bareksten har sett den siste filmen fra Tolkiens Midgard-univers.
Forfatter og stabil bidragsyter til Nye NOVA, Patrik Sahlstrøm, gir seg i kast med den engelske tungvekteren Michael Moorcocks verker. Her er den andre bokanmeldelsen i serien.
Hun hører en stemme inne i hodet: «Enheten Undolf søker å koble seg til internenheten din. Tillat eller avslå.»
Novelle fra fersk bidragsyter til Nye NOVA.
