«Den fantastiske virkelighed», fransk-belgisk sideblikk på myter, uforklarlige mystiske hendelser og luftige teorier .…

av Odd Eriksen

Mine kommentarer bygger på tre bøker som egentlig er en essaysamling i tre deler. Bok 1, 2 og 3  i denne omtalen er alle danske utgivelser fra 1963, 1971 og 1970. De finnes kanskje tilgjengelig på norsk fra 1977, oversatt av Kjell Risvik, første gang utgitt i Norge på Gyldendals Fakkelbøker. Tilgjengelig online under navnet Fortiden som forsvant: Jeg tror dette bare omfatter Bok 2.

Eller man kan prøve å bestille dem fra danske antikvariater. 

Om forfatterne:

Louis Pauwels ble født i 1920 og døde i 1997. Han var sjefsredaktør, fjernsynsprodusent og bl.a. forfatter av to psykologisk-surrealistiske romaner.

Jaques Bergier;  født Yakov Mikhailovich Berger 8. august 1912 i Odessa, død 23. november 1978 i Paris,. Han var kjemiker og atomfysiker, og kjent som initiativtaker til bruk av tungtvann i reaktorteknikken og som oppdager av  poloniumsyntesen og med i den franske motstandsbevegelsen.

Utgangspunktet for de to forfatterne er  «Vi tror ikke alt, men vi tror at alt bør undersøkes».

Hva handler egentlig denne essaysamlingen om?

En gang på 1970-tallet fikk jeg tak i de tre bøkene med en gjennomgang av det fantastiske i verdens mangfold av tanker om uforklarlige hendelser og mer eller mindre umulige teorier og myter. Hodet mitt var ellers på den tiden fylt med lettere anarkistisk og relativt trist tankegods om samfunnets utvikling. Diskusjoner var preget av skråsikkerhet på mange kanter. Det var en lettelse å komme over disse tre bøkene som bød på en kritisk gjennomgang og analyse av alt fra konspirasjonsteorier og filosofipolitiske krumspring, til mer eller mindre religiøse myter. De åpnet en dør inn til en side ved verden som jeg trodde jeg hadde lagt bak meg i barndommen,  sammen med fortellinger som Niels Holgerssons forunderlige reise eller Den lille prinsen, nemlig  den vidåpne innstillingen til en virkelighet der nesten ingenting er umulig. 

Jeg klarer ikke å omtale alle sidesprangene  de to forfatterne gjør med det fantastiske i verdens mangfold av uforklarlighet, men trekker fram noen eksempler som kanskje kan gjøre dere nysgjerrige på bøkene og gi dere lyst til å lese mer. Det er umulig å yte denne samlingen rettferdighet i en kort kommentar, fordi den er så innholdsrik og assosiativ. Forfatterne poengterer at de ikke vil lede folk til okkultisme eller en magisk forståelse av samfunnet. De preker ikke en ny religion, men sier de tror på intelligensen.

I den første boka skriver de om en rekke kulturelle og filosofiske problemstillinger knyttet til samfunns- og kulturdebatten i det forrige århundret. I bokas forord forteller Pauwels om forholdet til sin far, sine møter med datidens kulturpersoner;  særlig om sin tid sammen med Gurdjieff, en alternativ religiøs lederskikkelse og alkymist med en rekke intellektuelle følgere. Pauwels trakk seg etter hvert  ut av denne kretsen og møtte Bergier, som viste seg å være en god og svært kunnskapsrik samarbeidspartner. De brukte fem år på det tredelte essayprosjektet, og Pauwels skriver at de ønsket å lage «Den fantastiske realismens skole». Boka er inngangsporten til å forstå deres tanker om hvordan vitenskap, filosofi og samfunnsutvikling drives framover i en stadig bevegelig og uforutsigbar prosess. Pauwels skriver videre at 

Denne bog er ikke nogen roman., selv om hensikten med den nok kan forekomme romanagtig. Den hører ikke til genren science fiction, selv om myter, der hører hjemme i denne genre, strejfes i den. Den er ikke en samling av besynderlige kendsgerninger, selv om «det Besynderliges engel» finner seg til rette mellom dens blade. Den er heller ikke et vitenskapelig bidrag eller et medium for en ukendt lære, et vitnesbyrd, en dokumentasjon eller en fabulering. Den er en af og til eventyraktig, af og til nøktern beretning om en første reise i endnu kun lidt udforskede områder af erkendelsen. 

I den første boka skriver de to også om folk som har vært forut for sin tid. De nevner bl.a. Reichenbach som beskriver den naturlige radioaktivitet, Langley, Zeppelin og Ganswindt, med sine tanker om flymaskiner, og HG Wells med sine fantasier om mulige vitenskapelig nyvinninger. De ble alle vanæret og frakjent enhver intelligens av sin tid. Senere i boka viser de hvordan nye oppdagelser gjorde skeptikernes spådommer til skamme og flyttet grensene for hva som var mulig. De stiller spørsmål om hvordan så mye kunnskap fra lang tid tilbake kan glemmes bort i bibliotek over hele verden, slik at vi i vår historieløshet mister muligheter til å la vitenskap og oppdagelser  stå på «tidligere kjempers skuldre». Denne delen av prosjektet er svært detaljert om vitenskapelige og kulturelle diskusjoner, både tidligere og i samtiden og bidrar til å plassere forfatterne inn i en slags erkjennelsesmessig sammenheng. De bringer f.eks. videre en historie fra en amerikansk antropolog, Loren Eiseley, som eksempel på hvordan det uventede og tilsynelatende uforståelige kan åpne for nye forståelser av hittil uforklarlige hendelser:

Ravnen

At møde den annen verden er ikke udelukkende noget innbildt. Det kan hende både mennesker og dyr. Af og til forskyder grændserne sig eller filtreres inn i hinanden. Man skal bare være der netop  i det øjeblik. Jeg har set det hende en ravn. Den bor i nærheden af mig. Jeg har aldrig gjort den noget som helst ondt, men den passer på å holde sig oppe i toppen af trærne, flyve højt og undgå mennesker. Dens verden begynder der , hvor mit svage syn må standse. En morgen skete det imidlertid at hele egnen var hyllet i en usædvanlig tæt tåge, og jeg måtte famle mig frem til stationen. Pludselig dukkede to vældige, sorte vinger op i høide med mine øjne og foran dem et  mægtig næb; synet fór forbi som et lyn, udtstødende et rædselsskrig, der var så frygteligt at jeg håber  jeg aldrig mer skal høre noget lignende.

Han forklarer videre at når ravnen får øye på ham etter dette, så utstøter den små skrik, og i disse skrikene blir vi var utryggheten hos en sjel som har fått sitt verdensbilde forstyrret:

Ravnen troede den fløj i sin sædvanlige højde og hadde pludselig sæt et uhyggeligt syn som for den måtte  stride mot naturens love. Den havde set et menneske der gik i luften, midt i ravnernes verden. Den hadde opplevet en manifestation af det der må forekomme en ravn mest besynderligt af alt:  et flyvende menneske … Den er ikke mer en ravn som de andre og bliver det heller aldrig … 

Eiseley oppsummerer hendelsen og sier at grensen mellom ravnens verden og hans hadde forskjøvet seg på grunn av tåken. Denne historien drar oss mot det faktum at det vi tilsynelatende vet og opplever, ikke engang alltid er den virkeligheten vi tror vi ser. Mot  slutten av bok nummer én presenterer de Arthur C.  Clarkes novelle «De ni milliarder navn på Gud», for å gi oss mulighet til å trekke pusten.

Kapitlene har hovedoverskriftene: Den svundne fremtid – Komplottet i fullt dagslys – Alkymien som eksempel – Forsvundne kulturer

EKSEMPEL PÅ BØKENES OPPBYGGING:

Den andre boka løfter fram hendelser i form av en rekke lengre historier om mennesker som har eller mener å ha opplevd  møte med det fantastiske: fysisk eller åndelig. Det kan også dreie seg om tanker som kommer til syne i litteratur eller annen skapende virksomhet. Forfatterne viser oss disse menneskenes ulike perspektiver, og vil med dette drøfte hva slags mulig rolle hendelser og tanker som skapes i møtene med en fantastisk verden, spiller i utviklingen av ulike syn på  eksistens og endelikt.

Eksempel på en slik historie er en fortelling om dannelsen av Leibowitsbrødrenes kloster i en science fictionroman skrevet av Walter M. Miller. De bringer også fram korte bilder av pussige sammentreff, f.eks. at den unge Napoleon avsluttet en stil i en skrivebok med ordene «St. Helena, en stille ø». De beskriver hvordan både Freud og Einstein startet prosessen mot en ny forståelse av verden og vårt indre med å arbeide med fantasien. De skapte først ideene i sitt indre og gjorde dem deretter virkelige for oss å erfare. Poenget med dette synes å være at vi må være årvåkne for hendelser og signaler også på andre områder enn de rent faktiske for å kanskje kunne forutse eller forstå de besynderlige sidene ved vår verdens utvikling. 

Derfor ser de forbi den ytre staffasjen når de skal vise oss grunnlaget for nazismen og de avskyelige hendelsene som fant sted i nazismens navn, midt i det siviliserte Europa. Hva var det tankegodset som lå bak Hitlers og de andre nazitoppenes forsøk på å omskape verden i sitt bilde? Vi får presentert en forfatter ved navn Arthur Machen, født i 1863 i Wales. Han skapte grunnlaget for en hemmelig engelsk orden, og var særlig opptatt av å beskrive «det Onde» på en måte som i ettertid kan være et bidrag for å forstå nazismens vesen. Han var selv svært høyreorientert og støttet Franco i den spanske borgerkrigen. Som forfatter var han  mest kjent for sine horror stories og litteratur innenfor sjangre som fantasy eller weird fiction. Han er kanskje mest kjent for novellen «The great god Pan», som har inspirert mange senere sf-forfattere. Her maner Machen fram en fjern hedensk verden som ennå ikke har gått helt til grunne, men lever videre i det skjulte. Han skrev også boka The Bowmen som har en viss tilknytning til de såkalte englene fra Mons, og som mange ville si var mer sannhet enn fiksjon, selv om Machen benektet det på det sterkeste.

Bok nummer to omhandler videre forfatternes undersøkelser av det mytiske og mørke tankespinnet som følger fanene til nazistene. De to forfatterne mener at for å kunne knuse denne bevegelsens ondskapsmarsj for alltid, så er det nødvendig å slippe lys inn i de mørke krokene der nazismen holder seg med hemmelige selskap og graver seg ned i filosofi som går i det ondes tjeneste. De mener at Hitlers historie og et moderne folks skjebne ikke kan beskrives fullt ut med ord som vrangforestillinger og djevelbesettelse. Den tidligere nazitilhengeren,  forfatteren og politikeren Hermann Rauschning skriver at «Nationalsocialismen» er det 20. århundrets St. Veitsdans. Dens dybeste rødder findes i skjulte egne». Våre to forfattere har tatt oppdraget med å finne disse skjulte egnene. 

Veien videre ble undersøkelsene av noen hemmelige selskap, som kunne ha skjult påvirkning på samfunn i Europa. Et av disse var «The golden dawn», som var sterkt påvirket av «Rosenkreutzerne». Både Machen og forfatteren Bram Stoker var medlemmer i «The golden dawn». I innledningen til sin novelle «Tales of Horror and the Supernatural», som er med i denne boka, gir Machen oss  noen dypere spor mot en forklaring av nazismens grunnlag, som avviker fra det alminnelige. Dette er innviklet og komplisert lesestoff. Forfatterne trekker en linje fra de moderne Rosenkreuzerne, The Golden Dawn, det tyske Vrilselskap som fører oss til Thulegruppen (hvor vi finner Haushofer, Hess og Hitler), og til det mektige og velorganiserte Theosofiske Selskap.

Etter hvert dukker den såkalte profeten Hanns Hørbiger opp på scenen, med sin doktrine om Verdens-isen. Hørbiger gikk til frontalangrep på vitenskapen og stilte sine teorier til rådighet for nazi-bevegelsen. Boka avlegger også en visitt til Atlantis, Jordens fire måner, noen tibetanske munker og Syndefloden. Boka viser nå hvordan uvitenskapelige konspirasjonsteorier og hemmelige selskapers flyvende tanker om verdens opprinnelse og undergang, kan få fotfeste i politiske miljø, og dermed virke inn på avgjørende valg i politikken. Denne tanken er vel kanskje heller ikke helt fremmed i dagens noe kaotiske verden. Religionsortodoksi, kvasivitenskap og karakterbrister inngår vel også nå til en viss grad i storpolitikkens referanseramme.

Kapitlene i bok 2  har én hovedoverskrift: Noen år i det absolutte andetsted _ 

Den tredje delen av prosjektet starter i Bok 2, og handler innledningsvis om å vende blikket mot universet, men også mot vårt indre og parapsykologien. Begge steder har ukjente sider som mennesket forsøker å erobre. Harlow  Shapley siteres på at det sannsynligvis kan finnes 10 til 15 millioner planeter som kan likne Jorden bare i vår Melkevei. Boka diskuterer vår planets plass i universet og bringer en rekke kilder som understøtter tanken om at vi kanskje ikke er alene. Når det gjelder vårt indre, viser de hvordan skribenter har forutsett hendelser og vitenskapen har utforsket den menneskelige hjerne i en gradvis utvikling mot det digitaliserte samfunnet vi ser i dag.

Et eksempel på forutsigelser er science fictionforfatteren Morgan Robertson. Han beskrev i 1898 et kjempeforlis der det oppdiktede skipet var på 75 000 tonn, var 800 fot langt og hadde 3000 passasjerer om bord. Det støtte på et isfjell en aprilnatt i tett tåke og sank. Skipet het Titan.  Titanic  sank på samme måten en aprilnatt i 1908. Skipet var på 66000 ton, var 828,5 fot langt og hadde 2207 passasjerer om bord. 

De to forfatterne  legger på bordet at mye tyder på at det kan finnes en menneskelig tilstand som skiller seg fra både å være våken eller sove, en individuell arena for  bearbeiding av informasjon, ideer og tanker som gjøres klare for materialisering i det våkne samfunnet. De bringer også fortellingen om Edgar Cayce som døde i 1945. Han drev med diagnostisering og helbredelse i store deler av sitt liv, med utgangspunkt i en tilstand av en slags tranceliknende hypnose.

Boka henter også fram Rudjer Boscovitch fra  Dubrovnik, født i 1711. Han beskrives som en «ånd fra det 20. århundret som er tvunget til å arbejde i det 18.». Han har forutbeskrevet en rekke vitenskapelig oppdagelser og oppfinnelser. Forfatterne avslutter Bok 2 med den såkalte mutasjonsteorien og diskuterer spørsmålet om menneskelige mutanter finnes.

Den tredje boka er litt annerledes. Kapitlene er uten stikkord og framstår mer som en essaysamling, der det er Bergier som griper til pennen. Men først vender Pauwels blikket mot renessansen, og dens rolle i utviklingen av vitenskapen og filosofien.

Bergier beskriver menneskenes forsøk på  å etablere kontakt med andre livsformer i Universet og om det kan finnes en «anti-verden» hinsides vår verden. Så går han over til å redegjøre for parapsykologisk forskning i USSR. Han gjør et sprang videre og stiller spørsmålet om det finnes ikke-jordiske intelligente vesener, og har med en rekke historier om erfaringer som kan være relevante for å finne ut mer om dette. 

Vi kan videre lese om elektronhjernens historie. Dette er et interessant tilbakeblikk på det som gikk foran og ble til vår digitaliserte hverdag i 2025. Bergier tar også for seg materiens former: fast,  flytende og gassformet. Han spør om det finnes en fjerde form, nemlig plasma..

Bergier redegjør også for sitt syn på genetisk forskning i hans tid og i fremtiden og kommer inn på den såkalte Thaliomid-affæren, og forsøkene på å utvikle syntetisk liv. 

Mot slutten av boka forsøker Bergier å beskrive sitt bilde av livet i det mye omtalte året 1984. Han sier at Orwell med sikkerhet tar feil. Livet som forberedes i laboratoriene er helt annerledes en det nådeløse diktaturet fra hans roman. 

Bergier peker på elektrisitetens betydning, slaget om tilgangen til vann og våre tildelte fødsels- og personnummer til bruk for tildeling av midler og som redskap for kontroll og personsøking. Han beskriver bankkortet (i 1970), og tror at ombudsmenn vil forsvare individenes rettigheter. Bergier tror at det i 1984 er  fred mellom kommunisme og kapitalisme, og at menneskene snur oppmerksomheten mot sitt eget indre, heller enn å bekymre seg for verdenssituasjonen. De vil være opptatt av kampen for udødelighet og kontroll over egen helse. Bergier var nok en fremtidsoptimist,  men hans tanker framstår som nært knyttet til en realistisk ekstrapolering av vitenskapens muligheter, bortsett fra at han glemmer hvor moralsk skrøpelige og tildels griske menneskene ofte er på egne vegne.

Den siste setningen i den tredje boka kommer etter en gjennomgang av nye muligheter innenfor celleforskningen: Han skriver: «Det findes ingen grænser for den slags drømmerier, endog de mest afsindige drømme er tilladte»

Jeg vil sterkt anbefale dette bokprosjektet til vitebegjærlige og tålmodige lesere, med god tid og en positiv holdning til detaljerte og mangfoldige innspill til det meste mellom himmel og jord. Din verden blir ikke den samme etter at du har lest bøkene. 

KILDER: Jeg har bare brukt wikipedia for å vise at enkeltpersonene jeg nevner fra bøkene faktisk har eksistert.

Bokinfo:
Bok 1: Utgitt først i 1960, min versjon utgitt i 1963, på Borgens forlag, dansk språk
Bok 2: Utgitt først i 1960: Min versjon utgitt  i 1971, på Borgens billigbøker.
ISBN: 8741839153, dansk språk
Bok 3: Utgitt i 1970, på Strubes forlag, dansk språk

På norsk: «Den fantastiske virkelighet», 1977, Gyldendal forlag, oversatt av Kjell Risvik. 180 sider    ISBN: 8205104344