Science fiction-sjangeren strekker forestillingsevnen, streber mot å åpne leserens øyne for uante muligheter og svimlende perspektiv.
Sf-forfattere vil derfor typisk være interessert i hva som foregår i tida: i teknologiens sprang og medrivende utvikling, og i samfunnets hyperaktuelle problemstillinger (?).
Men klokskap er noe annet og mer enn «å henge med i tida», (vel?). Forbindelseslinjene til tidligere tiders måter å være menneske på, til forestillingenes opphav og til samfunnets svundne korsveier, er et vel så viktig bakteppe for fabuleringsevnen som gir seg til uttrykk i (god) sf. For hvordan se dagens hyperaktuelle problemstillinger klart, om ikke ved avstandens og de lange linjers oversikt? (Hvordan skille snørr fra bart om du står med forstørrelsesglasset helt oppi nesa?). Nå har den modne sf-litteraturen vært med oss i om lag et århundre (?), og man kan spørre seg hva som utgjør sf’s misjon i dag.
Ta meg (redaktøren) som eksempel: Da jeg først oppdaget science fiction – gjennom Bing & Bringsværd (og etter hvert naturligvis Nova-bøkene med mere ) i barndommen – sprengte disse litterære opplevelsene meg ut av mitt gode skinn. Altså: rokket ved tilværelsens tilvante ståsted, rykket meg opp av støvlene og slynget meg ut av det trygge skomakerrede. (God) science fiction stiller forstyrrende spørsmål om hva det vil si å eie en bevissthet, hva det vil si å være (u)fri, hvor vid eller begrenset et menneskes horisont egentlig er, hva vi kan (eller tvert imot ikke i det hele tatt kan) regne med å basere vår framtid på …
På sitt beste kan sjangeren fortsatt ta temperaturen på tidsånden – og stille utviklingen til veggs. Science fiction kan samtidig inspirere til fornyet nysgjerrighet overfor verdens muligheter – alternative visjoner som ikke må dikteres av maktbrynde og pengebegjær (vel?!). Men idag ser det snarere ut til at stormannsgale fantasterier kjent fra klassisk sf, virkeliggjøres ukritisk på alle kanter. Nevrolinker, kunstig intelligens, drapsroboter og den totale overvåkning: Advarslene fra klassisk sf anvendes som manualer av samfunnstoppene, mens menneskelig frihet svinner til et vakkert fortidsbilde (?).
Ny serie
I en ny serie vil Nye Nova (ved redaktøren) anbefale noen lett tilgjengelige innfartsårer til science fiction fra noen tiår tilbake, dengang språkmodeller og oversettelsesprogram fortsatt var ville påfunn på linje med å vekke opp de døde eller å foreta en reise i tid. Fra dengang science fiction var «ren fantasi», og (ved sin (befriende) såkalte «manglende realisme») langt på vei en uglesett sjanger blant kulturkoryfeer. I første omgang vil serien hente fram perler innen film- og TV-mediet – som samtidig kan vise veien videre til umistelig klassisk sf-litteratur i bokformat. (Bøkene vender vi ellers tilbake til så ofte vi kan!)
Etter redaktørens (min) mening besitter disse innfartsårene stadig den befriende kraft som kjennetegner sf-sjangeren på sitt beste.
Bing & Bringsværd hos NRK
Først ut blir – naturligvis – Bing & Bringsværds uforliknelige NRK-katalog. Med sine mange antologier og egne bøker, men også gjennom TV- og radiomediet, ga Bing & Bringsværd fra slutten av 60-tallet legitimitet til science fiction som en «seriøs sjanger» i Norge.
Herved anbefalt:
1) Science fiction-serie fra 1970-71
I tillegg til tre episoder der B&B presenterer sf, fimatiserte NRK, med B&B, fem noveller fra angloamerikansk sf. Gjenkjennelige norske skuespillere opptrer i fortellinger av Ray Bradbury, William Tenn, John Collier og Bob Tucker.
https://tv.nrk.no/serie/science-fiction
2) Blindpassasjer (1978)
Redaktøren er svak for formspråket i film- og TV-produksjoner fra 1970-tallet, ikke minst fra filmverdenens periferi (som Norge). Denne mini-serien er en av radarparet B&Bs allermest verdsatte samarbeid (og omtalt i Nye Nova tidligere, se under)
https://tv.nrk.no/serie/blindpassasjer
3) Ta den ring (1982)
Miniserien Ta den ring har fornyet aktualitet i dagens konspirasjonsteoretiske kulturlandskap.
https://tv.nrk.no/serie/ta-den-ring
4) Gagarin (1991)
Romfartsopera med musikk av Håkon Berge. Basert på en historie fra virkeligheten.
https://tv.nrk.no/program/FMUS00006090
5) Detektimen
Selv om dette ikke er science fiction, plikter man på en slik liste å gjøre oppmerksom på «den første detektimen», Helmer og Sigurdsson. Halvparten av episodene, inkludert første sesong (legendariske «Nitimemordet», 1974), har manus ved B&B.
https://tv.nrk.no/serie/helmer-og-sigurdson/sesong/1
Tor Åge Bringsværd alene
Videre finner du følgende «fjernsynsteatre» med manus av Tor Åge Bringsværd (alene) inne i NRKs arkiver:
6) Kodémus (1971)
En uhyrlig aktuell novelle, her i filmatisert utgave.
https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/sesong/1971/episode/FTEA00001271
7) Kjemp for alt hva du har kjært (1969)
Allegori over nasjonenes innbyrdes mistenksomhet, også med fornyet aktualitet (?)
https://tv.nrk.no/serie/fjernsynsteatret/sesong/1970/episode/FTEA00007269
Dessuten:
8) Det blå folket
Manus av TÅB, basert på billedboka «Det blå folket og karamellfabrikken» ved samme forfatter og illustratør Thore Hansen. (Også sistnevnte medvirket til NRK-produksjonen):
https://tv.nrk.no/program/FBUA04004375
Serien med presentasjoner av (litt) eldre sf for film og TV fortsetter ca. neste uke.
LES OGSÅ:
Novelle av Tor Åge Bringsværd: «What have they done to my … dream?»
NB: Radio er et vel så framtidsrettet medium som TV. Søker man i NRK-arkivet på Jon Bings og Tor Åge Bringsværds navn, finner man blant annet:
De tre hørespillene om stjerneskipet Marco Polo som gikk forut for Blindpassasjer, samt hørespillet Prosjekt Dracos (Bing & Bringsværd sammen).
Den himmelske stresskoffert (Bringsværd, fins også i bokform).
Piken som ble borte (Bing, fins også i romanform).
Romskipet Johannes Kepler (Harry Harrisons roman Spaceship Medic dramatisert av Bing).
Høyblokknissen (julehørespill for barn av Bing).
En rekke sf-hørespill oversatt av Bing (verk av James Follett, Gordon R. Dickson, Brian W. Aldiss).
Opplesninger av barnebøker av Bringsværd (bl.a. Miraklet i Faraos hage).
Oversettelser for barn av Bringsværd.
Krim om Knut Gribb ved Bing & Bringsværd.
Krimserien Brochmanns bedrifter (fra samme univers som Helmer og Sigurdsson) ved Bing & Bringsværd.
Mye å digge her!
Det er ikke vanskelig å skille snørr og barter i Nye NOVA, for der finner man ingen barter.
Å, beklager, jeg glemte barten til Josef Stalin.