Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist & redaktør, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn. Kontakt: bjarne@nyenova.no

Science fiction blir aldri det den en gang var (novelle av Ingar Knudtsen)

Ingar Knudtsen jr. (f. 1944 på Smøla) har siden bokdebuten med novellsamlingen Dimensjon S (1975) utgitt over 20 bøker – science fiction, skrekk og fantasy – foruten en rekke vanlige romaner, ofte med en kvinnelig hovedperson. Knudtsen ble tidlig en yndling av det opprinnelige magasinet NOVAs lesere, hvilket ikke minst avspeilet seg i at han hele to ganger vant lesernes pris NOVA-statuetten for beste fantastiske fortelling – i 1977 for romanen Jernringen (1976) og i 1974 for novellen «Planetfall».
Nye NOVA har fått familiens tillatelse til å republisere noveller av forfatteren.  Den følgende novellen fra noen år tilbake er en tydelig kommentar til fildelings- og copyright-problematikk. Problematikken er stadig aktuell, ikke minst med tanke på KI-språkmodellenes utnyttelse av åndsverk – men er en nitid håndhevelse av copyright veien å gå?

Herr Trumps känsla för snö (ved Ahrvid Engholm)

Dataprogram med satirisk snert?
Nye NOVAs redaktør er blant dem som får ubeskrivelige gysninger av kunstig intelligente språkmodeller som ChatGPT (med ambisjon om en dypere drøfting/et essay om emnet, jf. i mellomtida f.eks. Roald Dahls novelle «The Great Automatic Grammatizator» (1954)). Kanskje det beste man kan gjøre er å se en annen vei, se bort fra eksistensen av slike og leve i romantisk enhet med gammeldags kreativitet på trass? Samtidig er disse nyvinningene nå en del av virkeligheten, så hvordan forstå det – og hva får det å si for (morgen)dagens mennesker? Ahrvid Engholm går til den kunstige intelligensen med freidig glede, og har sendt følgende aktuelle bidrag til Nye NOVA, gjengitt etter innkommende epost i sin helhet.

Odas klode (novelle av Lars Schwed Nygård)

«En onsdag, midt i uka, midt i livet, midt i stua til Oda, dukket det plutselig opp en planet. Den bare hang der, halvveis over stuebordet, halvveis over det småslitne Ikea-teppet, der hang den bare, midt i løse luften, midt mellom sofaen og TV-en på veggen.» Ny novelle av Lars Schwed Nygård.