Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn, og arbeider til daglig som ansvarlig redaktør i lokalavisa Lofot-Tidende. Kontakt: bjarne@nyenova.no

Luke 17: Himmelfararane

Den norske tegneserien Vangsgutane ble skapt av Leif Halse og Jens R. Nilssen i 1940, og har utkommet som julehefte nesten hvert år siden. Serien handler om brødrene Steinar og Kåre Vangen, som rett som det er tar på seg voksen kars arbeid for å hjelpe bygda og mor si, Sigrid. I dette vesle sf-diktet har brødrene begitt seg ut på en optimistisk ferd som hører framtidsdrømmene til.

Luke 16: Jørn A. Jensen: Tidsmonsteret

Jørn A. Jensen skriver i denne korte novellen om en kjenning for noen og enhver av oss. Tidsmonsteret suger tida ut av oss, som marg fra kjøttbein, helt til det ikke er noe igjen. “Tidsmonsteret sørger for at tida går fortere og fortere med årene. Forrådet av tid renner ut, som sand drysser ned i timeglasset, fortere og fortere. Det skåner ingen. Tikk-takk.”

Luke 15: Den fantastiske forfatteren Salman Rushdie

Salman Rushdie, som i sommer lå på respirator etter å ha blitt knivstukket, er en fantastisk forfatter.

De fleste har jo etter hvert hørt om boka Sataniske Vers (1988), som inneholder en del harselas med proffen Muhammed, og som på magisk vis skulle få sin fortsettelse ute i “virkelighetens verden”. Mindre kjent er det vel at Rushdie opprinnelig siktet mot sjangerfiksjonen.

Luke 12: “Italo Calvinos Hvis en reisende en vinternatt”

I 1979 utkom Italo Calvinos usedvanlige, labyrintiske bok Hvis en reisende en vinternatt. Er det science fiction? Er det fabelprosa? Det er i hvert fall ikke realistisk litteratur. Hvis vi da ikke med realisme mener det reelt eksisterende i videre forstand? Virkelig som fantasi, fantastisk som virkeligheten? Følgende tekst er kanskje en omtale, kanskje en novelle, kanskje virkelig, kanskje fantasi, hvis ikke begge deler, kjære leser?

Luke 9: “Klodenes kamp” (1897) i musikalsk drakt (1978)

The War of the Worlds er i hovedsak en ironiserende betraktning av imperialismens logikk. Boka kom ut et drøyt tiår etter Berlinkonferansen, da europeiske makter delte Afrika mellom seg med linjal på et kart. Jeff Waynes musikalske versjon betoner ikke det samfunnskritiske momentet på samme måte som originalen, og går slik sett glipp av noe vesentlig. Men det episke albumet har den styrke at det aldri blir kjedelig, og at det oppsummerer grunnfølelsen i boka på fremragende vis.

Luke 6: Frank Herbert i meg

– Hva er det som er så bra med Dune-sagaen? Jeg vil prøve å gi deg et delsvar, skriver Den Siste Konsulent i denne gjennomgangen av “God Emperor of Dune”. – I den fjerde boka så er det Leto II Atreides, Paul Muadibs sønn som er hovedpersonen. Han er både gud og keiser i det kjente universet. Han forsøker å finne en kur for det viruset menneskeheten har vært siden faraoenes tid, men tiden begynner å renne ut, hans tre tusen år ved makten går mot slutten.