av Patrik Sahlstrøm
En herlig romanse fra Moorcock. En dekadent fyr fra noen milliarder år frem i tiden blir forelsket i en puritansk dame fra 1896, med alle de fabelaktige forviklinger det medfører. Denne boka var en fryd å lese.
Hovedpersonen Jherek Carnelian lever, som tittelen tilsier, ved slutten av vårt univers, noen milliarder år frem i tid. “Samfunnet” han lever i, har tilgang til teknologi som nærmest gjør folk til allmektige guder – og et av temaene i boka er hva man gjør for ikke å gå under av kjedsomhet som allmektig. Svaret her er at man skaper kunstige verdener for å underholde seg selv og andre, noe som nødvendigvis fører til total dekadens.
J.C blir forelsket i en kvinne fra Victoria-tiden (masse tidsreiser og greier), som tilsynelatende er puritanskheten selv. Det følger en masse underholdende forviklinger, basert på fremtidsfolkas totale misforståelse av historie. De kjenner ikke til konseptet fiksjon, og tror at romaner og filmer fra tidligere perioder er gjengivelser av ting som virkelig har skjedd. F.eks har de funnet frem til at på begynnelsen av 1900-tallet så hersket Konge Kong (King Kong) over New York fra Empire State Building. På det mest overfladiske nivået er dette trolig den beste absurde romantiske forviklingskomedie som er skrevet.
På et litt dypere nivå utvikler både J.C og hans kjære Amelia seg (som representanter for henholdsvis Kaos og Orden) til å utfylle hverandre bedre, og utviklingen i deres romanse er aldeles nydelig. Vi støter her på kjenningstemaet til Moorcock, at total Kaos og total Orden er like forferderlige, og at det er i balansen mellom disse ytterpunktene menneskene danser. Og dette er boka der han får frem dette temaet best.
Det gjemmer seg også et mysterium i krokene, uten at det egentlig er særlig interessant eller bidrar til (men ei heller svekker) bokas helhet.
Boka er en total nytelse å lese, men er uoversettelig – og krever engelskkunnskaper på et høyt nivå. F.eks så tror de i fremtida at Billy the Kid var halvt geit (Kid=Killing). Det hjelper også å ha solid kunnskap om britisk kultur for å ta alle referansene.
Hvis man liker Moorcocks mer avanserte tekster, vil man elske denne boka. Men hvis man forventer seg et antihelt-opus i stil med Elric, Hawkmoon og de andre utgavene av Den evige helt, så kan man nok bli skuffet. Anbefales på det aller sterkeste.
Den opprinnelige Dancers at the End of Time-trilogien, som her omtales, ble publisert fra 1972-76, og er ofte å få i ett bind. Moorcock skrev etter hvert flere fortellinger fra samme univers. (Red.)
Ny serie: Patrik anmelder Moorcock. Først ut: Jerry Cornelius