av Tore Bareksten
Ringenes herre – Slaget om Rohan er en streikeutsatt tegnefilm som foregår 200 år før hobbit-filmene. Den kan med andre ord sees som en forfilm til hobbit-filmene. Handlingen foregår på samme stedene som i Ringenes Herre film nummer to: To tårn. Kong Helm hersker i Rohan, og den lille hovedstaden er også den gang i kvasi-vikingarkitektur. Etter hvert som krigen begynner, forflytter handlingen seg til Helms Deep-fortet som er bygd inn i et fjell i en dal en dagsmarsj fra hovedstaden.
Hovedpersonen i filmen er kongens datter Hera. Med sitt røde hår minner hun om en rødhåret vikingaktig disneyprinsesse fra en film jeg så for noen år siden. Hera vil ikke gifte seg, men leve livet som et eventyr, noe som hun får muligheten i slaget om Rohan, hvor hun får en klar helterolle. Beleiret i Helmsdypet må Hera finne viljen til å lede motstanden mot en dødelig fiende som har til hensikt å utslette rohanerne. Slik sett er hun en etterkommer av de skjoldmøyene som reddet Rohan i en tidligere krig. Man kan kalle dette en amasonefilm.
Skurkene er en samling stammer fra fjelldalene og leiesoldater sørfra, med de superelefantene med fire støttenner vi husker fra den siste Ringenes Herre-filmen. De ledes av en frier Hera ikke ville gifte seg med, som vil hevne sin døde far.
NRK P3 Filmpolitiet kaller filmen et storslagent anime-eventyr med store monstre, episke slag og sterke følelser på både godt og vondt. Selv fant jeg nok noen svakheter i manus, men ungene som satt bak meg syntes det var en fantastisk film. For meg var nok filmen sånn midt på treet. Dette er som sagt en tegnefilm. Den aller første Ringenes herre-filmen fra 1978, regissert av Ralph Bakshi, var også animert. Bakshis film var en av de første hvor man festet sensorer på skuespillere for å overføre bevegelsene deres til film. Dette var en teknikk som senere ble brukt i Jurassic Park-filmene, men da var datakraft blitt billigere – slik at filmene gikk med overskudd. Bakshis filmatisering av den første boka og halvparten av den andre ble for dyr, slik at han ikke fikk filmet ferdig Tolkiens historie. I stedet fikk vi en mer smurfeaktig filmatisering av en annen regissør.
Animasjonen i Slaget om Rohan er ikke like bra som hos Bakshi, og holder ikke Disney-kvalitet. Noen ganger blir mimikken i ansiktet for stiv og bevegelsene litt rykkete. Inspirasjonen fra japanske anime-tegnefilmer er klar.
Jeg må innrømme at jeg ikke vet om filmen også er inspirert av spillet «MTG LOTR Riders of Rohan Commander deck», som koster omkring 700 kroner. Dette spillet var kanskje en fortsettelse av filmen med menneskelige skuespillere, Riders of Rohan, fra 2012, regissert av Mitchell L. Cohen og Clarissa Donlevy. Men den har jeg heller ikke sett.
I løpet av filmen møter vi noen slemme orker som samler sammen ringer fra døde menn. Mot slutten av filmen dukker trollmannen Saruman den hvite opp for å love kongen av Rohan evig lojalitet, noe vi som har sett alle filmene vet han ikke mener. Og selvsagt innkaller Gandalf den grå Hera til et møte for å få vite mer om orkenes jakt på ringer.
Den neste Ringenes Herre med ekte skuespillere har arbeidstittel The Lord of the Rings: The Hunt for Gollum. Den kommer antageligvis i 2026. Begge disse filmene bygger på Tolkiens steder og personer, men historiene er nye, skrevet av blant annet manusforfatterteamet bak Hobbiten- og Ringenes Herre-filmene.