Han aktiverte seg, fikk en strøm av henvendelser rett i ansiktet. Han ristet på hodet og tryglet skjermen om hjelp til å få sakene sortert. Den metalliske følgestemmen til Montanas trofaste venninne i skjermhelvetet svarte: «Vi har her som du ser, flest mord, noe mishandling og en del drapsforsøk. Har du flere spørsmål?» Fersk novelle fra framtidas kriminaletterforskning.
For nordmenn som elsker grøssere, er det stas med nytt blod. I 2020 utga Kjell-Vidar Åhman Teig debutboken «3 steiner til Nøkken: 7 historier om Robert Baastads liv og død» (novellesamling), og i 2023 kom «En kamp mot demoner» (roman). Nicolai Alexander Styve gjør et grundig intervju med forfatteren, og begår på veien anmeldelser av begge bøkene.
«Du vet at her i Alberta er det funnet massevis av knokler etter T-rex, også her i Banff.» Alle tiders ferienovelle fra Emil Flakk.
Tore G. Bareksten omtaler den norske seriesuksessen La Palma, som trekker veksler på Henrik Ibsens klassiker av et skuespill En folkefiende.
Ingar Knudtsen jr. (f. 1944 på Smøla) har siden bokdebuten med novellsamlingen Dimensjon S (1975) utgitt over 20 bøker – science fiction, skrekk og fantasy – foruten en rekke vanlige romaner, ofte med en kvinnelig hovedperson. Knudtsen ble tidlig en yndling av det opprinnelige magasinet NOVAs lesere, hvilket ikke minst avspeilet seg i at han hele to ganger vant lesernes pris NOVA-statuetten for beste fantastiske fortelling – i 1977 for romanen Jernringen (1976) og i 1974 for novellen «Planetfall».
Nye NOVA har fått familiens tillatelse til å republisere noveller av forfatteren. Den følgende novellen fra noen år tilbake er en tydelig kommentar til fildelings- og copyright-problematikk. Problematikken er stadig aktuell, ikke minst med tanke på KI-språkmodellenes utnyttelse av åndsverk – men er en nitid håndhevelse av copyright veien å gå?
Her er Moorcock tilbake i terrenget som gjorde ham berømt: Anti-heroisk fantasy. Corum har utlevd sin elskede kone og har sunket hen i en melankoli som grenser til galskap når han blir kalt til fremtiden for å redde menneskeheten fra (kort sagt) en evig kulde. Patrik Salhlstrøm leser seg opp på en gammel (evig) (anti-)helt.
Dataprogram med satirisk snert?
Nye NOVAs redaktør er blant dem som får ubeskrivelige gysninger av kunstig intelligente språkmodeller som ChatGPT (med ambisjon om en dypere drøfting/et essay om emnet, jf. i mellomtida f.eks. Roald Dahls novelle «The Great Automatic Grammatizator» (1954)). Kanskje det beste man kan gjøre er å se en annen vei, se bort fra eksistensen av slike og leve i romantisk enhet med gammeldags kreativitet på trass? Samtidig er disse nyvinningene nå en del av virkeligheten, så hvordan forstå det – og hva får det å si for (morgen)dagens mennesker? Ahrvid Engholm går til den kunstige intelligensen med freidig glede, og har sendt følgende aktuelle bidrag til Nye NOVA, gjengitt etter innkommende epost i sin helhet.
Her om dagen slapp vi Ola Bogs dikt «Menneskesyn 2025» som en hilsen inn i det nye året. Til nyttårshilsenen hører også kometens haleheng, dvs. en ekstra-tekst fra Ola Bog med ønsker om lykke og ansvar for framtida.
2025 er over oss, framtida er her igjen. Ola Bog dikter for menneskene.
