Det er sikkert merkelig for dagens ungdom å høre dette, men i min ungdom var det vanskelig å få tak i science fiction. Nesten ingenting ble utgitt på norsk og vår eneste tv-kanal, NRK foretrakk spillefilm mandag, TV-teater tirsdag og kriminalserier fredag. En dag dukket det opp et blad som het Science Fiction Magasinet i Narvesen-kiosken i Drøbak. Det kjøpte jeg og fikk etter hvert inn en tekst.
På veggen bak læreren kom ei lys kule med røde knopper til syne.
Som vanlig var Elise, nummer en på vindusrekka, oppe med hånda. «Virus!»
«Det handler også om virus, ja. Har vi andre navn på dagens tema? Lanying?»
Jan Erik Bergfjord (f. 1970) fra Øygarden utenfor Bergen har nylig utgitt sin første science fiction-roman «Cinnabar One». Nye NOVA bringer her de første kapitlene. Romanen er utgitt både som e-bok og på papir, og kan bestilles fra enhver bokhandler.
«I rommet hadde ikke Orlow hatt noen følelse av å falle, men idet han som en rakett stupte ned i Uranus’ atmosfære ble han tatt av en plutselig følelse av svimmelhet. «Nå er jeg ferdig,» tenkte han. Sekundene som fulgte, hvor romdrakten hurtig ble varmet opp av friksjonen mot atmosfæren, opplevde Orlow subjektivt som et langt minutt hvor han tenkte på det han hadde fått gjort i livet…» En gnistrende rom-fortelling av Ingar Knudtsen jr.
Trond Buland (f. 1958) bor på Ranheim, og er samfunnsforsker ved NTNU. Han har publisert noveller i antologier, tidsskrifter, aviser og fanziner, og ble raskt populær blant leserne. Han debuterte i bokform med novellesamlingen S-O-S Jupiter i 1985, og fulgte opp med Den lange drømmen (1992). I 2005 utkom hans roman Ild fra ukjent…
Mange science fiction-forfattere – deriblant f.eks. Clifford D. Simak og Philip K. Dick – har behandlet temaet udødelighet. Men det spørs om noen har beskrevet konsekvensene av en slik medisinsk sensasjon mer overbevisende enn her. Åsmund Forfang (1952 – ) har virket som forfatter, oversetter og journalist. Han bokdebuterte i Lanterne science fiction som nittenåring, mens han stadig gikk på videregående, med novellesamlingen Bilen med det store hjertet (1972).
«Først kokte Supernettet over av rop om fake news og haugevis av mulige konspirative forklaringer på at den globale oppvarmingen uteble år etter år. Vitenskapsfolkene kranglet vilt om mulige framtidsscenarier, og dommedagsprofetene hadde gode dager. Uroen spredte seg langsomt fra nord til sør. Men fortsatt var det optimistene som styrte den minkende befolkningen i verden. De bygget oppvarmede haller og møteplasser da temperaturen sluttet å gå over null, og hyllet snømengdene som lå året rundt i nord og begynte å få fotfeste på den sørlige halvkulen …»
Forlagene vil ikke ha SF-noveller. Men skjønner de hva de går glipp av? spør forfatter Kjetil Karlsen i denne artikkelen.
Ved 2. servering (kl. 12.00) blir rommet inspisert av Seksjonslederen via videoskjermen. Men en gang i året 8/12 (altså idag) kommer Kubesjefen personlig rundt til oss. Da tar han oss alltid i handa og sier: «Rommet ditt er en pryd for Kuben …!» Alle rommene er en pryd for Kuben, nettopp fordi alle følger Detaljopplegget.
I «Lukten av nattfiol» gir Trond Buland (f. 1958) et glitrende eksempel på norsk science fiction-novellekunst på sitt beste. Buland utga to utmerkete novellesamlinger på Bok og Magasinforlaget: S-O-S Jupiter (1985) og Den lange drømmen (1992), og romanen Ild fra ukjent sted (2005) som en PDF-utgave. Siden ble det stille – til nå. Vi er glade for å kunne konstatere at Buland er tilbake, og vi håper å høre mer fra ham i tiden fremover. Han forteller at han hele to ganger har besøkt Grøndalen utenfor Florø.
