Det er sikkert merkelig for dagens ungdom å høre dette, men i min ungdom var det vanskelig å få tak i science fiction. Nesten ingenting ble utgitt på norsk og vår eneste tv-kanal, NRK foretrakk spillefilm mandag, TV-teater tirsdag og kriminalserier fredag. En dag dukket det opp et blad som het Science Fiction Magasinet i Narvesen-kiosken i Drøbak. Det kjøpte jeg og fikk etter hvert inn en tekst.
På veggen bak læreren kom ei lys kule med røde knopper til syne.
Som vanlig var Elise, nummer en på vindusrekka, oppe med hånda. «Virus!»
«Det handler også om virus, ja. Har vi andre navn på dagens tema? Lanying?»
Jan Erik Bergfjords science fiction-roman Cinnabar One har nettopp utkommet. Handlingen spenner over et tidsrom på knapt 725000 år. Den utspiller seg dels på planeten Aldanrey i Barnards Star-systemet nesten 6 lysår fra vår sol, dels forskjellige steder på jorden og på Mars i fortid og nær fremtid. Boken er oppsiktsvekkende spennende, og fortjener en stor leserkrets.
Jan Erik Bergfjord (f. 1970) fra Øygarden utenfor Bergen har nylig utgitt sin første science fiction-roman «Cinnabar One». Nye NOVA bringer her de første kapitlene. Romanen er utgitt både som e-bok og på papir, og kan bestilles fra enhver bokhandler.
«I rommet hadde ikke Orlow hatt noen følelse av å falle, men idet han som en rakett stupte ned i Uranus’ atmosfære ble han tatt av en plutselig følelse av svimmelhet. «Nå er jeg ferdig,» tenkte han. Sekundene som fulgte, hvor romdrakten hurtig ble varmet opp av friksjonen mot atmosfæren, opplevde Orlow subjektivt som et langt minutt hvor han tenkte på det han hadde fått gjort i livet…» En gnistrende rom-fortelling av Ingar Knudtsen jr.
Vi befinner oss i en tenkt fremtid (eller flere tenkte fremtider) der romfart er vanlig, og menneskene har kolonisert deler av solsystemet og de nærmeste stjernene. Man har for lengst støtt på og til en viss grad lært å omgås utenomjordiske livsformer, og samspillet mellom vidt forskjellige vesener er et sentralt motiv.
Trond Buland (f. 1958) bor på Ranheim, og er samfunnsforsker ved NTNU. Han har publisert noveller i antologier, tidsskrifter, aviser og fanziner, og ble raskt populær blant leserne. Han debuterte i bokform med novellesamlingen S-O-S Jupiter i 1985, og fulgte opp med Den lange drømmen (1992). I 2005 utkom hans roman Ild fra ukjent…
Mange science fiction-forfattere – deriblant f.eks. Clifford D. Simak og Philip K. Dick – har behandlet temaet udødelighet. Men det spørs om noen har beskrevet konsekvensene av en slik medisinsk sensasjon mer overbevisende enn her. Åsmund Forfang (1952 – ) har virket som forfatter, oversetter og journalist. Han bokdebuterte i Lanterne science fiction som nittenåring, mens han stadig gikk på videregående, med novellesamlingen Bilen med det store hjertet (1972).
«Først kokte Supernettet over av rop om fake news og haugevis av mulige konspirative forklaringer på at den globale oppvarmingen uteble år etter år. Vitenskapsfolkene kranglet vilt om mulige framtidsscenarier, og dommedagsprofetene hadde gode dager. Uroen spredte seg langsomt fra nord til sør. Men fortsatt var det optimistene som styrte den minkende befolkningen i verden. De bygget oppvarmede haller og møteplasser da temperaturen sluttet å gå over null, og hyllet snømengdene som lå året rundt i nord og begynte å få fotfeste på den sørlige halvkulen …»
Roar Ringdahl (f. 1935) heter en sf-fan fra Drammen, som sammen med Cato Lindberg – også drammenser – startet den første norske fandom lenge før vi som kom til senere gikk i knebukser og skjøt med sprettert. Som fanzine-utgiver, fan-skribent og novelle-forfatter satte Roar Ringdahl dype fotavtrykk etter seg. I dag er han antagelig bortimot ukjent blant især yngre sf-interesserte, men han er en grunnstein i fandom-historikken.
