av Patrik Sahlstrøm
X-Men. En av Marvels mest berømte tegneserier og gateway drug inn i tegneserieverdenen for ungdom som har vokst forbi Disney. Elsket av mange for sine dype og mørke historier, og fordi serien har turt å utfordre amerikanske normer med fortellinger om frykt og undertrykking av minoriteter.
Superheltene i X-Men hadde sin ydmyke start i 1963, midt i en flom av eksperimentelle titler som Marvel brukte for å finne ut hva som faktisk solgte. Mange av seriene fra den tida har gått i glemmeboka. Hvem husker serier som Ka-Zar, Captain Savage eller Son of Satan? X-Men havnet nesten i samme søppeldunk, og ble delvis lagt ned i 1970. De levde delvis videre med gjesteopptredener her og der – men for å være ærlig, så var den opprinnelig utgaven av X-Men ikke veldig bra.
Inn med manusforfatter Chris Claremont i 1975: Han vekket mutantene til live med et smell. Gruppen fikk en langt bedre og mere internasjonal lagoppstilling (karakterer som Wolverine, Colossus, Nightcrawler og Storm ble introdusert av Len Wein, men videreutviklet av Claremont), og Claremont slapp løs sitt geni med mye lengre og dypere historier enn tidligere sett i tegneserier. Claremont styrte skuta i 16 år (75-91). Selv om de som overtok roret (Nieceza, Byrne, Lobdell, Lee) var respekterte og dyktige, så kom ikke serien opp i nærheten av storheten under Claremont. Kvaliteten har tatt seg opp igjen etter år 2000. Denne artikkelen er et forsøk på liste på de viktigste gamle historiene.
Et par forbehold før jeg begynner: Jeg falt av mutant-lasset under Liefeld-eraen. Går ikke inn på omveien om hvorfor; poenget er at min kunnskap om X-Men etter Claremont er ganske begrenset. Noen kan gjerne komplettere med de moderne nøkkelhistoriene. Det andre forbeholdet er at Marvel med årene begynte å gi ut fryktelig mange mutant-titler, og forelsket seg i “X-over”-historier som ble spredt ut over mange forskjellige serier. Det gjorde det ekstremt vanskelig for oss fans å følge hele historier. Nå har riktignok de fleste av disse kommet i samleutgaver, som gjør det mye lettere .
Her er en link til en oversikt og diskusjon om nyere mutant-materiale.
Jeg lister ikke opp enkeltnumre, da jeg antar at de fleste som er interessert i 20+ år gamle enkeltblekker allerede har oversikt over X-Men.
Jeg vurderer heller ikke de forskjellige titlene opp mot hverandre. Flere av dem (særlig de gamle) er ikke veldig bra. Jeg har vektlagt historiene som gir kontekst for det som kommer senere. Og kun dem man kan få tak i som samleutgaver.
1 Children of the Atom (Epic Collection)
Denne samler begynnelsen av X-Men. Ble trykket opp på nytt for noen år siden og bør være overkommelig å få tak. Ikke at den er så bra at det gjør noe. Den føles veldig datert med corny dialog og veik karakteruvikling. Noe av det viktigste er at vi får innblikk i motivasjonene til hvorfor professor Xavier opprettet gruppen, og vi blir introdusert for gjengangere som superskurkene Magneto og Juggernaut.
2 The Sentinels Live (Epic Collection)
Denne setter scenen for mye av det som skal skje i senere historier, i og med at vi blir introdusert for hvor redde vanlige folk er for mutanter – og for konsekvensene av dette. Mye av de samme svakhetene som i Children of the Atom, men viktig for å skjønne hvor grunnleggende temaet med anti-mutant-fordommer er for serien.
3 Second Genesis (Epic Collection)
Neste generasjon med X-Men. Den opprinnelige gjengen med X-Men solgte ikke veldig bra og etter en lengre periode med bare gjesteopptredener, så rebootet Marvel X-Men (med suksess) – og vi fikk Wolverine og gjengen. Det var nå Claremont med bravur tok over og etablerte X-Men for evigheten. Hisorien føles fortsatt litt rusten, men den bærer bud om hva som kommer.
4 Proteus (Epic Collection)
Claremont knyter opp en del eldre tråder, og vi introduseres for den mørkere tonen som X-Men fortsatt har. Frampek til Phoenix-historier og intro av Muir Island. Og en fantastisk bra historie.
5 Dark Phoenix Saga (Epic Collection)
Kanskje den viktigste enkelthistorien i mutant-kontinuiteten. Jean Grey/Marvel Girl/Phoenix blir korrumpert, og så mektig at hun utgjør en trussel for hele universet. Selv om det har daua X-Men før, så er det her det blir innprenta at mutanter ikke er udødelige. Sef så blir dette undergravd av at de fleste av dem blir vekket til live igjen med åra, men det gjorde heftig inntrykk da jeg leste første gang.
6 Days of Future Past
Første runde med alternative tidslinjer. Denne foregår i fremtiden hvor sentinelene har vunnet krigen mot superheltene og går full holocaust på mutanter. Opprinnelig bare to numre, men det har kommet utallige spinoffs og ser at det har kommet en samleutgave i moderne tid. Denne setter også scenen for en rekke senere historier.
7 Mutant Massacre (Omnibus)
En av de virkelig mørke historiene. En gjeng leiesoldater med superkrefter blir hyra inn til å massakrere (i hovedsak forsvarsløse) mutanter. Veldig bra historie, utvikler verden videre og legger grunnlaget for andre historier. Dessverre med gjesteopptreden fra barneheltene Power Pack (BLÆH)
8 Phalanx Covenant (Omnibus)
Alle de forskjellige mutant-heltegruppene (X-Men, X Force, X Factor & Excalibur) samt en del freelancere må slå seg sammen for redde verden fra et fælt teknovirus. Litt rotete, men veldig bra historie. Det viktige her er at får en grei intro til en del yngre mutanter som Marvel hadde tenkt å satse på, samt at en del tidligere skurker begynner å fremstilles heltete.
9 God Loves, Man Kills
Egentlig en helt fantastisk grafisk roman som skrur opp anti-mutant-forfølgelsene flere grader. Frampeker dette sentrale temaet for påfølgende år. Verdt å skaffe seg Epic’en med samme navn som inneholder den grafiske romanen og masse annet snacks.
10 Age of Apocalypse
For å være ærlig så er dette den historien som har skuffet meg mest. Premisset er episk, med en alternativ tidslinje (igjen) der mutanter dauer til høyre og venstre – og Power Pack endelig får sin fortjente skjebne. Historien er egentlig strålende, men den er helt fryktelig tegnet. Ekstremt kaotisk lay-out, og fargene er så mørke at det var nær umulig å se hva som skjedde. Jeg måtte konstant sjekke i diverse Marvel-wikier hva som skjedde idet jeg akkurat hadde lest. Skal man ha hele historien så finnes det en Omnibus (som neppe har med alt, har ikke lest den), eller så trenger man minimum fem samlebøker (som fortsatt mangler deler av historien). Hadde det ikke vært for at dette er verdifull kontekst for det meste av mutant-historien som kom etter AoA, så burde man nok styrt unna.
LES OGSÅ
Luke 22: Den Store Krigen: Marvel vs. DC. (Torgeir Treidene vs. Patrick Sahlstrøm)
Pussig at X-men (Marvel) og Doom Patrol (DC) kom ut samme året. Begge seriene ble ledet av en genial professor i rullestol Marvel hadde mutanter. DC folk som hadde fått superevner på ulike vis.
I både X-Men og Doom Patrol skulle medlemmer, forfattere og tegnere variere med året sammen med kvaliteten. Skaperen av Doom Patrol mente Marvel kanskje kopierte ham med X-men. Men generelt sett vil jeg si at X-men i flere år holdt et høyere nivå. Unntaket er tiden da Grant Morrison gjorde Doom Patrol mer surrealistisk og dadaistisk. Et høydepunkt i tegneseriehistorien. De mest faste figurene i Doom Patrol var en tidligere racerkjører med hjernen sin i en robotkropp og en radioaktiv fyr i bandasjer som kunne forlate kroppen og fly. På sitt beste var dette en aktiv, handlekraftig gjeng, helt forskjellig fra de klynkende selvopptatte og selvmedlidende folk i filmserien.