En kybernetisk komedie dukket opp fra datamaskinens dyp, til glede og/eller forstyrrelse for gamle og/eller nye lesere. Skrevet under samme raptus som bøkene … som duften av en drøm … (2020) og Kalles kopier (2023). Samtidig hører vi fra tek-selskapene om hvordan kunstig generell intelligens rykker stadig nærmere …
Var det ingen ende på kreative måter å dø på i rommet?
Patrik Sahlstrøms usannsynlige føljetong fortsetter.
Sektoren den kom fra, anså ikke Surklut og artsfrendene som bevisste vesener. Surkluts hjem-pøl hadde spart i generasjoner for å få råd til å la en av sine bli utdannet ved Stjerneakademiet, og slik demonstrere at de var like gode som andre, og fortjente samme rettigheter som andre tenkende vesener. Det store ansvaret som hjem-pølen hadde lagt på den, gjorde at Surklut daglig følte seg tørr.
Tiende episode av føljetongen som fortsetter ut i fjerne galakser.
I det siste hadde Vokteren knapt gjort annet enn å beordre bygging av monumenter til sin egen ære. Det siste prosjektet besto i å samle Føderasjonens fremste lærde og historieskapere for å skape et evangelium som skulle hylle Vokteren.
«Som du vet, utviklet biomassen teknologi ufattelig mye raskere enn det dere gjorde. I løpet av en tiendedel av en syklus ble dere ikke bare tatt igjen, men også forbigått. Ikke bare fordi biomasse tenker mange ganger raskere enn dere, men også fordi de plukket fra hverandre våpnene som ble brukt mot dem. Og lærte seg Føderasjonens teknologi på denne smertefulle måten.»
Novellen «Roxy» er hentet fra den ferske novellesamlingen Vannvokteren (Cappelen Damm, mars 2023). To av novellene i samlinga er science fiction. Rannveig Fern Leite Molven (f. 1974) har tidligere skrevet fem romaner, hvorav to er fremtidsdystopier (Der skyene begynner, 2015, og Duelyktene, 2020). Dessuten bidrar hun med åpningsnovellen i sf-antologien En strek gjennom tyngdekraften (Solum 2022). Rannveig Fern Leite Molven bor i Bulandet i Askvoll. Foto: Eivind Senneset
