Signe Elisabeth Åsberg skriver det månedlige nyhetsbrevet Demoner og Makroner, som er gratis å abonnere på. Her deler hun fra bøker hun leser, fra sin egen dark fantasy-fortelling Kanalisten, og annet hun tenker på underveis. Siste måneds nyhetsbrev bød på et intervju med Camilla Christensen, forfatter av den ferske eventyrromanen Hylja.Vi republiserer intervjuet i Nye Nova, som en presentasjon av både nyhetsbrevet og boka.
Redax.
Om sagn, eventyr og ensomhet
I Hylja inviterer Camilla Christensen oss med inn i en verden der folkesagn og eventyr fortsatt lever. Camilla har mastergrad i kulturhistorie, med særlig fokus på hvordan Theodor Kittelsen brukte kildematerialet til Andreas Faye. Faye er ikke særlig kjent, men han utgav norske folkesagn før Asbjørnsen og Mose gjorde det samme med norske eventyr. Hylja siterer både Faye og andre kilder, noe som binder det nye eventyret sammen med de gamle fortellingene.
– Det folk opplevde som uforståelig, ble ofte forklart gjennom fortellinger. Og det handlet ikke bare om frykt. Naturen og det ukjente kunne også være til hjelp, hvis man viste respekt.
Det mørke ved eventyrene har fått mye oppmerksomhet de siste tiårene, noe Camilla forteller er forståelig, men også litt ensidig. Hun er opptatt av balansen mellom det skremmende og det håpefulle. Eventyrene og sagnene speiler menneskenes lengsler og frykt. De handlet om muligheten til å vinne et bedre liv, for eksempel gjennom å få kjærlighet og et sted å bo – som prinsessen og halve kongeriket.
– Askeladden er jo ikke bare snartenkt. Han er også snill og godhjertet, om enn litt naiv. Dette er fortsatt viktige verdier.
Hovedperson i eget eventyr
Camilla ønsket å bruke kunnskapen sin til noe kreativt. Hylja er både en hyllest til folkesagn og en invitasjon til å tenke over ensomhet, språk og fellesskap. Vi møter 12-år gamle Hedda som sliter med å passe inn. Hun klarer ikke å uttrykke seg og føler seg som en fremmed både på skolen og hjemme. I eventyrene finner Hedda trygghet – helt til de plutselig blir levende.
– Livet er komplekst, også for barn. Det å oppleve verden gjennom barnas blikk er som å oppdage den på nytt. De stiller ikke spørsmål ved alt, de godtar at det finnes ting vi ikke forstår. Selvfølgelig finnes det magi, selvfølgelig finnes det nisser.
Camilla gir seg selv rom til å dikte fritt og leke med mytene, men det tok tid å komme hit. Hylja ble til i arbeidet med å finne igjen skrivegleden og å legge fra seg reglene for hva litteratur bør være. Camilla har tatt et modig valg og skrevet til den 13 år gamle jenta hun en gang var.
– Når vi er barn vet vi hva vi brenner for. Jeg måtte tilbake dit.
Blandingen av lekenheten og enormt mye kunnskap om folkelore gjør Hylja til en uvanlig historie. Camilla henter fram velkjente figurer og motiver for å gi Hedda muligheten til å bli hovedpersonen i eget eventyr. Jeg er dypt fascinert av hvor godt hun kobler eventyr med moderne problemstillinger, som ensomhet. For som hun sier:
– Vi må ikke glemme at sagn og eventyr overlever fordi de fortsatt er sanne. Ikke bokstavelig, men i det de forteller om hvordan det er å være menneske.
Signe Elisabeth Åsberg
NB:
Les også hva Camilla Christensen selv skriver om Andreas Fayes norske folkesagn som inspirasjon for romanen Hylja.