Kaffe i Hanoi, slyngplanter og tilfeldigheter. Min vei til Ted Chiang

Av Emil Flakk

 

Jeg oppdaget Ted Chiang mest ved en tilfeldighet. Da jeg bodde i Hanoi, var det en liten bokhandel som spesialiserte seg på engelske bøker. En ikke så liten romantisk og idyllisk bokhandel, faktisk. Den lå i et smug i gamlebyen. Bokhandelen serverte kaffe, som man drakk i en liten hage der det var satt ut noen enkle stoler og bord med lykter – og slyngplanter strakk seg oppover gamle steinvegger der malingen var begynt å flasse av.

Bokhandelen hadde et greit utvalg av bøker. De fleste av dem var brukte pocket-bøker med eselører og falmet papir. Jeg lot meg ofte forundre av at jeg svært sjelden så folk i Hanoi sitte med ei åpen bok i hendene, og likevel var det alltid nye bruktbøker tilgjengelig hver gang jeg besøkte denne bokhandelen.

Likevel må det sies at utvalget de hadde av skrekk og science fiction, mine yndede litterære sjangre, vi grunn var ganske begrenset. Som regel var det Stephen King og Dean Koontz, eller gamle utgaver av bøkene til Isaac Asimov og Arthur C. Clarke jeg fant langs de støvete hyllene. En dag kom jeg imidlertid over en novellesamling kalt Stories of Your Life and Others, av Ted Chiang, en fyr jeg kanskje hadde hørt om, men som jeg der og da ikke kom på at jeg hadde hørt om. På denne tida eksponerte jeg meg selv for mange nye forfattere. Kanskje er det fordelen med å bo i en by der det bare er et fåtall bokhandlere som selger bøker på dine foretrukne lese-språk? Man blir liksom litt mer åpen for nye impulser, og tar til takke med det man kan få tak i. For øvrig ikke så dumt det. Nettopp denne «åpen for alt»-mentaliteten jeg fant meg i ved denne bokhandelen i Hanoi, gjorde at det var i Vietnam jeg fikk øynene opp for Raymond Carver, Graham Greene, Kurt Vonnegut, Joseph Heller – og altså: Ted Chiang.

For da jeg kom hjem, fikk satt meg til rette, og åpnet boka, tok det ikke mange sidene før jeg skjønte at her var en forfatter som hadde truffet den litterære gullåra.

Datenerden som skrev seg til stjernene

Vår mann ble født i Port Jefferson, en liten plass i utkanten av Det store eplet, New York. Foreldrene hans hadde flyktet fra fastlands-Kina til Taiwan under kommunist-revolusjonen, før de dro videre til USA. Kanskje lå det litt i kortene at Ted Chiang skulle få sansen for å skrive science fiction. Faren jobbet som professor og teknisk ingeniør, mens moren jobbet som bibliotekar. Ted Chiang, som kom til verden i 1967, studerte data-vitenskap.

Mens han gikk på videregående, skrev han historier og sendte dem til magasiner. Han solgte sin første historie, «The Tower of Babylon», i 1989, og den presterte å dra inn selveste Nebula-prisen i 1990. Akkurat det å vinne gjeve priser må i grunn Ted Chiang ha blitt ganske vant til etter hvert. Fyren har dratt inn blant annet fire Nebula, fire Hugo, og seks Locus-awards. Så hvis du planlegger å dra inn en av de gjeveste sf-prisene med en novelle, bare sørg for ikke å publisere den samme året som Ted Chiang publiserer en av sine.

Det er verdt å merke seg at Ted Chiang har publisert relativt lite skjønnlitteratur. Til gjengjeld er han en svært aktiv skribent innenfor andre sjangre. Deriblant regnes han som en tungvekter innen tekst om kunstig intelligens, og i 2023 nevnte Time Magazine ham som en av de 100 mest sentrale personene innen KI. Han har også publisert relativt flittig i The New Yorker, blant annet om datateknologi.

Novellekunst med filosofiske undertoner

Ted har uttalt at han som ung lot seg inspirere av sjanger-klassikere som Isaac Asimov og Arthur C. Clarke. Noe Ted Chiang har sagt, om hvorfor han liker science fiction, er at sjangeren tillater ham å lage en historie ut fra filosofiske spørsmål og konsepter. Blant temaene Ted Chiang utforsker i sine noveller er fri vilje, vår egen dødelighet, vitenskapens mange roller, og konsekvenser og tilgivelse.

Noveller har vist seg å være Ted Chiangs foretrukne format for science fiction. Her kommer en presentasjon av hans mest kjente noveller.

«Story of Your Life»

Dette er kanskje Ted Chiangs mest kjente fortelling, siden den ble filmatisert under tittelen Arrival i 2016. Filmen, som novella, høstet gode kritikker. Historien følger en lingvist, ansatt for å kommunisere med romvesener som har ankommet jorda. Imidlertid er romvesenenes språk svært ulikt våre egne, også kognitivt. De som lærer språket merker store forandringer i hvordan de tenker, og hvordan de oppfatter virkeligheten.

Personlig mener jeg at denne novella burde vært obligatorisk lesning på alle språkstudier. Novella utforsker temaer som tap, valg i livet, og fri vilje, men også temaer som mer spesifikt omhandler språk og språkets natur.

«Exhalation»

Ei novelle som utforsker en mekanisk verden hvor individer av metall drives av trykkluft. Historien følger et individ i søkenen etter å forstå bevissthet. Novella utforsker temaer som vår egen viten og bevissthet om egen dødelighet, og teknologiens rolle. 

«The Lifecycle of Software Objects»

I denne historien møter vi digitale skapninger med kunstig intelligens som oppdras av mennesker. Novellen er et dykk inn i relasjonen mellom mennesker og kunstig intelligens, og i de etiske og moralske dilemmaene som oppstår når KI blir mer enn bare programmering. Novella er imidlertid på ingen måte en kald og klinisk utforskning av teknologi; den berører temaer som kjærlighet, barneoppdragelse og emosjonelle bånd.

«The Merchant and The Alchemist’s Gate»

Siden jeg er veldig svak for eventyrene i Tusen og én natt (som barn var jeg veldig begeistret for Disneys animerte utgave av Aladdin), er dette en av mine Ted Chiang-favoritter. Novella er inspirert av eventyrene i nettopp Tusen og én natt. Dette er åpenbart blant annet i miljøet, og i hvordan novella har en tydelig moralsk undertone. Imidlertid har Ted Chiang også tilført elementer som utvilsomt gjør dette til science fiction. Den oppfordrer leseren til å reflektere rundt tilgivelse og konsekvenser, og utforsker blant annet hvordan valg kan påvirke oss.

«Division by Zero»

Her møter vi en matematiker som oppdager en sannhet som truer selve fundamentet i matematikken. Som i hans andre noveller, gjør Ted Chiang det hele imidlertid langt mer menneskelig og personlig. Han velger nemlig å fokusere på forholdet mellom matematikeren og mannen hennes. I denne novella lærer vi om hvordan teknologi kan påvirke menneskelig psyke og relasjoner. Den er også innom temaer som sannhet, eksistensialisme og følelsesmessig stabilitet.

«Understand»

En historie som i grunn minner mye om klassiske «Flowers for Algernon». Her følger vi en mann som gjennomgår en eksperimentell behandling – som gir ham superintelligens. Imidlertid er det langt fra sikkert at denne mannen har de beste intensjoner. Gjennom hovedpersonen stiller novella spørsmål om intuisjon og moral, og om hva det betyr å være et menneske. Et sentralt tema er også farene ved det å bli distansert fra andre, og etisk forfall.

«Hell is the Absense of God»

Leseren presenteres her for en verden der Guds eksistens ikke lar seg bestride, og engler jevnt og trutt besøker jorda, med katastrofale konsekvenser. Historien følger en mann som sliter med å forstå sin egen tro i et samfunn der guddommelig inngripen er fantastisk, men også forferdelig. Novella er en slags ‘hva hvis’-novelle, der forfatteren utforsker hva som ville skjedd hvis det guddommelige ikke var omsorgsfullt på menneskelig vis. Novella åpner for refleksjon om tro, moral og rettferdighet. 

«Liking What You See: A Documentary»

Fun fact: Dette er en av mine absolutte favoritter av Ted Chiang. Imidlertid valgte Ted Chiang selv å takke nei til en Hugo-pris for denne novella, siden han mente den var en hastejobb og ikke traff blink (bare sånn apropos det å stille høye krav til seg selv…)

Novella er skrevet som en fiktiv dokumentar, og handler om teknologi som deaktiverer menneskers evne til å oppfatte fysisk skjønnhet. Nærmere bestemt, det er en nevrotisk behandling som blokkerer hjernens respons på ansiktsmessig skjønnhet. I denne fiktive dokumentaren raser debatten om hovrividt denne teknologien kan fremme likestilling og hindre det overfladiske, eller om den tar vekk noe av vår individualitet. Her utforsker Ted Chiang temaer som fri vilje, sosial rettferdighet og skjønnhetsnormer. Novella gir ingen klare svar, men oppfordrer derimot til refleksjon. Imidlertid har Ted Chiang uttalt at dersom en slik type teknologi faktisk fantes, ville han stått først i køen for å få den implementert.