1632 og videre: Tore Bareksten om Eric Flints sosialdemokratiske tidsforskyvninger

Eric Flint som døde i 2022, har utgitt over 60 bøker. Han er en av de få science fiction-forfatterne med fagforeningsbakgrunn. Han har skrevet både fantasy og science fiction; jeg vil fokusere på de tidsreise-seriene hans som kalles Assiti Shards.

Bøker hvor forfattere fra vår tid kastes tilbake i tid og bruker kunnskapen sin til å skape store forandringer, er ikke akkurat en ny sjanger. Mark Twain skrev en morsom bok om en amerikansk ingeniør som havner i England på kong Arthurs tid, A Connecticut Yankee in King Arthur’s Court (1889), og L. Sprague de Camp skrev Lest Darkness Fall (1939), for å nevne noen. I slike romaner er det ofte fokus på militære fremskritt og urealistiske skildringer av hva en enkeltperson kan få til. En annen variant er å flytte en hæravdeling fra en tid til en annen. Det finnes mange slike bøker å velge mellom. 

Eric Flint flytter derimot et helt amerikansk gruvesamfunn – preget av sterke fagforeningstradisjoner – til Tyskland i 1632, i romanen med samme navn (altså: 1632, utgitt i 2000). Slik sett kan hans Grantville-serie sammenlignes med S.M. Stirlings utmerkede Nantucket-serie, hvor et annet amerikansk samfunn ender opp i bronsealderen og påvirker sitt nye naboskap med sine likhetsverdier.

Først en enkeltroman

1632 var ment som en enkeltroman, men skildringen av møtet mellom et samfunn fra Vest-Virginia og den europeiske trettiårskrigen slo godt an. Selv har jeg lest den fire ganger. Boka fikk deretter en fortsettelse, skrevet sammen med David Weber, som het 1633 (2002). For å overleve må amerikanerne alliere seg med kong Gustav Adolf av Sverige – som blir en av serienes helteskikkelser. Grantville får også støtte av jødiske bankfolk som i en tid med jødeforfølgelser og heksejakt setter pris på fagforeningenes kamp for religionsfrihet. At Grantvilles fagforeningsleder redder en rik bankmann og hans vakre datter, som han senere gifter seg med, hjelper også.  

Diksujosnsside og nettmagasin

Grantville-lesere fikk en diskusjonsside på nettet, Baen’s Bar, etter forlaget Baen Books. Nettsiden var opprinnelig ment som et sted hvor fans kunne møtes, men det kom stadig flere forslag til noveller og faktaartikler om livet i Europa i 1632. Derfor fikk vi også et nettmagasin, Grantville Gazette, som inneholdt både noveller skrevet av fans og fakta-artikler. Artiklene tok for seg jordbruksutstyr, matvaner, sosiale forskjeller, medisin, overtro og så videre. De beste novellene, føljetongene og fakta-artiklene kom også ut i bokform under navnet Grantville Gazette eller Ring of Fire. Og flere av bipersonene fra novelleantologiene dukket senere opp i hovedromanene. For eksempel inneholder den første bokantologien novellen «To Dye For» av Mercedes Lackey. Her møter vi  den tidligere lederen av et lokalt hippiekollektiv, Tom Stone. Han er forelsket i Magda, datteren til en lokal forretningsmann som ikke finner ham god nok før den utdannede kjemikeren avslører et lager med tøy i farger som i datidens Tyskland er veldig eksklusive og dyre. Hans kjemiske kunnskaper om farger og medisiner gjør ham i kommende bøker til en rik og viktig person. 

Kulturmøter, klasseskiller

Mange av novellene handler mer om kulturmøter enn direkte action. Vi kan møte en lokal skomaker som grubler over hvordan han skal overleve som håndverker når rivalen begynner å skjære ut skosåler med en dampdrevet presse. I en novelle narrer en energisk adelsfrue mannen til å investere i en asfaltmaskin fra Grantville, fordi hun er lei sølete veier. I en tredje gjør ei lokal jente karriere som elektriker etter skolegang i Grantville. Vi hører om møtet mellom moderne og datidens medisin, og om hvordan matvanene fra fortid og framtid påvirker hverandre. I en roman selger noen småjenter barbie-dokkene sine til utenlandske samlere og bruker pengene til å kopiere pedaldrevne symaskiner, noe som revolusjonerer tekstilindustrien. I en annen bestemmer en botaniker fra USA seg for å redde dodo-fuglen fra utryddelse, og må mestre både sjørøvere og franske fiender.  

Mange av romanene handler om hvordan adelen generelt, og  franske Richelieu spesielt, føler seg truet når kunnskapene fra leksikonene i Grantvilles skolebibliotek og de amerikanske fagforeningsideene om likhet og religionsfrihet sprer seg. 

Folkene i Grantville vet at de verken kan lage nye datakretser eller mange moderne medisiner. Men sammen med ressurssterke tyskere klarer man ofte å finne nye løsninger basert på moderne kunnskap og lokal handlekraft.  Og hestedrevne slåmaskiner er uansett et fremskritt fra å slå med ljå. I datidens Tyskland hadde ulike leiehærer under trettiårskrigen marsjert fram og tilbake og røvet og voldtatt både her og der – med fattigdom og sult som resultat. Mange av de lokale tyskerne tar begeistret imot jobbmulighetene og arbeidsinntektene som Grantvilles forsøk på å industrialisere skaper, gjennom å produsere  klær, jordbruksredskaper, togskinner, radio og telegraf. De første forsøkene på tog og flymaskiner bruker bilmotorer, men erstattes av damp. En roman handler bare om hvordan man endelig klarer å lage stål.

Lokalbefolkningen er vant til store klasseskiller, hvor de som er øverst ofte behandler de som er nederst med stor forakt. De forundres først av fagforeningenes likhetsideal, men tar dem raskt til seg. En McDonalds-restaurant blir et senter for en ny folkebevegelse som sprer fagforeningsideene videre, og den gule M’en blir et symbol som også brukes i nye lokalavdelinger. 

Grantville-universet

Noen av de beste føljetongene fra antologiene ble senere utvidet og samlet til egne bøker. I tillegg til de omtrent 28 hovedromanene i serien, kom det også ut en rekke andre serier med romaner som foregikk i Grantville-universet. Ofte samarbeidet Flint om den første boken i det nye sidesporet, men overlot fortsettelsen til andre. 

Gorg Huff og Paula Goodlett samarbeidet for eksempel med Flint om  1636: The Kremlin Games  i 2012 og fortsettelsen The Sovereign States, og har fortsatt å skrive om hvordan en tsar rømmer fra Moskva og forsøker å skape et mer demokratisk, slavefritt russisk rike lenger nord ved hjelp av kunnskap fra Grantville. Huff og Goodlett lar sin hovedperson, Miroslava, en tidligere autistisk prostituert som tar etternavnet Holmes etter Doyles detektiv, løse kriminalgåter for tsaren i Sherlock Holmes-stil,  samtidig som tsaren sloss mot sine adelsfiender. Two Cases for the Czar, Misson for the Czar, Holmes for the Czar og  A Diogenes Club for the Czar fortsetter historien som de to begynte på sammen med Flint. 

En annen som har samarbeidet med Flint i hovedserien, men funnet sin egen sidevei, er David Carrico. Han skriver om forsøkene på introdusere moderne politimetoder i datidens Europa, samt hvordan lokale musikere reagerer på all musikken Grantville har med seg. Blant annet får et par medlemmer av den musikalske Bach-familien møte musikken til Johann Sebastian Bach, som ennå ikke er født,  i bøkene 1635: Music and Murder, 1636: The Devil’s Opera og Magdeburg Noir. Skildringen av hvordan kjente musikere, sangere og komponister fra Europas musikkhistorie reagerer på sine kolleger fra USA, er sjarmerende. 

En annen mini-serie fra Grantville er skrevet av Bjorn Hasseler. En gjeng tyske leiesoldater blir så imponert over Grantville at de drar hjem og henter familiene sine – som sliter under en urimelig adelsmann. Tilbake i Grantville blir lederen, Edgar Neustatter, inspirert av filmer fra den amerikanske fremtiden til å stifte et sikkerhetsselskap som blant annet tar på seg vakt- og beskyttelsesoppdrag: Neustatter’s European Security Services, forkortet Ness. Disse bøkene er nok et eksempel på hvordan Grantvilles fagforeningsidealer påvirker fortidens tyskere. Bøkene heter A Matter of Security, Security Threats, Missions of Security og Security Solutions. 

Vi har også bøker som tar for seg den første zeppelinballong-reisen med frakt fra København til India, etterfulgt av en ny bok om en handelsdelegasjon dit. En annen handelsdelegasjon drar selvsagt til Kina. Og vi får høre hvordan man i Japan tvangssender japanske kristne til Nord-Amerika, hvor de møter indianere. Og selvsagt fører behovet for olje til at Gustav Vasa og Grantville får problemer med spanjoler i Sør-Amerika – som irriterer seg over forsøkene på å avvikle kolonialisme og slaveri. Grantville påvirker med andre ord flere verdensdeler enn Europa.  

Sammen med de trykte antologiene, snakker vi om over 60 Grantville-bøker på papir. Jeg har lest de fleste. De eneste bøkene i serien jeg skygger unna, er de som Virginia DeMarco skriver alene. Hun lar ofte 5-6 personer snakke sammen om 5-6 andre personer, og siden hun ikke klarer i skille personene fra hverandre ved hjelp av sosiolekter og dialekter slik Henrik Ibsen gjorde, går man lett i surr over hvem som sier hva om hvem og hvorfor. 

Kollektiv

Eric Flint inviterte med andre ord både profesjonelle sf-forfattere og amatører til å bli med i det kollektive Grantville-universet. Han skriver i et etterord at han liker å samarbeide med andre forfattere.  Jeg nevner noen få av de mange samarbeidspartnerne: Griffin Barber, Walt Boyes, Jack Carroll, Iver Cooper, Charles E. Cannon, Andrew Dennis, Virginia DeMarce ,David Frier, Kevin Ikenberry, Paula Goodlett, Bjorn Hasseler, Gorg Huff, Walter H. Hunt, Mercedes Lackey, Anette Pedersen, S.M. Stirling, Chuck Thompson, Garrett W. Vance, Joy Ward, David Weber og Edith Wild.   

I forbindelse med hans død kom det siste elektroniske Grantville Gazeette ut i 2022. Det var nummer 102. Den siste bokantalogien var Grantville Gazette nr 9. Dessuten kom det fem antologier som het Ring of Fire. 

Men i 2023 ble det inngått en avtale med Flints enke om å starte et nytt selskap, Flint’s Shards. som skulle utgi et nytt magasin, Eric Flint’s 1632 and Beyond, som alt har kommet med fire numre. 

De som trodde Grantville-serien ville dø sammen med Flint, tok med andre ord feil. Men det er mulig vi aldri får vite hvordan Flint mente krigen mellom det osmanske riket og Grantville-alliansen skulle avsluttes. 

Årsaken til Grantvilles tidsforflytning skyldes for øvrig et mislykket forsøk i fremtiden i en galakse langt vekk. Og Grantville er ikke de eneste som rammes av Assiti Shards-forsøket. 

Ny serie

Time Spike fra 2008 var den første boka i en ny Assiti Shards-serie. Et digert føderalt maksimumsikkerhetsfengsel sendes tilbake i tid, men denne gangen blandes ulike tidsaldre sammen. Vi møter både dinosaurer, indianerstammer fra 1000 år tilbake, spanske conquistadorer og indianere og hvite fra tvangsforflytningen av Cherokee-stammen. Selvsagt blir det opprør i fengselet og problemer mellom de ulike gruppene som brått er ristet sammen fra ulike kulturer og tidsaldre. Samtidig handler flere kapitler om hvordan forskere teknobabler i vår egen tid om årsaken til både Grantville og dette tidsforflytningsfenomenet. I over 10 år skrev Garret W. Vance videre på dette universet gjennom en føljetong som gikk fra nummer 39 til 99 i Grantville Gazzette. Disse ble som andre føljetonger samlet i romanform i to bøker. Time Spike: The Mysterious Mesa og Time Spike: The First Cavalry of the Cretaceous. 

Hovedfokus her er vennskapet mellom kavalerispeideren Nate Tucker fra den nylig oppretta staten Texas og en spansk conquistador fra Hernando de Sotos ekspedisjon på 1600-tallet. De møter dinosaurer i tillegg til Cherokee-indianere og andre urinnvånere fra to ulike tidsperioder. 

Flere fortellinger

The Alexander Inheritance var et samarbeid mellom Eric Flint, Paula Goodlett og Gorg Huff fra 2017. Det norsk-amerikanske cruiseskipet Queen of the Seas, med 4000 passasjerer, sendes 2000 år tilbake i tid, til Middelhavet like etter Alexander den Stores død omkring 320 før Kristi fødsel, hvor den Stores arvtagere kjempes om makten. Egypt prøver å erobre skipet, men feiler. For å unngå den veldig lange og blodige arvekrigen som historien forteller om, gir skipet asyl til to kvinnelige regenter som i vår virkelighet ble drept av Alexanders generaler.   

The Macedonian Hazard fra 2021 fortsetter historien om hvordan cruiseskipet allierer seg med andre for å overleve – og oppretter en base i Sør-Amerika. Vi møter blant annet Alexander den Stores mor Olympia, samt en rekke historiske personer som nå får nye skjebner. Men vi får også høre hvordan lokale slaver, arbeidere, filosofer, forretningsfolk og adel reagerer på de nye ideene om demokrati og anti-slaveri.   

The Sicilian Coil, også fra 2021, foregår i samme tidsperiode som forrige bok, men fokuserer på dem fra skipet som har slått seg ned med radioene sine i Roma, på Sicilia og andre steder.

The Crossing er en ny Assiti Shards-serie som Eric Flint hjalp Keven Ikenberry i gang med. En samling militære under opplæring havner tilbake til slaget om Trenton i 1776. Deres moderne våpen vekker George Washingtons interesse. Vi får også et sidespor til forskere fra Time Spike, som forsøker å finne ut mer om tidsforskyvningene som selvsagt hemmeligholdes for folk flest. 

An Angel Called Peterbilt fra 2023 er starten på nok en Assiti Shards-serie av Eric Flint, Gorg Huff og Paula Goodlett. Men Eric Flint døde i 2022 innen den ble skrevet ferdig.   

Michael og Melanie Anderle kjører en stor tankbil med 18 hjul når de sendes 1000 år tilbake i tid sammen med en kvinnelig afroamerikansk kjemiker og hennes to små barn samt halvparten av en landhandel. De fem personene må forsøke å samarbeide med lokale indianere, dyrke opp jord med frø de tar med seg fra landhandelen, slåss mot fiendtlige indianere og så videre. Det har til nå bare kommet ut en bok i serien, men jeg håper på flere.   

Særpreg

Det er ikke noe nytt at flere sf-forfattere deler et felles univers, men ingen har blitt så omfattende – med like mange forfattere og bøker – som Assiti Shards. Det er også spesielt at amatører og proffe forfattere møtes på nettet og lærer av hverandre og at en enkeltforfatter legger ned så mange arbeidstimer i å hjelpe nye forfattere i gang. På ulike nettsider kan nye forfattere dessuten søke etter Grantville-innbyggere og Grantville-kart, finne fakta om tidligere bøker og leveforhold i 1632, og bruke en rekke andre hjelpemidler. Slik sett har Grantville-serien nesten vært en forfatterskole for kontrafaktiske sf-forfattere. Sammenligner man med antall bøker og forfattere som er skrevet om Sherlock Holmes, kommer nok likevel Assiti Shards til kort. Men siste ord er ikke sagt. Jeg venter spent på neste bok om Grantville, det norske cruiseskipet, tankbilen Peterbilt og hvordan kampen mot britene blir påvirket av moderne teknologi. 

Det som særpreger alle de ulike Assiti Shards-seriene er de sosialdemokratiske ideene og den sterke respekten forfatterne og seriens moderne hovedpersoner har for handlekraften og den mentale kapasiteten til folk i fortiden. I mange science fiction-bøker hvor folk flyttes til fjerne tider eller alternative universer, er det flinke folk fra nåtiden som lærer opp dumme folk de møter. Men i de fleste av Assiti Shards-bøkene finner folk fra fortid og fremtid nye løsninger i felleskap, gjennom et dialektisk forhold mellom moderne teknologi og tradisjonell kunnskap som skaper en alternativ teknologi. Så her er det både science og fiction i skjønn forening.

Til nybegynnere vil jeg anbefale å begynne med 1632 av Flint og 1633 av Flint og Weber.