Det finnes flere forfattere som heter Brian Clarke på Amazon, men bare en av dem skriver variert science fiction. Brian J. Clarke er en meget dyktig og allsidig sf-forfatter som skriver høyt lesverdige bøker, men noen ganger reagerer jeg på hans insistering på at kvinner alltid vil lete etter eldre handlekraftige menn for å optimalisere muligheten for å spre egne gener videre. Brian Clarke er med andre ord inspirert av sosiobiologiske teorier om at mennesker, lik dyrene, til en viss grad styres av drifter og instinkter. Han må ikke sammenblandes med James Brian Clarke eller Arthur C. Clarke. Det er slett ikke den samme Brian J. Clarke som har skrevet amazonbøkene om fluefiske.
Amerikanske konsulenter sier ofte til forfattere: Kill your darlings. Det vil si at de mener bøkene blir bedre om forfatteren holder sine kjepphester i sjakk. Brian J. Clarke er et eksempel på sannheten i dette utsagnet. Jeg vil kommentere noen av de bøkene som finnes på Amazon. Flere av dem koster bare én dollar.
Telepath
Hovedpersonen, Colin Turner, er en tidligere soldat som har utdannet seg innen mekanikk og startet firma sammen med en soldatvenn. Ved en tilfeldighet havner han i et ransforsøk, hvor en av tyvene snubler og skyter av en salve med maskinpistolen – som treffer metall og sender små metallbiter inn i hodet på hovedpersonen. Han våkner opp etter fire måneder i koma og oppdager at mikroskopiske magnetiske metallfragmenter har påvirket den elektrokjemiske aktiviteten i hjernen – slik at han kan lese tanker og etter hvert påvirke gjenstander. Under et besøk i et mafiadrevet spillekasino, sammen med vennens unge datter og hennes venninne, blir han venn med en adelsmann pensjonert fra etterretningsvesenet. Ved at Colin påvirker rulettekulen, vinner de store summer sammen.
Senere avslører adelsmannen at han og hans eldre venner ville foretrukket militærstyre framfor dagens vasne demokrati. England kunne trengt en sterk leder som kverket kriminelle, terrorister og kommunister en gang for alle. Colin er selvsagt enig. Han begynner å ta livet av kriminelle og stjele pengene deres. Pengene brukes til å hjelpe dem samfunnet har sviktet. Han hjelper også de militære med å utslette en gruppe irske frihetskjempere. Men det viser seg at hans tankelesing har vekket tilsvarende, men sterkere krefter hos hans venns unge og sexy datter. Sammen bestemmer de seg for å skape enda flere telepater, slik at de kan skape fred og rettferdighet ved å ta over makta i verden. Problemet er at når de begynner å kverke kriminelle i USA, får de FBI på nakken.
Dette er en bok som er typisk for Clarke: Oppfinnsom, velskrevet, men med en tro på sterke ledere jeg som SV-er ikke helt kan identifisere meg med. Men skulle jeg bare lese slikt jeg som SV-er var enig i, måtte jeg nok kaste 90% av science fiction-bøkene mine. Boka minner litt om en glimrende serie skrevet av John Ringo, hvor helten bruker pengene han får av USA for å kverke både Assad og Saddam i første bok til å kjøpe sin egen dal i Øst-Europa. Her bor det etterkommere av britiske og skandinaviske medlemmer av væringgarden til keiseren i Konstantinopel, som har beholdt sine hedenske skikker. Og i de kommende bøkene slaktes terrorister og kommunister ned for fote, mens helten til Ringo selvsagt får sitt eget harem, noe også helten til Clarke gjør, siden de unge kvinnene selvsagt drømmer om å ha sex med eldre menn.
The Ebola Variant: The Deadliest Plague
En flyger blir i Afrika smittet med både ebola og fugleinfluensa. Hjemme i London smitter han kjæresten, som jobber med dyrehelse. På vei hjem med bilen full av prøver med griseinfluensa kræsjer hun og blir utsatt for nok en sykdom. På grunn av en feil ved røntgenapparatet på sykehuset får hun altfor store doser radioaktivitet, som gjør at ebola, fugleinfluensa og griseinfluensa muterer til en sykdom like dødelig som ebola og like luftbåren smittsom som influensa. Takket være moderne flytrafikk begynner gatene i hele verden å bli fulle av lik.
Historien følger folk i London, som isolert seg i et høybygg forsøker å lage vaksine. Vi møter også en handlekraftig mekaniker på ferie på Kanariøyene, som opplever at han snart er de en av de få overlevende. Han stjeler en båt for å komme hjem til England, og redder to unge jenter som selvsagt ikke har noe større ønske enn å bli konene til den eldre mannen.
Boka inneholder mye fakta og pest før og nå, og skildrer forsøkene på å redde menneskeheten fra total utslettelse. Helt korrekt forteller forfatteren hvordan et par prosent av menneskeheten vanligvis vil være immune mot en pandemi. Forskere på svartedauden har undret seg over hvorfor noen få i en landsby kunne overleve mens alle andre døde. De fant svaret i en sjelden europeisk mutasjon av CCR5-delta 32-genet. De som hadde arvet mutasjonen fra en av sine foreldre ble syke og overlevde. De som hadde arvet det fra begge, ble ikke syke. Siden dette genet hjalp folk å overleve, ble det mer vanlig etter pesten. I dag varierer genet hos befolkningen i ulike land mellom 8 og 12%, avhengig av hvor hardt pesten rammet. Pussig nok er de med dette genet også sikre mot hiv, noe som forklarer hvorfor noen europeere blir smittet av hiv, mens andre kan ha sex med hiv-smitta i årevis uten å bli syke.
Boka The Ebola Variant skildrer hvordan de vaksinerte forsøker å finne de få prosentene som har overlevd, i en verden hvor kraftverk og satellitter ikke lenger virker – på grunn av manglende vedlikehold slik at internett og moderne kommunikasjon hører fortiden til.
ET Wars
er en roman hvor en person som dør i en ulykke i England, viser seg å være en androide bygd med ukjent teknologi. Englands statsminister innleder et samarbeid med presidenten i USA, og snart sees dette i sammenheng med at mange alvorlig funksjonshemmede kvinner og invalide soldater forsvinner, ofte etter å ha etterlatt seg store pengesummer til slekta.
Mye tyder på at disse multifunksjonhemmede folka blir helbredet med ukjente metoder, men av hvem? Og hvor havner de?
Svaret er selvsagt at de tilbys funksjonsfriskhet mot å delta i en alien-krig. Dette er en rimelig grei allienkonspirasjonsroman, som dessverre avsluttes med et lengre innlegg for flerkoneri.
Armageddon
Bokas helt professor Harry Barnes frykter at oljeleting i Sidi Tarfu kan utløse et vulkanutbrudd på Las Palmas. Men oljeselskapet Berber Oil og Englands energiminister sørger for at han mister jobben. Dessverre får han rett. Vulkanutbruddet fører til at 50 000 millioner tonn stein faller ned i vannet. Siden Kanariøyene er topper av fjell like høye som Himalaya, skaper så mange tonn stein, som faller så mange tusen meter ned mot havbunnen, en enorm bølge på 1500 fot (475 meter). Og mens bølger skapt av tsunamier går langs overflaten, går slike skredbølger i dybden. De blir derfor sterkere. Dessuten er det nede i havbunnen lagret store mengder metan lagret under trykk. En tsunami vil ikke påvirke disse, men det gjør en slik displacement-bølge. Så mye metan kan skape et enormt hav av ild hvis blandingen av oksygen og metan antennes. Et slik ildhav kan suge oksygen ut av lungene på folk slik at de kveles, men også påvirke klimaet på lengre sikt. Forfatteren er flink til å antyde ulike miljøkonsekvenser.
Den amerikanske presidenten har seks timer på å evakuere 70 millioner mennesker fra østkysten, før den blir rammet av gigantbølgen og flammehavet. Clarke lar visepresidenten være skuespilleren Harvey Keitel, kjent fra blant annet Taxisjåføren (1976), Pulp Fiction (1994) og National Treasure (2004). Av en eller annen grunn hater tydeligvis forfatteren Harvey Keitel.
Clarke er flink til å skildre hvordan ulike bipersoner i USA, Spania og England reagerer på katastrofen. Personene virker troverdige og samtalene realistiske. Det brukes kanskje litt for mange ord på å skildre hvordan to unge kvinner drømmer om å ha sex med den eldre professoren, men forfatteren er jo som tidligere nevnt tilhenger av flerkoneri.
Dette er en av de beste og mest gjennomtenkte katastroferomanene jeg har lest. Jeg har selv besøkt den aktive vulkanen under et sydenbesøk. Skremmende å lese om hvordan også Europa ødelegges av enorme flodbølger og brennende metangass.
War in the West
Clarke har kanskje gitt den beste forklaringen på hvordan Tyskland kunne vunnet andre verdenskrig. Brian lar Hitler dø på badet tidlig i krigen, og nådeløse Reinhard Heydrich tar over. Heydrich forsøker ikke å detaljstyre krigen som Adolf, men lytter til sine rådgivere. Rustningsminister Speer tar opp at Tyskland satser på for mange flytyper og for mange varianter av våpen, i stedet for å satse på masseproduksjon slik som britene. Dette er historisk korrekt. England satset på få flytyper som var standardiserte. Tyskland hadde mange ulike i forskjellige varianter, noe som førte til økt produksjonstid og vanskeligere logistikk. Tyskland var flink til å lage gode våpen. Schmeisser maskinpistol var overlegen britenes Sten Gun og Panther-tanksene mye bedre enn russernes T-40. Men Schmeisser var et presisjonskunstverk med mange deler som krevde høy ekspertise og spesialutstyr. Sten Gun besto av få deler og kunne lages nesten hvor som helst. Selvsagt var våpenet mer upålitelig, men britene kunne lage 100 hver gang tyskerne lagde 10. Og Panther-tanksene var så kompliserte og avanserte at tyskerne bare rakk å lage 6000 av dem, mens T-40 fabrikken i Stalingrad produserte mye raskere. Heydrich og Speer retter i boka opp disse svakhetene ved tysk krigsproduksjon gjennom å modernisere produksjonsmåtene i retning av masseproduksjon.
Både i boka og virkeligheten var Reinhard Tristan Eugen Heydrich offiser i SS og sjef for Reichssicherheitshauptamt (SS hemmelige tjenester) fra opprettelsen i 1939 til sin død. Han ble også kjent som «den blonde Moses», «slakteren fra Praha», og «det blonde udyret».
Akkurat som dagens president Putin vet bokas Heydrich ut fra sitt spionasjearbeid at USA alltid vil vinne en langvarig krig, på grunn av landets overlegne industrielle kapasitet. Han gjør derfor alt for å holde USA utenfor krigen. Han satser dessuten på å knuse England før han angriper Sovje,t og klarer dette blant annet ved å lokke den britiske middelhavsflåten i et Stuka- og ubåt-bakhold. Slik får Tyskland kontroll over Suezkanalen. Deretter oppretter han en ubåt- og flybase på Kanariøyene, for å hindre forsterkninger til England fra India og Asia. Med både østerrisk, tysk og britisk krigsindustri i ryggen blir kampen mot russerne enklere. Jeg har lest flere bøker hvor Tyskland vinner andre verdenskrig. Dette er den mest troverdige av dem.
Den historiske Reinhard Tristan Eugen Heydrich ledet i januar 1942 Wannsee-konferansen, hvor Endlösung, utryddelsen av jødene, som på denne tiden var i gang, ble ytterligere koordinert og planlagt videre. Jeg synes hans forhold til Norge er interessant.
13. mai 1940 veltet Heydrich med et Messerschmitt-fly under start i Stavanger. Heydrich måtte hjelpes ut av vraket med skadet venstrearm. Dette var et av hans mange besøk i Norge. Onsdag 3. september 1941 reiste han igjen til Norge på invitasjon fra Josef Terboven. I løpet av et tredagers besøk inspiserte Heydrich fangene på Grini og den tyske æreskirkegården på Ekeberg. Den 8. september brøt melkestreiken løs blant Oslos jernbanearbeidere. 10. september erklærte Terboven militær unntakstilstand. Streikelederne og NKP-medlemmene Viggo Hansteen og Rolf Wickstrøm ble arrestert og til slutt skutt på Akershus festning mens de sang: Ja, vi elsker. Om dette skrev Heydrich 13. september til Joachim von Ribbentrop: «De tiltak som er truffet innen rammen av unntakstilstanden, særlig standrettdommene, har hatt en overordentlig edrueliggjørende virkning. Befolkningen er rammet og fatter nå først riktig alvoret.»
I virkeligheten ble Heydrich drept i Tjekkoslavakia utenfor Praha i 1942. Hitler reagerte med raseri, og 10. juni 1942 ble alle mannlige innbyggere i Lidice over femten år skutt mot en låvevegg. Dagen før hadde landsbyen blitt brent ned. Kvinnene ble sendt til konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Av de 98 barna ble åtte funnet verdige til germanisering. Resten ble gasset ihjel i Chelmno.
Det er mulig attentatet mot norgesvennen Heydrich var spesielt bra for Norge. En eldre norsk kvinne har fortalt meg at Heydrich var forelsket i en kvinnelig arving til store landområder rundt Oslo, og overveide å be Adolf la ham styre Norge i stedet for protektoratet han fikk i Sentral-Europa. Hadde Reinhard Heydrich styrt Norge i stedet for Terboven, ville nok brysomme folk som Quisling forsvunnet rimelig raskt og de flere hundretusen tyske soldatene i Norge neppe overgitt seg ved krigens slutt.
I den alternativhistoriske romanen The Man with the Iron Heart av Harry Turtledove fra 2008, leder Heydrich faktisk en vellykket nazistisk geriljakrig mot amerikanske okkupasjonsmakter. Han dukker også opp i Margit Sandemos Sagaen om Isfolket, bok nr 38.
Dette er en av Clarkes beste bøker, blant annet fordi den inneholder lite sosiobiologisk propaganda.
War in the East
er en frittstående fortsettelse, som tar for seg hvordan Japan lurer Sovjet og britene. Helten er en japansk offiser som er mester på logistikk. Noe som først gjør det mulig å slå russerne. Så vendes oppmerksomheten mot britene. Mens planer legges, inviteres britene til å overvære japanske militærøvelser, hvor japanerne har trent på å virke klossete og bruke gammeldagse våpen. Det effektive angrepet på Singapore kommer derfor som et sjokk.
Boka nevner korrekt at flere yngre offiserer ønsket å forsterke forsvaret mot landsiden av halvøya ved å flytte artilleri og soldater hit, men ble avvist av eldre offiserer som mente at de klønete japanerne aldri ville klare å få biler med forsyninger gjennom den tette jungelen. I virkeligheten brukte fienden faktisk sykler.
Slutten av boka sklir ut i detaljerte skildringer av hvordan japanere lager bordeller med europieiske kvinner, hvor disse misbrukes av japanske soldater og offiserer til de dør. De siste 40 sidene skildrer hvordan to veldig unge foreldreløse jenter gjør alt de kan for å bli elskerinner av en japansk leder for å slippe samme skjebne. De detaljerte skildringene av hvordan man hjernevasker mindreårige søstre til å ha sex med eldre menn, med påfølgende detaljerte sexscener, virker på meg som en unødvendig og ekkel avslutning av dette tobindsverket. Det amerikanske ordet for hvordan pedofile kan trene opp unger til å godta sex, kalles grooming. Det er uvant å finne skildring av dette i sf.
Second Chance
Boka handler om hvordan en moderne fysikklærer blir sendt tilbake til Victoriatiden, og blir søkkrik ved å bruke sine kunnskaper til å oppfinne moderne produkter som den gang var ukjente – som for eksempel sprengstoff, medisiner og moderne logistikk. Hovedpersonen er sjokkert over all den sosiale urettferdigheten og nedvurderingen av arbeidsfolk og kvinner, og ønsker å bruke sin rikdom til å hjelpe fattige, heve lønnsnivået, starte familieplanlegging, redde miljøet og en rekke andre gode sosialdemokratiske mål. Mens han gjør dette, bygger han opp et eget harem av meget unge kvinner.
Jeg er som SV-er begeistret for hans kritikk av klasseforskjeller og den brutale utnyttelsen av de fattige på fattighusene. Men stusser litt over hvor mange sider han bruker på å argumentere for at det beste for fattige mindreårige kvinner er å bli elskerinnene til snille, eldre menn. Han bruker også, synes jeg, unødig mange sider på å detaljert skildre hvordan man skal hjernevaske unge kvinner til å godta sin posisjon som holdne damer. Det kan nesten minne om en bruksanvisning i grooming for pedofile.
Det spennende i boka er hvordan hovedpersonens oppfinnelser forandrer samfunnet, det irriterende ved boka er den praktiske oppskriften på hvordan man skal gjøre foreldreløse småjenter til takknemlige elskerinner ved å skremme dem med fattighuset og overøse dem med gaver.
Hovedpersonene avslører et bordell hvor rike menn mishandler kvinner til de dør, og vil stoppe denne brutale virksomheten. Men selv har de elskerinner ned mot 12 og 14 år. Kampen for en rettferdig velferdsstat og vold mot kvinner kombineres på en merkelig måte med hyllest til flerkoneri og sex med mindreårige.
Slutten av boka sklir mot slutten ut i propaganda for flerkoneri. Det skrives side opp og ned om noen bipersoner som rømte til India. I et harem møter de noen britiske foreldreløse brødre og søstre. Søstrene er lykkelige over å leve et trygt luksusliv som maharajaens elskerinner, men guttene synes det er fint å bli kastrert, bli godt forsørget i et trygt liv som evnukker med gode avansementmuligheter, og få se på at mindreårige søstre har sex ha sex med en eldre mann. Jeg blir ikke helt overbevist over at det beste som kan skje fattige gutter i Victoriatidens India er å bli kastrert.
Jeg synes som sagt Clarke skriver bra og har mange gode ideer, men detaljerte skildringer av hvilken glede mindreårige har av sex med mye eldre menn, er ikke det jeg liker ved bøkene hans. Så her blar jeg raskt videre. Denne besynderlige blandingen av sosialdemokratiske ideer og bigami med mindreårige, kan gi inntrykk av et forfatteren lever i et alternativt univers.
Girls for Sale
Dette er en av de få bøkene på lesebrettet jeg ikke orket å lese ferdig. Begynnelsen er kontrafaktisk interessant. Napoleons suksess oppleves som en trussel mot Europas rikeste familier; de rotter seg sammen i en oligark-organisasjon som øker sin makt gjennom flere generasjoner. Men så kommer forfatterens kjepphester ridende. Vi får en skildring av hvordan en rik oligark med egen øy vil skaffe seg unge elskerinner. Han ansetter en mafiafyr som driver flere bordeller til å kidnappe en blond 15-åring han så på en kafé. Hun blir truet med å havne i brutale sør-amerikanske bordeller sammen med sin søster, men vips så dukker den snille gamle mannen opp og kjøper henne fri – og gifter seg med henne. Den samme metoden brukes mot en afroamerikansk 14-åring.
Boka er en detaljert skildring av hvordan man skal hjernevaske mindreårige til å bli sexslaver. Jeg vil verken lese den ferdig eller ha den liggende på lesebrettet, så jeg tar gjerne imot tips om hvordan jeg kan stryke den.
Dette er en bok jeg fraråder å kjøpe. Les heller noen av disse:
The American Disaster: En meteor treffer California og forårsaker et enormt jordskjelv.
Sunspot: Kina planlegger et angrep på Russland, og USA frykter atomkrig. Samtidig skjer det saker på Solen som kan skape en global krise.
Financial Meltdown: Kina ønsker en økonomisk krise i vest og euroen kollapser.
Marooned: En gruppe tenåringer på en øde planet drepes en etter en. Kan fienden stoppes?
First Contact: Et romskip kræsjer på en fremmed planet og de menneskelige overlevende blir oppdaget av aliens.
Alien Invasion: Noen tusen oppdagelsesreisende aliens kræsjlander på jorda og bygger en underjordisk by i en dal i Sør-Amerika. Først vil de bare vente på at menneskelig teknologi utvikles nok til at de kan fikse skipet og dra hjem. Men noen av dem vil heller erobre jorden.
Veldig interessant artikkel, ikke minst på hva som rører seg i den mindre kjente sf-litteraturen. En kan jo også undres på hvor stor del navnet hans er «satt opp», da det første en ser er jo CLARKE..som gir gode vibber hos de fleste sf lesere vil jeg tro. 😉 Ikke gull alt som glimrer nei.