Av Tore G. Bareksten
Lørdag 27/1 var det 100 kroner for alle barnefilmer på Oslo Kino, så jeg og sønnen min så Wonka og ble godt underholdt.
Roald Dahls bok Charlie og sjokoladefabrikken er filmet to ganger, med henholdsvis Gene Wilder og Johnny Depp i hovedrollen. I filmen Wonka er det Timothée Chalamet som spiller Willy Wonka: sjokolademester, magiker og kreativ oppfinner av hundedrevne vaskemekanismer.
I grunnen er det lite i filmen som bygger på boka Charlie og sjokoladefabrikken. Historien om Willy Wonka før han etablerte fabrikk, er nyskrevet av Paul King, manusforfatter og regissør av Paddington-filmene. Og manus er tilpasset det politisk korrekte kravet om flere fargede i hovedrollene. Her har vi afro-engelskmenn både som sjokoladeskurk og ærlig politimann – og når Willy Wonka narres til å underskrive en kontrakt om tvangsarbeid i et vaskeri, er det en farget, tilsynelatende foreldreløs jente – spilt av Calah Lane – som hjelper ham både til å rømme og til å lære å lese.
Filmen åpner på samme måte som Sweeney Todd, Johhny Depps seriemordermusikal. Hovedpersonen står på et skip som ankommer en by, og synger en sang. Men mens sangen i Sweeney Todd er depressiv, er den i Wonka mer naiv og optimistisk. Det er flere sanger i filmen. Ikke alle er like gode som i Sweeney Todd, men et par vil jeg nok laste ned til mp3-spilleren. Det bør nevnes at flere anmeldere var mer begeistret for sangene enn meg.
Hovedpersonen møter mye motstand fra det halvkriminelle sjokoladekartellet til Slugworth (spilt av Paterson Joseph), Ficklegruber (spilt av Mathew Baynton) og Prodnose (spilt av Matt Lucas). Disse søtsak-kapitalistene bestikker politi og dommere med store mengder sjokolade. De gjør alt de kan for å sabotere Wonkas forsøk på å selge sjokolade – og bli kvitt en farlig konkurrent.
Filmen svinger mellom sosialrealistisk fattigdom og arbeidsutnytting a la Charles Dickens til helt urealistiske scener hvor sjokolade får folk til å beseire tyngdekraften. At Willy har en sammenleggbar sjokoladefabrikk i en liten koffert, er heller ikke realistisk.
De to hovedrollene spilles glimrende både av Timothée Chalamet og Calah Lane. Chalamet mestrer her en helt annen rollefigur enn han hadde som geriljaleder i Dune.
Jeg blir alltid imponert når en skuespiller kjent for en bestemt type roller, velger å gjøre noe stikk motsatt av forventet. For eksempel når action-skuespilleren Arnold Swarzenegger i filmen Junior spiller gravid mann på svangerskapskurs. I Wonka spiller den romantiske storsjarmøren Hugh Grant, kjent fra blant annet Notting Hill, en dvergaktig oransje og grønnhåret umpa-lumpa – så godt at han nesten fortjener en birolle-Oscar.
En annen glimrende birolleprestasjon gjør Rowan Atkinson, kjent som mr. Bean. Her spiller han en korrupt father Julius, leder for en stor mengde sjokoladeavhengige prester som vokter katedralens hemmelige heis ned til det kriminelle sjokoladekartellets skjulte underjordiske lager med flere hundre liter sjokolade. Å se ham bli jaget gjennom katedralen av en sulten sjiraff, er et av filmens høydepunkter.
Wonka har fått mange gode anmeldelser. Her fra en av dem:
«Wonka klarer kunststykket å kombinere knallgod humor, ektefølt sentimentalitet og nostalgi og gode sanger og musikk. Det er sjeldent at en film klarer å forene disse elementene så harmonisk, og enda sjeldnere at den gjør det med en slik eleganse som vi ser her» (Filmmagasinets Eirik Bull)
Filmen var veldig forskjellig fra hva jeg hadde forventet, og bra var det. Anbefales.
Fin anmeldelse