Tor Åge Bringsværd 85 år

Lørdag 16. november 2024 fylte Tor Åge Bringsværd åttifem år. Det var han og hans venn Jon Bing (1944 – 2014) som lærte det norske folk at science fiction ikke er «kiosklitteratur», men høyverdig skjønnlitteratur av den gjerne venstrelente, samfunnskritiske typen.

Jeg husker det godt. Jula 1968 hadde jeg nettopp fylt 13 år, og ønsket meg antologien deres «Tider skal komme». Og den fikk jeg, av far, som sa: «Men jeg tror nok ikke denne boka er det du tror at den er!» Han var jo vant til å se sin sønn bruke lommepengene på tegneserier av typen «Superboy» og «Rommets helter». Han visste ikke at jeg hadde lest anmeldelsen av boka i Dagbladet. Og leseopplevelsen svarte til forventningene. Dette var den første voksenboka jeg leste.

Da jeg vokste opp på nittensekstitallet var The Beatles lydsporet til livet: De fire B’ene. Tekstuniverset, det utvida seg i alle retninger, med De to B’ene som eksplosivt utgangspunkt – Bing & Bringsværd.

Min første radikalisering skjedde året etter, da leste jeg også Jon og Tor Åges debut-samling av egne noveller, «Rundt solen i ring» som kom i 1967. Her har Tor Åge en novelle som heter «Matt. 18.20». Forfatteren studerte i yngre år religionshistorie, og Norge er et kristent land, vi nevner likevel at dette bibelverset går sånn:

«For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

Tor Åge Bringsværd må være sånn cirka den første her i landet som behandla rasismen, her den nord-amerikanske, på glitrende, skjønnlitterært vis. Vi er altså i sør-statene i en kirke for «WHITES ONLY». Midt under søndagsgudstjenesten går kirkedøra opp og inn kommer en svart mann. Den aller mest fortørna er presten sjøl, og det går som det måtte gå: den nyankomne blir stilt for retten for gudsbespottelse, og dømt, og hengt, før sola rakk å gå ned bak kirkespiret. Novella slutter sånn:

«Bøddelen sa etterpå til sin kone: – Det var et merkelig menneske. Han sa ikke et ord under hele rettssaken. Men du skulle sett hendene hans! Han hadde et dypt sår i hver håndflate – som om noen hadde moret seg med å drive nagler gjennom dem. Stakkars jævel.»

Kjære Tor Åge, kjære broder i ånden, takk for all framtid, gratulerer med dagen og til lykke!