Norcon 30: En lenge etterspurt kongressrapport

Årets begivenhet for folk som er interessert i science fiction, fantasy og grøss, er landets egne åpne kongress for slikt, Norcon. Nå nærmer Norcon 31 seg, den foregår fra Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo 13–15. juni. Æresgjester denne gang er Ursula Vernon / T. Kingfisher (amerikansk forfatter og illustratør med bøker og tegnserier bak seg, kjent blant annet for gjenfortellinger av eventyr), Emma Newman (britisk sf- og fantasyforfatter), Øystein Runde (norsk tegneserieskaper) og Tore G. Bareksten (norsk forfatter og fandom-figur, kjent også fra Nye NOVAs spalter).

Dermed er det på tide å oppdatere seg på (dvs: lese)  årets æresgjester. Men dessuten, og  ikke minst: På høy tid å servere Nye NOVAs rapport fra fjorårets kongress. Saken har seg nemlig slik, at selv om vi i Nye NOVA har publisert flere artikler med bakgrunn i denne konferansen, så har opptil flere lesere påpekt: Herr redaktør! En riktig kongressrapport mangler!

Derfor, her er redaktørens rapport fra Norcon 30, på oppløpssiden til Norcon 31 med spenningen på topp: 

Forut for en ‘con

En slik Norcon begynner ikke på selve konferansedagene. Om ikke enda tidligere, så begynner det i hvert fall med annonseringen av æresgjestene. For det er som kjent slik, at selv om du er en fullblods lesehest som bruker all din ledige tid på å pløye gjennom fortrinnsvis fabelprosa og science fiction (naturligvis med dens avleggere & forelegg i litterære, religiøse og filosofiske klassikere og så videre), så vil du uunngåelig ha store sorte hull i din dannelse på feltet, så uendelig og intergalaktisk massiv er litteraturen. Dermed kan du for eksempel ende opp med å redigere det eneste norske spesialiserte (nett)tidsskriftet om sf og fabelprosa, og likevel ikke ha lest en eneste bok av en eneste av (fjor)årets æresgjester idet kongressen bare er uker unna (!)

Den famøse Norcon 30 bød på æresgjestene John Scalzi (amerikansk sf-forfatter), Adrian Tchaikovsky (britisk sf-forfatter), Siri Pettersen (norsk fantasy-forfatter) og Per Romanovsky (norsk fandomfigur av klasse). Nye NOVAs redaktør hadde med andre ord en del lesing å ta fatt på, syntes han (jeg). Og dette må nesten inngå i kongressrapporten.

Halvveis gjennom første bok

Første navn ut var John Scalzi. Hans mest anerkjente verk forsto jeg var debutromanen Old Man’s War (2005), (som jeg skjønte skulle være) en krigskritisk bok med en viss gjeld til Joe Haldemans The Forever War – samt Redshirts (2012), en slags samfunnssatire bygget over klasseproblematikk ombord på romskipet USS Enterprise (fra TV-serien Star Trek) (?), eller dreier deg seg mer om en lek med verdensnivåer uten spesielt mye samfunnskritikk? (Det får noen som har lest bøkene svare på). Men snarere enn å kaste meg over disse omfangsrike romanene, plukket jeg opp Scalzi’s korteste bok, The Kaiju Preservation Society (2022) på Outland. (Norcon 30 var sant å si bare kort tid unna, og leselista var (som alltid) allerede overfylt fra før.)

Dessverre ble jeg ikke spesielt imponert underveis i lesningen av Kaiju Preservation Society, og måtte (til tross for at boka var lettlest og sidene føk av sted) legge den til side halvveis uti – og heller lese noen andre bøker jeg sitret etter å åpne. Jeg må medgi at jeg til dags dato ikke har lest ut denne lettbeinte vesle romanen. (Det er like før jeg skriver en lang omtale av den halve boka her, men for skams skyld får det vente til jeg plutselig leser den ferdig. Jeg lover, folkens, dette er ikke blår i øynene: Bokomtale følger om få uker!)

Et godt tips

Aha, så det er slik redaktøren av Nye NOVA forbereder seg? Halvparten av den korteste romanen æresgjesten har begått? Javel. Tida for Norcon 30 nærmet seg. På tide å lese flere av æresgjestene? 

Den moderate skuffelsen over Scalzi gjorde nær at den andre utenlandske æresgjesten, Adrian Tchaikovsky, gikk med i dragsuget av redaksjonelt åndssnobberi. På Outland hadde jeg også plukket opp den cirka korteste romanen jeg fant av Tchaikovsky, nemlig Dogs of War (2017), i tilsvarende pocketformat som Kaiju Preservation Society. Men før jeg kunne ta fatt på denne, måtte jeg kose meg med et par egne favoritter (Kleist og Tove Jansson) og bli minnet om grunnene til at jeg virkelig digger (fabulerende) litteratur. 

Dager før Norcon leste jeg så Tchaikovsky – en meget anerkjent sf-forfatter som selger så bra at du finner bøkene hans på flyplassbokhandler – for første gang. Og dette angret jeg ikke på! Dogs of War er en handlingsmettet kyberpønk/biopønk som tar opp i seg en hel rekke aktuelle vitenskapelige gjennombrudd og problematiserer deres sosiale virkninger. Romanen viser til DNA-redigering, grensesnittet fra datamaskin direkte til hjernen, delt bevissthet, mm., og skildrer sosiale og individuelle konsekvenser slik teknologi kan bringe med seg. Tchaikovsky er kjent for å skrive ut fra perspektivet til “ikke-menneskelige” eller “halvveis menneskelige” karakterer; dette gjør han med bravur i denne boka. Kritikken av en uhemmet kapitalisme der store selskaper får råderett over banebrytende teknologi, griper om leseren (meg) som en kybernetisk klo. Her snakker vi om en gjennomført roman, der handlingen og de tematiske elementene hele veien bygger opp om hverandre og driver lesningen fram og opp mot nye utsyn. 

I og for seg sitter jeg igjen med noen innvendinger også mot denne romanen. (Jeg blir ikke helt overbevist når Tchaikovsky mot slutten prøver å slå an en optimistisk tone, henimot et tolerant samfunn preget av de nye teknologiene. Det er nok gjerne slik, at en rent dystopisk roman lettere gir helhetlig mening og får samlet trådene, enn en roman som dette – som forsøker å være optimistisk til tross for sine massive advarsler?) Men dette gjør på et vis bare romanen vel så interessant: Også der den kjennes utilstrekkelig, åpner boka for ettertanken.

Bøker av Tchaikovsky som står på leselista mi nå:

Day of Ascension (2022) – hans bidrag til Warhammer 40 000-universet, med ikke-menneskelige perspektiver knyttet til bioredigerte samt halvmaskinelle skapninger.

Bear Head (2021) – oppfølgeren til Dogs of War (!) (Svarer den på noen av mine innvendinger/spørsmål til første roman, mon tro?)

Children of Time (2015) – første bind av storverket han er særlig kjent for, på plass i bokhylla nå, tidligere omtalt i Nye NOVA av Emil Flakk.

Ære til flere

Æresgjest Siri Pettersen? Henne ble jeg oppmerksom på da hun ga ut første bind av Odinsbarn. Men altså: Leselista består til enhver tid av hundre bøker jeg bare MÅ gjennom, så dit har jeg likevel ikke kommet ennå. Dette sikkert til stor skam for redaktøren av selveste Nye NOVA, men slik fosser livet av gårde. Og så var tida ute: Norcon 30 var i gang.

På den annen side, folkens: Blant gjestene med programposter på Norcon 30 var også en rekke forfattere som HAR preget redaktørens flyktige sinn over år. Gamle helter som Øyvind Myhre, Elin Brodin og Eirik Ildahl, artige fjes som Tore G. Bareksten og A.R. Yngve. Nyoversettelser av selveste C.S. Lewis! Jajamen: Det kjente og det ukjente i fruktbar sameksistens!

Så langt oppløpet til Norcon 30. Moralen: Uansett forkunnskaper er du velkommen og kan unne deg en tur på ‘con. Det viktigste er ikke hva du vet, men hva vi ikke vet til sammen. Vi er små og uvitende sjeler , men desto mer har vi å undre oss over mens tida skyter videre og vi klamrer oss til romskipet Jorden etter beste evne.

Det aller beste

Hvordan forløp så kongressdagene seg for Nye NOVAs redaktør, sommeren 2024 – hans (min) første con noensinne? Vi kjører på med gode minner: 

Det første som møtte meg innenfor døra, var hyggelige folk – arrangører og andre – i munter passiar. Jeg satte opp en stand, hvorfra jeg delte ut flyveblad om Nye NOVA samt solgte egne bøker (Orkana forlag). Herfra kom jeg i kontakt med riktig mange trivelige mennesker. I forlengelsen av dette tok flere av oss turen på byen, delte erfaringer over en øl eller fire. Jeg nevner i farta en reisende tysk sf-fan, opptil flere generøse bibliotekarer, ivrige og hyggelige lesere i alle framtoninger, og entusiaster med diverse prosjekt gående – som en rimelig obskur filmfestival eller utgivelsesplaner for en obskur avdød norsk kultforfatter. (Mer om dette siste etter hvert i Nye NOVA, følg med!).

Jeg fikk møte to av de mest trofaste bidragsyterne til Nye NOVA de siste årene, Anitra Lykke og Catharina Schønning-Lykke (svært hyggelige møter!), mens andre av con-folket senere har bidratt til nettmagasinet (nå kan du gjette!) En gammel kjenning fra miljøet i Hjelmsgate 3 (Gateavisas lokaler i Oslo) gjorde ikke minst sitt for å dra stemningen ut på de tusen favners dyp. 

I det hele tatt: Mye av det beste på en slik ‘con skjer rundt og omkring selve programmet, altså i møtene med de framifrå folkene som kommer innom. Det er på alle måter en fabelaktig måte å tilbringe ei helg, og anbefales på det varmeste. 

Programposter i farta

En kjapp gjennomgang av programpostene jeg fikk med meg: 

a) Panelsamtalen om å drive sf-tidsskrift, hvor jeg deltok sammen med Øyvind Myhre (redaktør av gamle NOVA) og Arild Wærness (redaktør av gamle Sirius) med den meget trivelige ordstyrer Rolf Andersen. Dette ga meg fornyet glød til å fortsette arbeidet med Nye NOVA (heng med, kjære lesere!)

Disse tre var blant de mange givende bekjentskapene jeg møtte fjes-til-fjes for første gang under Norcon.

b) Anledningen til å presentere egne bøker i samme seanse som Øyvind Myhre (med sin siste roman), var storveies. Den godeste Myhre er blant mine gamle forfatterhelter, må vite. Hans siste bok, Elide av Sarande (omtalt i Nye NOVA av Tore G. Bareksten), er et stykke kostelig komisk fantasy som anbefales. (Nevnt  i farta: Boka er kanskje vel så mye “bare for gøy” som Scalzis Kaiju Preservation Society, men karakterene og håndlingstrådene henger idemessig sammen slik at “virkelighetsflukten” framtrer sjarmerende og litterært vellykket.) 

c) Workshop med min gamle forfatterhelt Eirik Ildahl om fortellergrep: Glimrende og givende for enhver som driver med slikt. (Ildahls bok Kunsten å fortelle kommer jeg meget mulig tilbake til i Nye NOVA.) Gøy å møte den vennlige Eirik Ildahl og brainstorme ideer – sammen med både amatører og etablerte forfattere. 

d) Hovedintervjuet med John Scalzi, der han spøker og får opp stemninga. Også Scalzi var en på alle måter sympatisk fyr å veksle noen ord med. For all del!

e) Panelsamtalen om hvordan man får utgitt bøker. (Mulighetene for å nå ut er kanskje få, men de er til gjengjeld små. (Kanskje er det likevel flere muligheter enn man først aner.))

f) Det fantastiske foredraget om Tor Åge Bringsværd – med hovedvekt på romanen Kintsugi – holdt av Elin Brodin, som selv skriver bøker i særklasse. (Foredraget er senere publisert på Nye NOVA). (Her er jeg svært fristet til, i rettferdighetens navn, å bringe en omtale av en Brodin-roman. Men vi lar det ligge, anledningen forsvinner ikke. Heng med, kjære leser!) Å møte Elin Brodin var forresten – to whom it may concern – storveies hyggelig. 

g) Vibeke Koehlers vesle framstøt overfor forfattere og forfatterspirer på vegne av Forfatterforbundet. Fagforeningssnakk til side, så er Koehler – forfatteren bak suksessen Tankespinneren – en vennlig og hyggelig sjel det er lett å komme i kontakt med. 

h) Eirik Newths inspirerte foredrag om stoda i romfarten. Kommer Elon Musk seg til Mars? (Det er lov å håpe at han ikke kommer tilbake? Min anmerkning). Eirik Newth liker vi (mye bedre enn Elon).

i) Per Romanowskis beretning om et liv som fan og samler, med dialogisk deltakelse fra publikum. Flott type, han Romanowski. 

Rykker opp

Dette var bare en brøkdel av det som faktisk sto på programmet under Norcon 30. Mesteparten av tida holdt Nye NOVAs utsending seg (meg) på stand. Som sagt: Hyggelige folk kom og gikk; nabobordene var dessuten besatt av gode mennesker hele veien. Førnevnte Vibeke Koehler holdt stand, serieskaper Øystein Runde (han som i år blir æresgjest) holdt også stand, en tredje (stand) sto C.S. Lewis-utgiver Andreas Kristiansen for. Mye bra folk, folkens!

Oppsummert: En stor takk til arrangørene av Norcon 30, det vil si til Heidi Lyshol, bibliotekarene ved Realfagsbiblioteket, Rolf Andersen, Aniara, og enda flere som jeg ikke tør nevne ved navn (i tilfelle jeg skulle glemme noen. Til sammen snakker vi om mange. Ingen flere nevnt, ingen (flere) glemt.)

Jeg gleder meg stort til Norcon 31 i juni. (Årets æresgjester rykker stadig oppover på leselista.). Vi møtes der, eller hva?