Brandon Sanderson: Et forfatterportrett

Av Emil Flakk

 

Fra Nye Nova og tilbake igjen

Det er liksom en komplett sirkel når jeg nå skriver et forfatterportrett om Brandon Sanderson (heretter BS.) Jeg ble nemlig først kjent med denne forfatteren da Nye Nova i juli 2023 publiserte en lenke til forelesninger om kreativ skriving som BS hadde holdt ved Brightham Young University i Utah. Jeg så gjennom hver eneste forelesning, og tok notater. Først etter å ha sett alle forelesningene, gikk jeg til innkjøp av noen av bøkene hans (jeg startet med den opprinnelige Mistborn-trilogien.) Siden den gang har jeg ikke sett meg tilbake. Jeg har nå lest gjennom alt han har publisert, og gnikker meg ivrig i hendene når jeg tenker på bøkene han kommer til å gi ut i fremtiden.

Fyren føles herlig original, i en sjanger der premissene for fortellingene gjerne er de samme: En liten skapning som er relativt hjelpeløs, må plutselig finne sitt indre mot – da hen er den eneste som kan beseire de ondskapsfulle kreftene som er i ferd med å ta over landet. Høres det kjent ut? Ja, jeg har også lest et tresifra antall fantasy-bøker som følger nettopp denne formelen. Men du må ikke tro at en fantasy-fortelling absolutt MÅ være sånn. Om du ikke tror meg, ja da har du en god grunn til å fortsette å lese dette portrettet av BS.

Den beste fantasien kommer fra … Nebraska?

BS ble født i 1975, samme året som Vietnamkrigen ble avsluttet, Bill Gates og Paul Allen grunnla Microsoft, og filmen Haisommer (Jaws) skremte vettet av publikum og etablerte konseptet «sommer-blockbuster.» Vår mann BS blir imidlertid født og vokser opp i Lincoln, Nebraska, et sted som, sammen med Nord- og Sør-Dakota, egentlig er mest kjent for at det skjer… pent lite der.

Som barn var han ikke særlig glad i å lese, men så en dag gav en lærer ham boka Dragonsbane av Barbara Hambly. BS har uttalt at dette var boka som fikk ham til å forstå viktigheten av å lese, og han begynte etter hvert også å skrive sine egne historier. En liten note: Siden jeg jobber som lærer selv, klarer jeg ikke unngå å bli litt rørt av akkurat dette.

Fra 1995 til 1997 tok BS en pause i studiene for å jobbe som frivillig misjonær for mormon-kirken – som sendte ham til Sør-Korea. Dette fikk stor innflytelse på hans forfattervirke. I flere av bøkene og seriene hans, deriblant Stormlight Archive, Yumi and the Nightmare Painter, og Skyward, er øst-asiatiske kulturer gjennomgående tema.

BS fikk seg en master i engelsk, med fokus på kreativ skriving, og jobbet som nattevakt på et hotell – nettopp fordi det var en jobb som tillot ham å skrive. Som voksen har BS giftet seg, og fått tre barn.

Skrivedilla som nekter å gi opp

Du vet det de sier med at gode ting skjer dem som er villige til å jobbe hardt og ikke gi opp? Vel, BS skrev tolv romaner, og ikke en eneste en av dem ble antatt av noe forlag. Dette var imidlertid ikke nok til å stoppe BS’ skrivelyst. Etter hvert fattet et forlag interesse for en av bøkene han hadde skrevet, nemlig Elantris. Den ble publisert til positive anmeldelser, og like etter fulgte The Final Empire, den første boka i Mistborn, en av hans mest kjente serier. Han ble også valgt til å fullføre serien Tidshjulet (The Wheel of Time), etter at forfatteren Robert Jordan gikk bort. Herfra eksploderte karrieren til BS, og i 2021 ble det annonsert at bøkene hans hadde solgt mer enn 21 millioner eksemplarer.

Det er ikke bare skrivingen som opptar BS. Han har også en veldig populær Youtube-kanal, i tillegg til å være vert for en podcast. Sammen med kona si har han videre grunnlagt et selskap, Dragonsteel Entertainment. Både han og kona er dessuten involvert i mye veldedig arbeid. 

Magi … funker best når det følger strenge regler

BS har snakket mye om forskjellen mellom harde og myke magisystemer. Myke magisystemer har ikke klart definerte regler eller begrensninger, og har som funksjon at leseren skal undre seg, uten nødvendigvis å få noen klare svar. BS er derimot kjent for å skrive historier som følger harde magisystemer. Det vil si magisystemer som følger klare regler, med klare begrensninger. Magien er kontrollert, og blir gradvis vist og forklart gjennom fortellingen. I mange av BS’ fortellinger, er en helt sentral del av handlingen nettopp at karakterene må utforske og forstå magisystemene.

BS har etablert tre regler man (som forfatter) kan bruke for å utvikle harde magisystemer.

1. En forfatters evne til å løse konflikter med magi samstemmer proporsjonalt med hvor godt leseren forstår magisystemet.
2. Svakheter, begrensninger og kostnader er mer interessante enn kreftene.
3. En forfatter burde utvikle og utvide hva som allerede er kjent ved magisystemet før noe helt nytt legges til, ettersom dette nye kan forandre totalt hvordan magisystemet passer inn i den fiksjonelle verdenen.

Disse harde magisystemene som følger faste regler og begrensninger, er noe av det jeg personlig liker best med fortellingene til BS. Jeg har såvisst ikke noe imot magien for eksempel Gandalf og Sarumann behersker i Ringenes Herre; det hele får en herlig mystikk som aldri helt blir forklart. Imidlertid er det også veldig spennende å lese om BS’ harde magisystemer, nettopp fordi man blir så ivrig etter å lære om magisystemene – og heier på karakterene som prøver å finne ut av dem. At magisystemene også er tett lenket opp til både handlingen og karakterene, gir det hele et ekstra lag med mening.

Bøkene

Jeg tenkte her å presentere det BS har skrevet og publisert. Jeg kommer til å dele dette inn i to deler: Først det som er del av Cosmere, og deretter det som ikke er del av Cosmere. Cosmere er en betegnelse på et delt univers, der flere av BS’ bøker og serier finner sted. Inspirasjonen til dette kom ifølge BS fra hvordan Isaac Asimov lenket robot-serien og Foundation-serien sammen til å foregå i samme univers. Jeg skal ikke spoile for mye av Cosmere, men det innebærer at en Gud har falt, og flere forskjellige solsystemer. Bøkene i Cosmere-serien presenterer også et underliggende plott, en slags historie i historien om du vil, uten at dette kommer i veien for at hver bok og serie kan leses for seg selv.

Merk at jeg ikke kommer til å ta for meg bøkene BS skrev i Tidshjulet-serien, da dette ville krevd en lengre introduksjon til Robert Jordan og hans univers.

Bøker i Cosmere:

Først tenkte jeg det kunne være greit å si litt om hvor man bør begynne lesningen i Cosmere. For å være ærlig: Det står man ganske fritt til. Det eneste jeg vil anbefale, er å ikke begynne med Mistborn era 2, da den følger hendelsene i Mistborn era 1. BS har uttalt at han med Cosmere ville skape et gigantisk univers, og en underliggende historie som kommer til overflaten gjennom lesningen av de forskjellige bøkene og seriene, uten at bøkene må leses i en viss rekkefølge – og uten at det ikke skulle være nødvendig med masse bakgrunnskunnskap før man begir seg ut på sin første bok i Cosmere. Selv startet jeg med den originale Mistborn-trilogien (Mistborn era 1,) men det betyr ikke at man absolutt må starte der.

Det kan også nevnes at BS ikke faller i den fella som i stor grad preger Marvels og DCs film-universer, nemlig overlappende karakterer kun for å tilfredsstille fansen. Du har karakterer som dukker opp i flere av de forskjellige verkene innen Cosmere, men da gjøres det på en måte som gir mening, og ikke føles som en billig gimmick.

Mistborn era 1: The Final Empire, The Well of Ascension, The Hero of Ages

Det var her jeg begynte min BS-reise, så jeg tenkte dette ville være et naturlig sted å starte. Premisset for denne trilogien: For lenge siden var det en helt som kunne redde hele verden. Han feilet. Det stemmer, den første boka i serien, The Final Empire, starter flere generasjoner etter at en helt (av type Den utvalgte) ikke klarte å fullføre oppgaven sin. Altså er det hele et slags dystopisk ettermæle, etter en klassisk fantasi-fortelling som endte dårlig. Ser du nå hvordan BS hele tiden utfordrer de typiske konvensjonene vi forbinder med fantasy?

I Mistborn følger vi Vin, ei jente som oppdager at hun er mistborn. Altså kan hun svelge metaller, som gir henne forskjellige typer krefter. Sammen med Kelsier, en rebell som også er mistborn, og en gruppe med forskjellige karakterer, legger de en plan som virker like håpløs som idiotisk. De skal drepe The Lord Ruler, en udødelig hersker. Men vil det redde verden om de dreper The Lord Ruler? Eller er det mer ved denne verdenen: underliggende krefter som de aldri var ment å forstå, enda mindre å røre ved?

Mistborn era 2: The Alloy of Law, Shadows of Self, The Bands of Mourning, The Lost Metal

En serie som er satt 300 år etter Mistborn era 1. Sentrale temaer her er forskning, politikk og teknologi, og stilen minner i stor grad om steampunk. Et gjennomgående trekk i BS’ serier er at verdenene utvikler seg og moderniseres. Der Mistborn era 1 i stor grad var middelalder, tar vi her steget inn i industrialisme og modernisme. Personlig er Mistborn era 2 en av mine absolutte BS-favoritter. Grunnene er mange, men en av dem er at jeg synes seriens hovedkarakterer, Wax og Wayne, er blant BS’ beste karakterer noensinne; dynamikken mellom dem fungerer utmerket.

Et lite notat: BS har uttalt at The Alloy of Law egentlig kan leses som en frittstående fortelling, som egentlig ikke er så tett koblet til de andre bøkene i Mistborn era 2-serien. Han har sagt at resten av Mistborn era 2 er som en trilogi å regne, som foregår etter The Alloy of Law. Imidlertid vil jeg anbefale å lese The Alloy of Law først når man begir seg ut på Mistborn era 2. En ting er at The Alloy of Law er en svært god bok, men den forteller også om viktige hendelser som er viktig for resten av Mistborn era 2.

Mistborn: Secret History

Denne boka har en del spoilers for Mistborn era 1, så den burde absolutt leses etter at man har lest den opprinnelige trilogien. I denne kortromanen følger vi hovedsakelig hendelsene fra Mistborn era 1, men også med noen pek til era 2 – det hele sett fra karakteren Kelsiers perspektiv. Kelsier er en slags Loke-karakter, med sin egen agenda – og vanskeligheter med å følge både normer og regler. På grunn av romanens ganske korte format, følger den et annet tempo enn de andre Mistborn-bøkene. Kelsier er en av de mest interessante karakterene BS har utviklet, i stor grad på grunn av hans uforutsigbarhet, så Secret History er absolutt verdt å lese.

Stormlight archive
Hovedbøker i serien: The Way of Kings, Words of Radiance, Oathbringer, Rhythm of War, Wind and Truth
Kortromaner i serien: Edgedancer, Dawnshard

Et gigantisk epos om planeten Roshar, med magiske riddere, en verden i konstant krig, og mystiske stormer. Dette er et svært omfattende verk. Hver av hovedbøkene i serien er på godt over 1000 sider. Serien utforsker temaer som ære, identitet, traumer og personlig vekst, alt mens et større, kosmisk bakteppe gradvis avdekkes.

Hvis jeg skal være 100 % ærlig og personlig, synes jeg nok ikke denne serien er blant det beste BS har skrevet. Jeg synes ikke magisystemene er like fengende som i en del av de andre bøkene hans, og jeg klarer ikke bli like engasjert i karakterene – sammenlignet med mye av det andre han har skrevet. Samtidig er det andre som mener at Stormlight Archive-serien er det absolutt beste han har skrevet, så det viser vel bare det vi vet allerede: At smak og behag i største grad er personlig og subjektivt.

BS har for øvrig sagt at han planlegger ti bøker i hovedserien, men at de kommende bøkene i stor grad vil utgjøre en egen fortelling – på samme måte som Mistorn era 1 og Mistborn era 2 er satt til forskjellige tider og følger forskjellige karakterer.

Warbreaker

Dette er en frittstående roman i Cosmere-universet, som baserer seg på et magisystem med farger og folks pust. Handlingen er i stor grad drevet av politiske forviklinger, en overhengende trussel om krig, og romanse. Hovedkarakterene er to søstre som av ulike årsaker må forlate sine hjem. Selv om boka tar for seg alvorlige temaer, har den en noe livligere tone – og varmere humor – enn en del andre verk av BS.

Elantris

Dette er en frittstående roman i Cosmere-universet, og den første boka BS gav ut. BS har sagt at dette nok ikke er blant det beste han har skrevet, da han selv mener han har blitt veldig mye flinkere til å skrive med årene. Selv ble jeg fenget av Elantris fra første side, og jeg ble særlig revet med av den religiøse symbolikken.

Boken er satt til en verden der en gang guddommelige vesener, som fikk sin kraft fra byen Elantris, plutselig har blitt rammet av en mystisk forbannelse. Nå er Elantris en mørk, råtnende ruin, og de som en gang ble opphøyd, er i stedet fanget i en levende død-tilværelse. Vi følger tre ulike karakterer, alle med forskjellige motiver.

For øvrig: Et gjennomgående tema i mange av BS’ bøker er mentale lidelser – og folk som ikke faller inn under det man typisk vil kategorisere som den sosiale normalen. Dette gjøres også på en svært god måte i Elantris.

The Emperor’s Soul

Dette er en kortroman satt til Sel, samme verden som Elantris, men kan leses uavhengig.Vi følger Shai, som kan forfalske virkeligheten ved å omskrive menneskers og objekters historie. En dag får Shai en nærmest umulig oppgave: Å forfalske keiserens sjel – og skape en ny personlighet alle vil tro på.

The Emperor’s Soul vant flere priser, og er regnet som noe av det beste BS har skrevet.

White Sand

White Sand er en tegneserie der vi reiser til planeten Taldain. Vi følger Kenton, som tilhører en orden av magikere kalt Sand Masters. Disse magikerne kan manipulere sand, blant annet til å kjempe for seg. En dag, etter en tragisk hendelse, må Kenton ta på seg et enormt ansvar. Kenton møter imidlertid tvil blant mange i Taldain. For selv om han er i stand til å manipulere sand, er han regnet som relativt svak og maktesløs.

White Sands hovedperson er en skikkelig underdog. Verket har også interessante ideer om talent kontra motstandsdyktighet og pågangsmot; det utforsker ideer rundt fixed mindset kontra growth mindset. At det magiske systemet er såpass visuelt, gjør at fortellingen fungerer veldig fint som tegneserie (selv om at BS opprinnelig skrev den som en roman.)

Tress of The Emerald Sea

En eventyrfylt roman inspirert av klassiske sjøfortellinger, hvor ei modig jente drar på reise over et levende hav for å redde en venn. Historien kombinerer humor og spenning, og utforsker kjærlighet og selvstendighet. BS har selv trukket frem en del likheter mellom denne romanen og klassikeren The Princess Bride.

For øvrig: Handlinger som er satt til øyer, er en gjenganger hos BS.

Yumi and The Nightmare Painter

En romantisk fantasy inspirert av østasiatisk kunst, kultur og folklore. I denne fortellingen må to mennesker fra forskjellige verdener samarbeide for å bekjempe mareritt. Som jeg nevnte tidligere: Asiatisk kultur, og særlig øst-asiatisk kultur, er en gjenganger i flere av BS’ historier. Her er det flere elementer inspirert av japansk shinto-religion og det åndelige i alminnelige objekter, kinesisk billedkunst og fortellertradisjoner, og koreansk mytologi og estetikk. Romanen føles imidlertid aldri som en hyllest til tradisjonell øst-asiatisk fantasy og fortellerkunst. Heller er det slik at den låner elementer derfra, og likevel helt klart er en BS-roman.

NB: Selv synes jeg romantikken i denne romanen fungerer bra. Noen fans har imidlertid påpekt at det hele føles litt klissete og liksom litt «cringe.» Igjen, smak og behag.

The Sunlit Man

En actionfylt historie på en planet der solen aldri går ned, om en mann som ikke kan dø og som jager etter frihet i en brutal og lovløs verden. Denne romanen kan helt fint leses som en frittstående roman (noe som er tilfelle for alle romanene i Cosmere), selv om den har en del pek til andre historier i Cosmere, deriblant Stormlight Archives og Mistborn. The Sunlit Man er også en av Cosmere-romanene der typiske sf-elementer står sentralt.

Sixth of The Dusk

En kortroman om en øyverden der magiske fugler gir overnaturlige evner, og hvor en ensom jeger må stoppe utenlandske makter fra å ødelegge økosystemet hans. Setter Cosmere i en mer teknologisk fremtid.

Dette med fremveksten av teknologi, og at teknologi nærmest er noe uunngåelig, er for øvrig et gjennomgående tema i hele Cosmere.

Shadows for Silence in the Forests of Hell

Dette er en kortroman som utforsker etterlivet i Cosmere-universet. Denne fortellingen er langt mer mørk i tonen, sammenlignet med det meste annet innen Cosmere. Historien følger Silence Montane, en vertshusholder og dusørjeger som lever i en farlig skog bebodd av dødelige ånder. Kortromanen utforsker temaer som overlevelse og rettferdighet.

Arcanum Unbounded: The Cosmere Collection

Dette er en samling av noveller og kortromaner (blant annet inkluderer det flere av kortromanene jeg har nevnt ovenfor) som alle finner sted innen Cosmere.

Siden denne samlingen inneholder Mistborn: Secret History, som inneholder store spoilere for Mistborn era 1, vil jeg sterkt anbefale å lese denne samlingen iallfall etter å ha lest Mistborn era 1.

En liten subjektiv betraktning: Jeg likte veldig godt å lese denne samlingen. Likevel må det sies at BS er bedre til å skrive romaner og kortromaner enn noveller. Det betyr slettes ikke at novellene i denne samlingen er dårlig, snarere tvert imot, de bare holder ikke helt samme kvaliteten som romanene og kortromanene.

Verk utenfor Cosmere

Bare for å gjøre det klinkende klart: Nå kommer en oversikt over verk som ikke har noe med Cosmere å gjøre. Dette er altså bøker og serier som er enkeltstående, og som ikke overlapper med andre BS-bøker.

BS sier i en video at man også kan anse det på denne måten: Cosmere er bøker som ikke har noe med jordkloden å gjøre, mens i bøkene utenfor Cosmere eksisterer jorden.

Skyward-serien: Skyward, Starsight, Cytonic, Defiant + kortere fortellinger som Sunreach, Redawn og Evershore

Dette er nok den serien utenfor Cosmere som er mest kjent av BS’ verk. En spennende og actionfylt sf-serie om ei ung jente som drømmer om å bli pilot og kjempe for menneskehetens overlevelse på en beleiret planet. Serien blander storslåtte romslag, personlig vekst og hemmeligheter om universet. I kjent BS-stil er det også et underliggende system (riktignok ikke magi denne gangen) som må avdekkes av karakterene.

Det kan nevnes at Skyward-serien er skrevet med tanke på unge lesere (YA – Young Adult). Noen vil derfor finne stilen litt enkel, og kanskje noen synes det er litt kleint med alle de unge som blir forelsket i hverandre – mens vi som lesere blir oppfordret til å krysse fingrene for at de skal kysse og bli sammen. Selv liker jeg mange bøker ment for ungdommer (eller barn for den saks skyld: Roald Dahls og Astrid Lindgrens bøker leser jeg mer enn gjerne), men nå har du iallfall fått en advarsel.

For øvrig: Skal du lese Skyward, kan jeg anbefale å lese hele serien, med kortromaner og noveller inkludert, siden disse også holder svært høy kvalitet.

Kortromanene bør for øvrig leses mellom tredje og fjerde bok i serien, og er samlet i en bok kalt Skyward: Flight.

The Reckoners-serien: Steelheart, Mitosis (novelle satt mellom bok 1 og 2 i serien), Firefight og Calamity

Hva om alle superhelter i verden var onde? Akkurat det er premisset for The Reckoners-serien. Her har utvalgte mennesker fått superkrefter, og blitt til såkalte epics. Men i stedet for å være helter, kriger de om makt, og ser ut til å få sadistisk glede av mennesker som lider. Imidlertid er det en gruppe som kjemper imot dem: The Reckoners. Vi følger hovedpersonen David Charleston, som en dag får mulighet til å bli med The Reckoners og oppnå akkurat det han ønsker mest i hele verden: Hevn mot epics.

I kjent BS-stil er det imidlertid mer ved epics enn det David først ser ut til å tro, og det åpner opp for mangfoldige mysterier som må utforskes.

Personlig synes jeg kanskje denne serien er det beste BS har skrevet utenfor Cosmere. Hele premisset med superhelter som er onde, føles som et tema som er utforsket mange ganger – men BS har sin egen friske og originale vri. Han har uttalt at han foretrekker Skyward-serien framfor Reckoners-serien, så akkurat der er jeg respektfullt uenig med forfatteren selv.

Det kan nevnes at også Reckoners-serien er skrevet med tanke på ungdommer, så språkføringen og innholdet er relativt lett å følge.

Alcatraz Versus the Evil Librarians (barne- og ungdomsfantasy) – Alcatraz vs. the Evil Librarians, The Scrivener’s Bones, The Knights of Crystallia, The Shattered Lens, The Dark Talent, Bastille vs. the Evil Librarians

Magiske briller, en orden av riddere, mennesker med tilsynelatende totalt ubrukelige talenter, onde bibliotekarer, nye kontinenter, dinosaurer med sansen for finstaselig britisk kultur, kulturer inspirert av stillehavsregionen, krystaller med mystiske krefter, og metafiktive pek til den virkelige verden, ispedd en solid dose selvironi av BS selv. Serien følger Alcatraz Smedry, en gutt med «talent» for å ødelegge ting, som må bekjempe onde bibliotekarer som kontrollerer informasjon. Dersom du ikke har noe imot barnslig litteratur, kan dette være midt i blinken for deg.

En liten personlig betraktning: Jeg synes denne serien er veldig god, selv om noen av de metafiktive betraktningene og brytningene av den fjerde veggen etter mitt syn ikke alltid treffer helt blink. En 100 % subjektiv betraktning, vel å merke.

Dark One (grafisk roman, planlagt romanserie)

BS har liksom en soft spot for ondskapens og mørkets herskere. Mistborn-serien starter jo etter at mørkets hersker har vunnet og blitt allmektig. The Dark One er en mørk fantasyhistorie, der hovedpersonen får vite at han er skjebnebestemt til å bli den onde herskeren i en alternativ verden. Med andre ord snur historien opp ned på den klassiske myten om en utvalgt helt.

Legion-trilogien: Legion, Legion: Skin Deep, Legion: Lies of the Beholder (samlet i The Many Lives of Stephen Leeds)

I fortellingene om Legion, som består av tre kortromaner, blir vi kjent med Stephen Leeds, en mann med utrolig intelligens og læreevne. Han manifesterer kunnskapen sin som hallusinasjoner han refererer til som «aspekter.» Sammen med aspektene løser han diverse mysterier. Boka er skrevet hovedsakelig som en thriller, men den har elementer av science fiction og skrekk. Jeg vet jeg nevnte det tidligere i dette portrettet, men BS er altså veldig vant med å skrive om karakterer utenfor den sosiale normen, og fortellingene om Legion er eksempler på dette. Også sjangermessig er dette litt utenfor normen av det BS vanligvis skriver, men det medfører ikke dårligere kvalitet. Selv satt jeg på kanten av stolen med store øyne mens jeg leste.

Snapshot

Snapshot er en kortroman satt i en fremtidsverden der etterforskere kan «gjenoppleve» bestemte dager i en simulert versjon av virkeligheten – en slags teknologisk tidsreise brukt til kriminaletterforskning. Historien følger to slike etterforskere på jakt etter bevis i en sak, men de oppdager snart at ikke alt er som det ser ut, verken i simulasjonen eller i deres egen virkelighet.

Novellen kombinerer sf, noir og thriller med Sandersons typiske tvist-på-slutten, og stiller spørsmål om moral, virkelighet og sannhet. Dette er en sikker vinner om du har sansen for Philip K. Dick og New Wave- sf.

The Frugal Wizard’s Handbook for Surviving Medieval England

Dette er en humoristisk og eventyraktig fortelling om en mann som reiser til et parallelt middelaldersamfunn gjennom en portal. Imidlertid mister han hukommelsen på vei dit, og dette er i stor grad en klassisk ‘historien utfoldes parallelt med at jeg får tilbake minnene mine’-fortelling. Imidlertid gjøres det hele med god struktur og finesse. Faktisk er hovedpersonen her en av mine favoritter blant BS’ karakterer; den personlige veksten hans er godt gjennomført og troverdig. BS har også en god blanding av fantasy og sf i denne boka, noe som fungerer utmerket.

En gjenganger i en del av verkene til BS er for øvrig fleipingen med britisk kultur. Denne boka er et perfekt eksempel på akkurat det.

The Rithmatist

Dette er enda en av mine BS-favoritter. En av grunnene er at romanen har en karakter som er tidenes underdog, men som rett og slett nekter å gi opp, ikke helt ulikt hovedpersonen i White Sand.

The Rithmatist er satt i en alternativ versjon av Amerika, hvor magikere kalt rithmatists tegner sirkler og figurer med kritt – for å forsvare verden mot farlige, halvbevisste krittvesener fra det mystiske kontinentet «Nebraska».

Boken kombinerer skoleliv med mysterier, et unikt, geometrisk magisystem, kart, diagrammer og Sandersons signatur-verdensbygging.

PS: Fansen (meg selv inkludert) venter tålmodig på den annonserte oppfølgeren, men en dato er ennå ikke satt for den.

Infinity Blade Awakening (2011) og Infinity Blade Redemption (2013)

BS skrev to bøker til Infinity Blade-universet, et mobilspill som var relativt populært på 2010-tallet. Awakening er satt til mellom det første og andre spillet i serien, mens Redemption er satt til mellom det andre og tredje spillet i serien. På ingen måte dårlige bøker, men de er beregnet hovedsakelig på folk som er interessert i spillene.