Skal man skrive historien om norsk SF, kommer vi aldeles ikke utenom Lanterne Science Fiction-serien. Gjennom disse bøkene, som var en underserie av Gyldendals storsatsing på pocketbøker (Lanterne-serien for skjønnlitteratur, Fakkel-serien for sakprosa), fikk norske lesere en kyndig og kresen introduksjon til science fictions såkalte megatekst – altså: vi ble presentert for viktig, banebrytende og…
Det virket så lett. Så utrolig enkelt. Sjøl jeg måtte da kunne greie såpass? Automatpistolen var riktig nok gammel, men fortsatt i fullt brukbar stand. Det hadde jeg forsikret meg om gjennom flere prøveskytinger siste sommer. Våpenet fungerte fortsatt upåklagelig, til tross for alderen. En militærmodell, Colt .45, fra 2. verdenskrig. Tung og stødig…
Tore G. Bareksten anmelder Christopher Nolans nye storfilm basert på Homers udødelige epos.
Rolf Egil Moe har utgitt elleve skjønnlitterære bøker, fem romaner og seks novellesamlinger. (En novelle er brukt i bøker for ungdomsskolen.) I tillegg kommer nær førti dikt, hvorav ca. halvparten er tonsatt og publisert på forskjellige cd-er, bl.a. med Trond Granlund, ensemblet «Sagene Ring» – og faktisk også et dikt fremført av den internasjonale gruppen «Hirundo Maris». Dette er hans første novelle i Nye Nova.
Den engelske forfatteren Samantha Shannon var æresgjest under Norcon 32 i juni. I dette essayet – som også sto å lese i Norcons programhefte – diskuterer forfatteren hvordan hun fordypet seg i legenden om Sankt Georg og dragen og måten hun integrerte dette arbeidet i The Priory of the Orange Tree. Essayet ble først utgitt i tidsskriftet Boundless i 2019, og er oversatt av Sunniva Bråte.
Rune Henning Johansen, forfatteren som sto bak 7 av de 13 novellene i antologien Nova 2000, har tidligere bidratt til Nye Nova med to noveller og et romanutdrag. Johansen har også for en tid tilbake sendt oss flere ypperlige noveller, formodentlig skrevet over et visst tidsrom. Redaksjonen har i etterkant mistet kontakt med forfatteren, men synes det ville være en forseelse å overse bidragene av den grunn. Vi vil derfor presentere Rune Henning Johansens tidligere upubliserte noveller med ujevne mellomrom – i den form de er innkommet.
For en grubler som meg er det en sjelden nytelse når en bokserie ikke bare tilbyr én vel gjennomtenkt dystopi, men attpåtil enda én som et skyggebilde av den første, skriver Arnstein H. Pettersen i denne omtalen av Torill H. Lauritsens romaner Verdenskanselliet og Skyggen av håp. En ny begynnelse
«Hvordan føler du deg?» Rommet var blekt og luktet svakt av sprit, plast og urin. En jevn bris kom fra taket over han, og med den fulgte en durende, men meditativ bakgrunnsstøy. Den hvitkledde tok ikke noe notis av at svaret uteble, og fortsatte: «Du er ferdig. Alt har gått bra. Du ligger på observasjonsposten.»…
Det er primært som novelleforfatter Tenn utmerker seg. Han har et ganske eminent språk, rytmisk og presist, alltid uanstrengt tilpasset det som skal formidles – og et absolutt gehør for tid og sted, selv når ingen av delene korresponderer direkte med noen menneskelig erfaring … Den psykologiske teften er skarp, og humoren stiller i særklasse: Tenn behersker alt fra absurd situasjonskomikk til bevissthetsutvidende ironi og utsøkte underfundigheter.
