Kong Irwad Ingull av Kyrilion var gammel. Fra slottet høgt over bredden av den gurglende elva Kyrix skuet han ut over sitt rike. Han kunne se de travle handelsbyene langs elva, lik hvite perler langs ei blå snor; de frodige slettene der velfødde flokker av kveg gikk på beite; karavanestiene der handelsmenn førte kryddere og viner fra landene bak fjellet, hit til Kyrilion. Folket trivdes og betalte sine rimelige skatter, og i hele hans rike hersket fred og velstand. Alt dette var hans verk, og framtidas krønikeskrivere ville lovprise ham som Irwad Ingull den Store.
