Forfatteren Roger Pihl var en nær venn av norsk SFs forunderlige forundringens mester, Tor Åge Bringsværd. Sammen med Eilert Sundt forfattet de en rekke lekende bøker sammen, deriblant flere «kartozoologiske» verker (i sporet etter dyretegninger streket opp i gatene på kart). Nå har Roger Pihl sluppet Hei, det er Tor Åge! – en digresjonsbiografi, eller: Han kom aldri til månen. Nye Nova trykker denne uka det første av to utdrag (spesielt utvalgt av forfatter Pihl) fra digresjonsbiografien.
Forfatter Rolf Enger, kjent også fra SF-bloggen Den engere krets og en venn av Nye Nova, bidrar med et stykke prosa til å bli trist, medfølende og/eller sint av.
Tore G. Bareksten savner nyskreven fantasy inspirert av byttinger, Deildegasten, Draugen, Fossegrimen , Kvernknurren, Nøkken og Mara. Han skriver for oss om disse skapningene fra folketroen, og begynner med en artikkel om den fryktelige Mara.
Vi er stolte av å presentere nettmagasinets første fysiske bok! Tretten fortellinger fra nettmagasinet Nye Nova kaster deg inn i undring, spenning, skrekk og rein moro!
Fritz våkner av dunder og brak. Glassene i lysekronen finner resonans med én gang og klinger synkront. Det er ganske sikkert lyden av naboen hans som borer og hamrer om morgenen og pusser opp hybelen! Minst én gang i året! Hver eneste gang er det ubehagelig med så mye støy tidlig, men i dag er…
Så er han altså død, forfatteren og illustratøren som risset smilende streker inn i våre liv, fylte barndommens rike med flyvende hvaler og blomstrende kaniner, lot oss høre treets hvisken og fabelsvansens klukkende latter der elven gjør en sving. Thore Hansen, som avsluttet sine brev med det herlige imperativet «Lev!»: Nå er han altså død, og jeg ser den gamle mannen for meg under sin egen (eller blander jeg fortsatt med min egen?) barndoms klatretre, dekket av høstløvet, mens en flokk flyvende hvaler snuser omkring – for å hente ham med over fjellene til de eviggrønne skogene der Tiden gjør et krumspring. Hvis du myser mot himmelen, kan du ane fortsettelsen …
Thomas Herlofsen (f.1975) er forfatter, slampoet og musiker. Han har vært månedens poet i Klassekampen og har blant annet samarbeidet med Amanda Palmer (Dresden Dolls). Han har skrevet syv bøker, den nyeste er diktsamlingen JEG SYNGER ALT NÅ. Hans første fabelprosabok, SAFINA/TOPIA, er like om hjørnet. Denne skrekknovellen er hans første bidrag til Nye Nova.
Star-Trek-skaperen Gene Roddenberry hadde en humanistisk tro på at mennesket alltid vil utvikle seg til det bedre. Dette gjenspeiler seg i Star Treks The Prime Directive – Føderasjonens viktigste prinsipp. Alle intelligente arter har en grunnleggende rett til å leve i pakt med sin normale kulturelle utvikling. Derfor har medlemmer av Star Fleet forbud mot å blande seg inn i andres kulturutvikling. Direktivet kommer i de ulike Star Trek-seriene ofte i konflikt med hovedpersonenes ønske om å hjelpe folk i nød. Debatter om hvordan man skal forholde seg til andre kulturer er noe som dukker opp i de fleste Star Trek-seriene. Tore G. Bareksten analyserer noen eksempler – blant annet ved å vise til sosialantropologen Margaret Mead (1901-1978).
Øynene flakker. Du stapper pipa. Fingrene gjør jobben sin. Hendene skjelver, ikke la det glippe for deg nå! Hold fokus på pipa foran deg, ignorer lydene, suset av vinden mellom trærne … Noe faller et sted inni mørket – ei grein, ei nøtt? Ignorer det! Ikke la deg forstyrre av skikkelsene du aner utenfor synsfeltet,…
