av Emil Flakk
Jeg har ventet lenge på Project Hail Mary. Heldigvis var det verdt det. Filmatiseringen er av Andy Weirs bok med samme navn. Forventningene var høye, da jeg mener at boka er noe av det beste som er skrevet, uansett tid, uansett sjanger, noensinne. For et dypdykk i Andy Weirs litteratur kan dere sjekke ut forfatterportrettet jeg skrev om ham for et par år tilbake: Andy Weir, et forfatterportrett – Nye NOVA.
Alene? I verdensrommet
Filmen er veldig tro mot boka, og skuffer ikke. Dette er en fantastisk fortelling – nå i visuelt format. Handlingen følger Ryland Grace, som er gløgg, men langt fra noen helt som har for vane å redde planeter og menneskeheten. Men det er akkurat det han må gjøre. Solen spises nemlig opp av mikroskopiske romvesener som har tatt turen til solsystemet. Historien starter i verdensrommet, med Grace som våkner opp på et romskip. Kollegaene hans er døde, og Grace er dermed helt alene… Foreløpig…
Følelser i romdrakt
Filmen lykkes så til de grader i å fange bokas hovedbudskap, nemlig et budskap om vennskap, tiltro, og å finne indre mot. Det er også sjelden jeg har sett en film som i så stor grad vekker følelsene mine. Jeg ler, jeg sitter fremoverlent på kanten av kinosetet og heier på karakterene, og jeg kjenner meg genuint bekymret på deres vegne. Og rørende? Vel, la meg bare si at hvis du skal se denne filmen, er det slettes ikke en dum ide å ta med seg noen lommetørklær.
Om jeg skal være pessimistisk flisespikker, vil jeg kanskje si at et område filmen ikke lykkes helt 100 % er å gjøre Grace til en like relaterbar karakter som i boka. Dette blir for øvrig kanskje å forvente litt for mye. I film har man jo ikke mulighet for innblikk i karakterenes sinn på helt samme måte. Og filmen har heldigvis styrt unna kleine fortellerteknikker, som å bruke protagonistens stemme til å gi voice-over.
Verdt et kinobesøk?
Dette er en film som er så absolutt verdt å se for alle som digger sci-fi. Den passer også for folk som ikke nødvendigvis digger sjangeren, men er glade i en fortelling som gir skikkelig godfølelse. Denne filmen er tittelen sin verdig!