av Tore G. Bareksten
Ordet «Halloween,» kommer fra katolske festdagen All Hallows Eve eller Alle helgens aften som vi sier i Norge. På alle helgens aften, altså 31. oktober, trodde man i gamle dager at hvis en pike tar et speil og går baklengs ned en trapp, vil hun få se den hun skal gifte seg med. Mange mente at du kunne være sanndrømt denne natten. Men da måtte du sove i et rom du ikke har sovet i før og ha en ubrukt sopelime under sengen og en kålrot til hodepute. Halloween sees ofte i sammenheng med Alle helgens dag, den 1. november, som ble innført i 610 av pave Bonifacius lV til minne om de martyrene som ikke hadde fått sin egen helgendag.
Men Halloween er også preget av en førkristen høsttakkefest i keltiske Irland fra omkring 500 før Kristus. Da endte sommeren offisielt 31. oktober og kelternes nyttår begynte dagen etter. Festivalen ble kalt Samhain og var for å takke gudene for grøden og ønske vinteren velkommen. I følge irske tradisjoner var de døde på vandring denne natten sammen med annet skrømt. Det var nisser og alver og andre skumle skapninger som visste at denne natten var skillet mellom den logiske, daglige verden og den spøkelsesaktige nattverden nærmest usynlig. Man trodde alle som hadde dødd i året som gikk, kom tilbake for å lete etter kropper å besette i det nye året. Fant de ikke en kropp, mista de muligheten til et liv etter døden. Men datidens keltere ville ikke bli besatt av åndene. Derfor kledde de seg i monsterlignende kostymer og vandret rundt i nabolaget og lagde stygge lyder for å skremme vekk slike kroppsultne ånder. I Samhain-natten var det vanlig å herje med naboer og venner. Dersom de ikke fikk noe når de banka på døra til naboen, fant de på noe lureri. Dessuten skremte man vekk onde ånder med turnipser utskåret med stygge ansikter.
Da romerne okkuperte England år 100 etter Kristi fødsel, overtok de deler av denne festen, men blandet den opp med en gammel romersk tradisjon til ære for gudinnen Pomona som hersket over frukt og trær. Hennes symbol er eple og i USA forsøker man framdeles å spise flytende epler med hendene bundet på ryggen på Halloween. Dette kalles bobbing for apples. På amerikanske internettsider kan du finne oppskrifter på typisk halloween-mat som caramel covered apples og candies apples.
Amerikanske barn markerer kvelden ved å kle seg ut og gå fra hus til hus og tigge godter under trusselen om å gjøre rampestreker overfor dem som ikke gir. Den amerikanske tiggertrusselen «trick or treat» er blitt oversatt til «knask og knep”. Har du ikke nok godter å dele ut, risikerer du knuste egg i postkassa. Og er ikke huset ditt like skremmende som naboens, får barna dine høre det på skolen dagen etter.
Skikken med å be om godterier tror man kommer fra en religiøs skikk som oppsto i Europa på 900-talet. Da trodde man at de døde sjelene måtte vente i skjærsilden for Gud bestemte om de skulle havne i himmel eller helvete. Alle sjelers dag den 2. november var til minne om sjelene i skjærsilden. Denne dagen gikk kristne fra landsby til landsby og ba om sjelekaker lagd av firkantene brødbiter med korinter. Jo flere kaker de fikk, jo flere bønner ville de be for giverens avdøde slektninger. Slike bønner kunne forkorte ventetiden i skjærsilden. Denne skikken ble kalt sjeling.
Skikken med å skjære ut ansikter i gresskar og sette lys i dem er irsk. En fyllefant og spøkefugl som het Jack narret Satan til å klatre opp i et tre og risset så inn et kors i treet slik at Satan ikke kom ned igjen før djevelen hadde lovt aldri mer å friste ham. Etter Jacks død slapp han ikke inn i himmelen på grunn av alle fyllestrekene, men heller ikke inn i helvete siden djevelen fremdeles var sur for trehistorien. Isteden fikk han en gnist av helvete til å lyse opp det kalde mørket utenfor. Denne ble plassert i en uthult turnips for å vare lengre.
Under hungersnøden i Irland i 1854-1860 emigrerte 700.000 irer til USA. De tok med seg tradisjonene rundt sin allehelgensfeiring og myten om Jack O’Lantern. I USA var det imidlertid ikke vanlig med turnips, derfor måtte Jack putte lyset sitt i et gresskar. Sort og oransje ble i USA typiske Halloweenfarver og står for henholdsvis natt/ mørke makter og gresskar/markens grøde. Typiske rampestreker på den tiden var å velte utedoer eller åpne gjerdeporter slik at buskapen slapp løs. Selv om troen på åndebesettelse ble svekket, fortsatte man å kle seg som hekser, troll og spøkelser.
Men hva med hodeskallene og dødningedraktene du finner i leketøysbutikker og hos Nille?
De kommer faktisk fra maya- og inkaindianerne i Sør-Amerika. som så døden som en reise videre i livet. Mexicanerne feirer fremdeles De dødes dag. Día de los Muertos.
Dette var opprinnelig en aztekerfest for å feire små barn og døde som fant sted i månedsskiftet juli og august. Men smarte katolske prester, som innså det problematiske med å avskaffe denne populære folkefesten, fikk flyttet den til Alle helgens dag slik at den nå feires de to første dagene i november. Den første dagen brukes til å minnes døde barn, den andre voksne spøkelser. Den første dagen kalles derfor småenglenes dag, Día de los Angelitos.
På denne dagen pyntes alle hus med skjeletter og ungene spiser knokkelgodterier. Det hele minner om de kristnes hodeskallepynt under barokken for å minne hverandre om at døden er nær (memento mori – husk døden) og at det virkelige livet er i paradiset. Den andre dagen skiller seg fra den ortodokse, katolske feiringen med den tydelige markeringen av alt det materielle utstyret sjelen trenger etter døden, spesielt behovet for mat og drikke. Det er også viktig at alle i familien har nye klær når mexicanerne ønsker de døde velkommen til sine hjem. Men man besøker også kirkegårdene. Gravstedene ryddes og pyntes med blomster, røyk og alkoholflasker. Klokker henges ut slik at sjelen kan spille på dem for å signalisere at de er tilstede på festen. Så sitter man mellom gravene og spiser og hygger seg mens man utveksler historier om de døde – som man tror hører på. I sør-Mexico gjemmer bakerne plastikkskjeletter i brødene, og det regnes som lykkebringende å være den første som biter den døde. I delstaten Oaxaca baker man i stedet brødet som en mumie med ansikt i ene enden. Marsipanhodeskaller og annet dødningegodterier er selvsagt populært. Det samme gjelder dødningemasker. Når mexicanerne flyttet til USA, tok de med seg disse indianske skikkene på samme vis som irene hadde tatt med seg sine keltiske. Det er derfor fra den indianske feiringen av De dødes dag all dødssymbolikken har glidd inn i amerikansk Alle helgens feiring.
Etter at Martin Luther under reformasjonen tok avstand fra helgendyrkelse, sluttet Alle Helgens Dag etter hvert å være offentlig helligdag i protestantiske land (i Norge skjedde dette i 1770.)
Men også i Norge setter vi lys på gravene søndagen nærmest Alle Helgens dag. Dette begynte vi for øvrig med til prestenes store forundring i 50-åra da de døde ikke lenger ble stelt av familien. Noen prester forsøkte å stoppe denne tilsynelatende katolske skikken ved å lenke igjen inngangen til kirkegården, men måtte etter hvert gi seg. Religionshistorisk sett kan man forklare dette ved å påstå at da begravelsesbyråene tok over stellet av de døde, trengte familiene nye ritualer for å mestre sorgen.
I Sverige fikk dagens Halloweenfeiring et gjennombrudd i 1995 og i Norge først rundt år 2000, drevet frem av påvirkning fra amerikansk massekultur og kommersielt press fra lekebutikker med støtte fra barnehagene.
I dagens USA har Halloween utviklet seg fra å være religiøs katolsk helligdag og barnemoro til å bli den største » nights out on the town» i året med unntak av nyttårsfeiringen. De fleste nattklubber og puber har kostymekonkurranser og annet moro for å trekke voksne kunder. Og store beløp brukes i kostymer og sminke. For tiden er hekser, pirater, sykepleiere (?), vampyrer, varulver og zombier populært i USA, noe som også gjenspeiler seg i halloweenreklame fra Nille og lignende butikker i norske postkasser.
Slik sett kan vi si at dagens Halloween er en blanding av katolske og hedenske fester med vesentlige elementer både fra keltiske Samhain, romerske Pomono, de europeiske festene for Alle Helgens dag og Alle sjelers dag, den meksikanske De dødes dag og næringslivets behov for økt kjøpepress.