Gudinnen (dikt av Ola Bog)

 

Var jeg et stjerneskudd – at min håndfull

støv traff jorden, og siden stille som før

 

var alt barndom

fra gresset ved min fot

til himmelens konturer – barndom

 

jeg satt på en benk foran en stasjonsbygning og ventet

så smått toget da et annet nærvær tentes

i det juniaftenblå over hodet på meg

 

det var Gudinnen, sikkert nok, inn for økende

Hennes ansiktstrekk grodde der oppe

Hennes flaggskip førtes som av Nilens

vinder opp floden i mitt tvilsomme hjerte

 

énhetens følehorn

 

ekstasens gullmaur vandret mot tuen

i senter, og angst

 

var dét spedbarnets rike?

 

(Illustrasjon: 2001 – A Space Odyssey)