A.R. Yngve begynte å skrive historier før han ble ti år gammel, med inspirasjon fra novellekunsten til Roald Dahl, Fredric Brown, Robert Sheckley og andre antologiserte forfattere (i bøker som «Alfred Hitchcock presenterar»). Novellen «Den smigrede planeten» inngår i den svenske samlingen Det blinda rummet (2022), og er dessuten tittelnovellen på en engelsk samling (The flattered planet), som forfatteren selger via det notoriske salgsnettstedet Amazon. Den norske oversettelsen er ved forfatteren selv.
Red.
14. mai, år 1
Det er for tidlig å være sikker. Jeg fortalte NASA- og ESA-sjefene at det er en planet med vann, og vi kan ikke forklare hvorfor vi ikke har lagt merke til den rundt Proxima Centauri før. Nesten som om den ikke eksisterte før…
Venter fortsatt på at Hubble 3 skal få planeten i fokus før vi plukker frem champagnen. En annen verden, kanskje med liv som er helt forskjellig fra jorden… men likevel lik nok til at vi kanskje drar dit.
Jeg tenker stadig at det høres for godt ut til å være sant. Barna mine spør stadig: Når skal de få snakke med romvesenene? Hva skal jeg si til dem? Om et tiår, om hundre år, kanskje aldri?
21. mai, år 1
Det er bekreftet! Hubble 3 sender skarpe bilder av den nyfunnede planeten! Jordlignende, store hav, flere store kontinenter. Har vært i møter med myndighetene hele dagen og prøvd å legge en plan for å kommunisere med den.
Enda bedre: Senatet og Kongressen ga grønt lys for finansieringen vår til å bygge Hubble 4, et banebrytende teleskop med mange ganger større forstørrelseskraft. Vi vil kunne se detaljer på den nye planeten, kanskje ned til 10 meter!
Neste steg ville være et stasjonært observatorium på den mørke siden av månen, for å få enda skarpere bilder… og et måneradioteleskop for å fange opp signaler fra den nye verden.
Vi har fortsatt ikke blitt enige om hva vi skal kalle den…
7. juni, år 1
Det er avgjort: en verdensomspennende nettavstemning ble avgitt til fordel for navnet «Terra Nova». Ikke mitt favorittvalg. «New Eden» ville vært bedre.
Vi jobber overtid for å gjøre Hubble 4 klar. Hele romteknologisektoren eksploderer og suger til seg talenter fra hele verden. Nesten hver dag møter jeg en ny kollega fra Russland, Japan, Skandinavia eller Sør-Amerika.
Jeg elsker jobben min.
10. august, år 1
Oppskytingen av Hubble 4 ble vellykket! Monteringsmannskapet er så gira at vi camper utenfor kontrollsenteret. Familiene våre kommer for å bli med oss.
En eller annen galning prøvde å komme seg inn. Han fortsatte å skrike om å bringe en «viktig beskjed til romvesenene på Terra Nova». Vaktene bar ham ut. Typisk…
11. august, år 1
Forbanna, forbanna, forbanna! Hubble 4 feilet. Vi burde ikke ha gjort en hastverksjobb. NASA må sende en romferge og fikse feilen.
Galningen som plaget oss i går kveld er tilbake: han sender e-post til alle som jobber på senteret med bønner om å overføre beskjeden sin til Terra Nova.
Han sender oss til og med sine egne dårlig skrevne historier om hvordan livet er der oppe. Terra Nova-fanfiction! For en tulling…
15. august, år 1
Takk Gud, Hubble 4 fungerer nå. De første bildene har nettopp kommet. Terra Novas værmønstre er så like Jorden at det er skummelt. Den har til og med to poler med iskapper og en stor øy som ligner på Grønland.
Den har også sin egen måne.
16. august, år 1
Mannskapet går igjennom hundrevis av nye bilder, som ble tatt før Terra Novas sol kom i veien. Det er noe som ikke stemmer.
Planeten er nøyaktig like stor som jorden. Den har nøyaktig samme antall kontinenter, nesten de samme sonene med grønne og ørkenområder. Kystlinjene er ikke identiske med jorden, men altfor like til å være tilfeldigheter.
Og: månen går i bane rundt Terra Nova på samme avstand som vår månes avstand til Jorden.
Hvis ikke det er tilfeldigheter, hva er det da?
Vi må få et bedre teleskop. For øyeblikket kan ikke Hubble 4 fange opp lys fra Terra Novas storbyer om natten: Proximas lys skjuler dem.
Måneteleskopet skal bygges. Men ventetiden er bare uutholdelig…
4. juli, år 2
Det var for tidlig å sende en fokusert radiomelding til Terra Nova, men en eller annen IT-milliardær finansierte det selv. Den tåpen. Han måtte bare gjøre seg merkverdig for menneskeheten, og sendte et bilde av seg selv der han vinket til romvesenene som kanskje bor der.
Det burde i beste fall ta oss omtrent et tiår å finne ut om hilsenen hans ble mottatt eller ikke.
25. desember, år 3
Jeg trodde vi aldri ville se det første måneobservatoriet ferdigstilt. Så mange hindringer! Månestøv er det verste problemet; det ødela et speil og krøp inn i elektronikken.
Nå får vi endelig se de første superdetaljerte bildene av Terra Nova.
26. desember, år 3
Jeg prøver fortsatt å forstå de første bildene. De var mye, mye bedre enn jeg noen gang kunne ha forutsett. Vi kan skimte bygninger – bygninger! – og hele byer.
Kontinentet som ligner på Nord-Amerika har en gigantisk by på østkysten som ser ut til å være en metropol. Man kan se et gigantisk hvitt tårn, som Washington Needle, men mye større, omgitt av fem hvite palasser som ligner på Capitol Hill.
Da vi forstørret et av bybildene, fikk vi øye på en enorm statue av hva som ser ut som en humanoid. Statuens skygge har to armer, to ben og muligens ett hode.
Jeg tenker stadig at jeg skal våkne opp fra en drøm, og jeg sliter med å sove. Medisinene hjelper litt.
Vi bare må få et bedre bilde. Heldigvis har nå halvparten av Jordens militære utgifter blitt omdirigert til å bygge nye, forbedrede romteleskoper og månebaser. Aldri før har vi hatt bedre måter å se og lytte til Terra Nova på.
31. desember, år Tre
Skilsmissen er endelig. Jeg mister huset og foreldreretten til barna, men det spiller ingen rolle. Ingenting er viktigere enn Terra Nova. Ingenting!
Noen av bygningene på overflaten ligner observatorier. Kanskje de ser på oss. Men hvis de har sett oss, hvorfor sender de ikke meldinger?
Vi har observert enorme rakettoppskytningsplattformer og rakettoppskytninger. Mange av dem. De ser ut til å være på vei mot månen sin.
Månen deres ser veldig merkelig ut. Alle kraterne har glatte kanter og er perfekt runde, som om de var skulpturert.
Og kystlinjene til Terra Nova er alle kurver og rette linjer på nært hold. Har de – romvesenene – virkelig vært der lenge nok til å oppnå det?
11. november, år 4
En fantastisk åpenbaring: Da vi kryssjekket de første bildene fra måneobservatoriet med de tidlige Hubble 4-bildene, fant vi ingen synlige tegn på byforfall, ruiner eller store kunstige branner… bare sporadiske vulkanutbrudd, skogbrann eller naturkatastrofer.
Vi kan bare konkludere med at det ikke er noen kriger på Terra Nova. En venn som er sosiobiolog spekulerer i at Terra Nova-folket avgjør alle konflikter med én-mot-én-kamper, som dueller. Tilstedeværelsen av store arenaer i alle bysentre, lik Colosseum, indikerer at dette kan være sant.
Det er selvfølgelig umulig å se detaljer på individuelle innfødte… men vi tror vi har sett små grupper av dem slåss på arenaene, med publikum på mange tusen tilskuere.
8. mars, år 5
Terra Novas måne forandrer seg. Først trodde vi at noen hadde sabotert måneobservatoriet vårt, eller at mannskapet der oppe spilte oss en spøk.
Utenomjordisk skrift dannes på overflaten av Terra Novas måne. For å være synlige i teleskopene våre, må bokstavene være hundrevis av kilometer brede – «malingen» kan være mørkt støv og spredt ganske vidt. (Planetarisk graffiti?)
Vær så snill, la det være en vennligsinnet melding…
14. mars, år 5
Det er engelsk. Hvordan kunne terranovanerne ha lært språket vårt så raskt?
Meldingen lyder: VI SER DIN. DIN ER EN DÅRLIG KOPI AV VÅR VERDEN. HVA GJORDE DIN?
13. april, år 5
På nyhetene fra Jorden vår ser jeg dette: meningsløse kriger; dumme folk som leder hele nasjoner; vanvittige massemord; fremskritt som blir slått tilbake av voldsom motstand fra fanatikere, kirker og stammer… det vanlige rotet.
På bildene fra Terra Nova ser jeg bare fred, orden, vekst… til og med store bosetninger på månen deres. En umulig utopi.
De er overbevist om at de er originalen, og vi er den dårlige kopien. Hvis de har rett, hva gjorde oss slik?
En ny gnostisk kirke får en bred tilhengerskare. Dens profet – endelig fikk hun sin comeback, etter alle de sangene som bombet! – forkynner at vi er skapt av en gal gud, og den andre jorden – Terra Nova – ble skapt av en velvillig gud.
Men jeg kan ikke tro på det. Verden deres er for ren, for glattet ut til å være naturlig. Jeg skal presentere hypotesen min for barna mine, og de må bestemme seg for hva de skal tro:
Terra Novanerne lærte ikke språket vårt på rekordtid. De ble gjort engelsktalende.
Vi har blitt plagiert.
Vi er den virkelige, skitne, feilende originalen som det tok milliarder av år å danne. Noe… noe mektig, men ikke kreativt begavet, observerte oss i veldig lang tid… og det beundret synet så mye at det skapte sin egen kopierte versjon, med alle feilene fjernet. Hvordan er det å bo der borte, inne i et planetstort dukkehus? Kan de føle den veiledende hånden til sin fantasiløse kvasi-skaper? Og hvorfor bestemte de seg endelig for å kontakte oss? Tillot kvasi-skaperen deres det? Eller bestemte det å ta kontakt? Kanskje vi aldri får vite sannheten.
Terra Novanerne selv ville sannsynligvis ikke lytte hvis vi fortalte dem… at Terra Nova må være en Jorden-fanfiction, av typen Mary Sue. Og vi kanskje kommer til å oppdage andre kopier, rundt andre stjerner – mer slurvete og bisarre i sine forvrengninger, som imøtekommer alle tenkelige preferanser og obskure fikseringer, og hver kopi bommer på poenget med originalen…
I dag sluttet jeg i jobben min.
Jeg blir med i et hemmelig prosjekt for å bygge en kraftig sender, som vil stråle bildet av en hevet langfinger ut i verdensrommet…
«Den smigrede planeten» (C) A.R.Yngve 2008, 2025. Alle rettigheter forbeholdt.
AV SAMME FORFATTER:
Science fiction in-your-face-humor. Elsker det!
Dette var morsomt å lese. Nesten så en vil vite mer, en oppfølger! 🙂
Vel… hvis du ønsker å lese flere fortellinger i samme stil, finnes de i mine bøker. Se boken «Det blinda rummet» (bare på svensk), samt titlene «The Flattered Planet» og «A Man Called Mister Brown»… alle tre finnes på Amazon.