Bøkene i den opprinnelige Nova-serien er nok vanskelige å oppdrive i dag, men samtlige kan leses på Nasjonalbibliotekets utmerkede digitale bokhylle. De var og er et lite sett smale utgivelser, men deres posisjon i norsk SF-historie kan slås fast: Betydelig!
Denne langnovellen var opprinnelig tenkt som del av bokprosjektet Jeg, en sikkerhetskopi. Men novellen kommer naturligvis til sin fineste rett her i nettmagasinet, i upåklagelig selskap med de mange fantastiske skjønnlitterære bidragene vi har hatt æren av å utgi siden oppstarten for mer enn tre år siden.
Snøen knitret under skoene mine da jeg gikk. Jeg så opp mot himmelen der snøflakene falt tett. Det var i grunn bra at det var overskyet. Jeg kjente et ubehag hver gang jeg stirret opp på stjernene. I det siste var det blitt færre av dem der ute. Iallfall virket det sånn. Med en skjelvende…
«I mer enn femti år jobbet jeg med å forstå hvordan barn og unge tenker og opplever verden. Dette var nødvendig for å kunne bety noe positivt for dem i arbeidet som sosialarbeider og lærer. Jeg husker en gang jeg ga en prøve i historie til en sjetteklasse.» Slik er utgangspunktet for Odd Eriksens vesle drøfting av klassikeren Den lille prinsen (1943).
«I de eldste legendene ble det fortalt at de som levde før legendenes tid fortalte eventyr om en fjernere fortid hvor det var lys på nattehimmelen. Små svake prikker av lys de kalte stjerner. (…) Det ble også fortalt eventyr om en tid hvor alle mennesker hadde to ører, to øyne, to armer og to ben.» Jørn Johansen med sin andre novelle i Nye Nova.
Ola Bog ser for seg livet etterpå, på en eksoplanet om et par og nitti millioner år, for eksempel.
Anitra H. Lykke bidro med sin første novelle til Nye Nova i januar 2023 (bare en måned inn i nettmagasinets eksistens). Siden har hun sendt oss noveller og annet stoff med ujevne mellomrom. Hun er en av flere bidragsytere til antologien Avskjær.
Flere av artiklene på Nye Nova kommer ut på kinesisk framover, med artikkelforfatternes godkjennelse. Det er magasinet Zero Gravity Newspaper som står for oversettelsene.
«Harrys bil fløy gjennom høstkvelden som en rød rakett. Veien var hans og kun hans, og alle andre kunne dra til helvete. Han skrudde opp volumet på bilstereoen.» Ny skrekk-novelle fra Jørund Fiskergård.
Susanne Christensen heter en norsk-dansk kritiker og forfatter, som jevnlig begår leseverdige essays i tidsskriftet Vagant og som har utgitt flere kritikerroste sakprosabøker. Hennes første roman, Svalene sover på månen, har fått gode kritikker i landets ledende kulturbilag. Hva har en SF-entusiast som Nye Novas redaktør å tilføye?
