Jeg drømte videre på den samme drømmen hver natt i to uker. I drømmen bodde jeg i en diger hotellsuite i et badeparadis ved Middelhavet. Det var fantastiske restauranter overalt, jeg kunne til og med bestille levering nede på stranden. Jeg koste meg med cola og kyllingvinger mens jeg så utover havet eller på damene, middelhavsskjønnheter på vei ut i vannet, eller opp igjen for å sole seg på nytt. På kveldene dro jeg ut på byen, slang i meg shots i baren, mens lokale menn brølte bifallende, imponert over hvor mye jeg tålte, – før jeg ble bedt ut på dansegulvet av kvinner i selvlysende, utfordrende kjoler og langt, utslått hår som de kastet omkring mens de ga meg flørtende smil.
I virkeligheten drikker jeg sjelden, og kan overhodet ikke danse. Likevel våknet jeg hver morgen skuffet over at det bare hadde vært en drøm. I ettertid ser jeg at det var veldig spesielt at drømmen gjentok seg flere netter på rad. Den ga meg en opplevelse av å våkne til en ny dag i Syden i samme øyeblikk som jeg sovnet. Men travle dager på jobben gjorde at jeg hadde liten tid til å tenke så mye over det. Jeg satt midt i et åpent kontorlandskap, overalt var det summende samtaler, folk som løp forbi rett ved siden av skrivebordet mitt. Rett som det var trengte sidemannen hjelp, og jeg sparket stolen med hjul bort til ham for å gi raske instruksjoner. Innboksen fyltes opp med nye henvendelser raskere enn jeg rakk å svare. Jeg jobbet minimum en times overtid hver kveld, ofte halvannen. Hjemme var det ingen som ventet likevel. Jeg hadde ingen andre enn min mor som ringte en dag i uken, og to søsken som aldri ringte. Jeg begynte å legge meg tidligere og tidligere om kvelden.
I drømme var jeg en person som hadde det mer gøy enn jeg noen gang hadde hatt i våken tilstand. Kvinner så på meg som om jeg skulle vært en filmstjerne. Jeg kunne nærmest velge og vrake, og det gjorde jeg. En lokal skjønnhet kom bort til meg på stranden og inviterte meg på middag. Etter maten inviterte jeg henne opp på hotellet. Vi lå sammen på hotellbalkongen i solnedgang, med utsikt over havet. Hun var naken i armene mine mens jeg løftet henne opp fra gulvet og fikk utløsning mens hun klamret seg til meg med armer og bein.
Dagen etter satt jeg og gliste av drømmen på kontoret uten å legge merke til at slipset ble dyppet i kaffekoppen. Men jeg hadde så vidt rukket å sovne samme kveld da kvinnen huket tak i meg og fortalte at hun hadde blitt gravid med barnet mitt. Jeg hadde blitt så lykkelig, og forsikret henne om at jeg skulle bli værende og oppdra barnet sammen med henne. Til sist fulgte hun meg til flyet hjem, etter at vi hadde blitt enige om at jeg skulle flytte ut av leiligheten, si opp jobben og fly ned igjen så snart som mulig. Idet flyet tok av, våknet jeg, og opplevde en skuffelse større enn noen gang, over alt jeg hadde mistet ved å vende tilbake til virkeligheten.
Men der tok drømmen slutt. Hver gang jeg sovnet siden, drømte jeg bare det vanlige røret jeg hadde drømt i alle år, ingenting sammenhengende, ingenting jeg var i stand til å huske mer enn i noen minutter etter oppvåkningen. Men minnene om drømmeferien mistet jeg ikke. Jeg sukket hver gang jeg tenkte på drømmen og følte på savnet. Men etter noen uker fikk jeg en innskytelse om å søke opp navnet hennes på nettet. Og jeg fant henne, med korrekt navn og bilde. Hun hadde lagt ut en post om at hun hadde blitt gravid med en turist som hadde brutt kontakten idet han dro hjem. Dette gjorde meg redd, jeg visste ikke hva jeg skulle tro, og jeg fortalte aldri noen om drømmen. Men i årene som fulgte fant jeg ut at hun hadde fått en sønn, og at han lignet mer og mer på meg.
Med tiden skjøv jeg henne ut av tankene, inntil jeg en natt flere år senere drømte at jeg sto i den samme hotellsuiten, og kvinnen var utenfor, hun hamret på døra. Hun ropte at hun hadde betalt noen i resepsjonen for å tipse henne dersom jeg skulle vende tilbake. Da jeg åpnet stakk hun det sinte ansiktet inntil mitt, og ropte at jeg måtte ta ansvar.
Jeg kunne ikke annet enn å be ydmykt om unnskyldning, og love å gjøre det godt igjen. Jeg ble med henne hjem for å møte sønnen, vi lagde mat sammen og tilbragte hele kvelden foran tv-en mens vi lo og snakket, før vi gråt i hverandres armer etter at gutten hadde lagt seg. Jeg vant hjertet hennes tilbake før sengetid, og la meg ved hennes side i sengen samme kveld. Men jeg klarte ikke å våkne igjen. Etter en drømmeløs søvn våknet jeg i sengen hennes. Slik gikk de neste dagene, jeg levde i denne nye familien i over en uke før jeg etter et søk på internett fant ut at jeg var død. Jeg hadde sovnet stille inn samme natt som jeg hadde dukket opp her på ny, og min mor hadde funnet liket mitt i sengen min etter å ha låst seg inn i leiligheten.
Jeg lånte telefonen av moren til barnet mitt, og prøvde å ringe til min mor. Da jeg presenterte meg, skrek hun at det var en ondskapsfull spøk, at jeg var et svin, og forlangte å vite mitt egentlige navn. Jeg la på, og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Til slutt bestemte jeg meg for å bli værende i mitt nye liv, og sa så lite som mulig om hvor jeg kom fra. Og jeg sover godt om nettene her. Vi har giftet oss. Jeg har fått jobb som fruktselger på torget. Helgene tilbringer vi på strendene. Sønnen vår vokser så fort. Livet er som en drømmeferie som aldri tar slutt.
Frank Hiis (f. 1979), bor i Oslo og jobber som bibliotekar og litteraturformidler. Han har tidligere gitt ut tre diktsamlinger på Kolon forlag og har publisert tekster i Klassekampens bokmagasin, Signaler, Splittet Kjerne og skrekklitteratur.no