av Tore G. Bareksten
Da har en ny sesong av Star Trek: Strange New Worlds dukket opp på TV2 Play og Showcase, og første episode smeller til med at [stjerneskipet] Enterprise havner tilbake til den Jura-tiden da dinosaurer hersket på jorden, meteorbeltet var en egen planet og Mars bebodd av en rase som minner om vulcanere og romulanere. Enterprise blir erobret av marsianerne som tror mannskapet på Enterprise er fiender, siden marsianerne aldri har hørt om Føderasjonen og besetningen ikke kan avsløre at de kommer fra fremtiden – på grunn av det primære direktiv og frykt for at deres handlinger i jurassisk tid skal forandre Føderasjonens egen fremtid.
Debatter om hvordan man skal forholde seg til andre kulturer er noe som dukker opp i de fleste Star Trek-seriene. Så jeg vil komme med noen eksempler.
Star-Trek-skaperen Gene Roddenberry hadde en humanistisk tro på at mennesket alltid vil utvikle seg til det bedre. Dette gjenspeiler seg i Star Treks The Prime Directive – Føderasjonens viktigste prinsipp. Alle intelligente arter har en grunnleggende rett til å leve i pakt med sin normale kulturelle utvikling. Derfor har medlemmer av Star Fleet forbud mot å blande seg inn i andres utvikling av egen kultur ved å gi dem nyere teknologi, våpen, moral og kunnskap enn hva de selv har utviklet. Dette direktivet kommer i de ulike Star Trek-seriene ofte i konflikt med hovedpersonenes humanistiske ønske om å hjelpe folk i nød, fordi de føler de selv vet best. Noe som igjen medfører etiske debatter innen besetningen.
Star Trek: Enterprise (2001–2005)
I 2001 startet den serien som opprinnelig bare fikk navnet Enterprise. Enterprise foregår i år 2151, ti år før Føderasjonen ble grunnlagt. En del av fansen protesterte høylytt mot denne nyeste Star Trek-serien. De så på den som et forsøk på å tjene penger med mer action og fokus på lettkledde kvinner, og dermed en avsporing fra mer sentrale temaer fra de tidligere seriene. Andre har hevdet at dette skyldes et forsøk på å markedsføre tv-stasjonen, UPN, mot en yngre, mannlig målgruppe. Enterprise hadde de laveste seertallene for en Star Trek-serie noensinne og fulgte opp en nedadgående trend siden avslutningen av The Next Generation.
Etter fire sesonger ble serien vedtatt avsluttet 3. februar 2005, grunnet stadig synkende seertall. Jeg likte begynnelsen av serien med enkeltepisoder best. Den siste sesongen forsøkte man å få flere seere ved å lage en sammenhengende krigshistorie. Den klarte jeg aldri å se ferdig på grunn av den voksende machofaktoren og manusforfatternes forakt for den kvinnelige delen av besetningen (som sammen med alienlegen dr. Phlox var serien mest interessante personer). Det ble også vist en pinlig avslutningsepisode, «These are the Voyages», med Riker og Troi fra The Next Generation.
Siden Enterprise er jordas første stjerneskip med warp-motorer, oppstår problemet om hvordan man skal oppføre seg i møte med mindre teknologiske sivilisasjoner. Den kvinnelige vulkanske vitenskapsoffiseren T’Pol forklarer i en tidlig episode at selv om [planeten/sivilisasjonen] Vulcan har sine regler for slik kontakt, må dere mennesker forsøke å utvikle deres egne. Og det blir man i de to første sesongene tvunget til å gjøre. (Men i kinofilmen Star Trek: First Contact (1996) fikk vi inntrykk av at primærdirektivet til Føderasjon var en vulkansk ide).
I første sesong, episode 6 besøker Enterprise en pre-warp menneskelig koloni som heter Terra Nova, som man ikke har hørt noe fra på årevis (spoilerfare). Først virker planeten ubebodd, men så oppdager de at alle voksne daua for 7 år siden, mens barna overlevde strålingen i underjordiske grotter – hvor de utviklet sin egen kultur og musikk basert på skjelettene til underjordiske dyr. Denobianske Dr. Phlox oppdager at også disse overlevende snart vil dø på grunn av stråling i området. Kaptein Archer vil redde hele kolonien tilbake til jorden, men T’Pol spør ham hvordan en kultur med folk som verken leser eller skriver, kan overleve i en moderne sivilisasjon. De finner en annen løsning.
I «The Andorian Incident», som er episode 7, påvirker Archer forholdet mellom Vulcan og Andoria, noe som skaper godvilje hos andorianerne, men motvilje fra vulcanerne. Vulcanerne mener han har brutt deres primære direktiv.
Den 13. episoden heter «Dear Doctor». Dr. Phlox, glimrende spilt av John Billingsley, kommer opp i et eksistensielt dilemma angående kulturpåvirkning. På en planet med to ulike raser holder den mest intellektuelt utvikla rasen på å stryke med av en sykdom, samtidig som den minst utvikla rasen, som ikke rammes av sykdommen, gjennomgår en evolusjon. Skal man redde den mest avanserte rasen slik at de fortsatt kan herske over den andre, eller la evolusjonen gå sin gang og dermed dømme mange til døden (på grunn av en sykdom Phlox kanskje kunne helbredet)?
«Shockwave» er en todelt episode som avslutter sesong en og starter sesong 2. Archer og teamet ser fram til å besøke en gruvekoloni med et par tusen mennesker, men under landingen antennes gasser i atmosfæren og alle i kolonien dør. Siden dette tilsynelatende er Enterprises feil, går Archer inn i en eksistensiell krise og overveier å vende hjem til jorden i skam.
En av de morsomste episodene i sesong 2 er episode 5, «Carbon Creek». Kaptein Archer, kommandør Tucker og vitenskapsoffiser T’Pol spiser middag sammen, for å feire at vitenskapsoffiseren har vært et år på Enterprise. Archer avslører at han har lest i mappa hennes om hennes opphold på jorden, og spør hvorfor hun tok seg fri for å besøke Carbon Creek, Pennsylvania. T’Pol sjokkerer ved å fortelle, med sitt sedvanlige pokerfjes, smale ansikt og usannsynlige lange overkropp, at hun ville feire det første møtet mellom mennesker og vulcanere i 1950-årene. Men både Archer og Tucker har lært at det første møtet fant sted i 2060. T’Pol forteller videre at hennes oldemor var utsendt for å studere oppskytingen av Sputnik da de ved et uhell kræsjet i USA. En døde, tre overlevde. Mens de forsøkte å bruke datidens teknologi for å sende SOS, levde de blant menneskene, men prøvde så godt de kunne å holde sin identitet hemmelig – for ikke å påvirke den primitive jordiske kulturen. Flere moralske konfikter oppsto, for eksempel da en gruve raste sammen og sperret 12 inni. Skulle de bruke sin avanserte teknologi for å redde dem og risikere kulturpåvirkning?
Skildringen av de tre vulcanernes klønete forsøk på å forstå amerikansk kultur i 50-åra, er faktisk festlig.
Spørsmålet om når man skal hjelpe, ikke hjelpe er også aktuelt i episode 6, «Marauders». På nytt vil besetningen på Enterprise besøke en liten gruvekoloni. Denne gange for å kjøpe drivstoff av en humanoid koloni bestående av 76 mennesker. De oppdager at kolonien blir tyrannisert av syv klingonbanditter som regelmessig lander og forsyner seg grovt av befolkningens ressurser. Archer vil hjelpe og regner med at T’Pol vil si nei, men T’Pol mener situasjonen ikke omfattes av Vulcans eget primære direktiv og sier ja.
Høydepunktet er når T’Pol viser sin avanserte vulcanske nærkampteknikk mot klingonskurkene. Episoden er en klar hyllest til Kurosawas De Syv Samuraier.
For ikke å gjøre artikkelen så lang at ingen gidder å lese den ferdig, avslutter jeg omtalen av denne serien med episoden «The Communicator». De tre machokameratene på Enterprise har besøkt en planet som står i fare for krig mellom to nasjoner med teknologi a la [jorden] 1930. Vel tilbake oppdager de at våpeneksperten har glemt igjen kommunikatoren sin. De reiser ned for å finne den, men gjør vondt verre ved å bli mistenkt for å være spioner og la myndighetene prøveskyte med phasere. For ikke å avsløre at de er fra en annen planet, sier de at de er genetisk forbedra soldater fra fienden. Archer er villig til å bli hengt som spion framfor å påvirke den lokale kulturen ved å si at han er fra en annen planet. Han vil ofre livet sitt for det primære direktiv.
Men i virkeligheten er skaden alt skjedd. De militære tror nå fienden har genetiske supersoldater og supervåpen. De vet at strålevåpen er mulig og vil sikkert prøve å utvikle noe lignende.
Hvorfor handler så mange Star Trek-episoder om Det Primære Direktiv?
Star Trek-skaperen Gene Rodenberry sier i et intervju at Det Primære Direktiv var inspirert av hvordan mere teknologisk avanserte europeere hadde forstyrret kulturen til amerikanske indianere, men jeg tror skaperen av Star Trek også hadde lest Margaret Mead (født 16. desember 1901, død 15. november 1978). Hun var en amerikansk sosialantropolog som blant annet skrev om hvordan moderne gjenstander kunne få uforutsette konsekvenser i primitive kulturer. Et eksempel er noen snille misjonærer som vil hjelpe de primitive på en øy med å få bedre jordbruksmetoder, lære dem å lese og skrive og så videre. Innfødte som hjalp dem med å bygge skole og kirke, fikk en moderne øks i gave. Dette førte til borgerkrig.
På øya var det få steiner som kunne brukes til gode økser. Det tok lang tid å lage en god steinøks og de beste øksene fikk de som hadde utmerket seg til fellesskapets beste. Å være øksebærer ga både status og ansvar overfor andre når det gjaldt å mekle i konflikter. At hvem som helst nå kunne få en mye bedre øks, ødela derfor samholdet i stammen. Moderne økseteknologi hogg i stykker tradisjoner.
Star Trek (1966–1969)
Den aller første Star Trek-serien på TV hadde premiere 8. september 1966, men fikk ikke stor suksess i starten. Det viste seg likevel etter at serien var stanset, at Star Trek hadde meget trofaste og engasjerte fans. Fansen som refererte til seg selv som trekkies, gjorde det populært med repriser og skapte et marked for senere serier og kinofilmer bygd på Roddenberrys verk. Star Trek-historiene anerkjennes nå som en viktig del av amerikansk kultur, og delvis takket være lobbyvirksomhet fra fansen bestemte NASA seg for å kalle sin romfergeprototype for Enterprise.
Det primære direktiv gjelder også tidsreiser. Jeg tror likevel den første gangen direktivet nevnes i første sesong er i en tv-episode skrevet av D.C Fontana som heter «Tomorrow is Yesterday». Enterprise kolliderer med området rundt en svart stjerne og sendes tilbake til 1970-årene. En jagerflyger tror romskipet er en UFO og går til angrep. Jagerflygeren teleporteres om bord. Kaptein John Christopher skal senere dukke opp i flere Star Trek-romaner. Men etter at han har sett framtidens romskip, kan han ikke sendes tilbake til jorda uten å bryte direktiv 1. Og Enterprise kan heller ikke besøke noen planeter i fortiden som har romfart uten å bryte det samme direktivet. Løsningen blir at de teknobabler seg tilbake til sin nåtid, og sender jagerflygeren tilbake til øyeblikket før de fanget ham.
En episode som Harlan Ellison skrev ,og som mange mener er blant de beste Star Trek episodene, heter «The City on the Edge of Forever». Her blir [besetningsmedlemmet] McCoy psykotisk etter en medisinsk ulykke og rømmer ved hjelp av den mystiske The Guardian of Forever gjennom portalen tilbake til fortiden. Plutselig forsvinner Føderasjonen. Legen må ha forandret framtiden totalt ved å ha brutt hoveddirektivet i fortiden. Kaptein Kirk og Spock følger etter til USA i 193o-åra for å redde sin forrige nåtid, og møter pasifisten Edith Keeler. Spock forsøker å reparere sin tricorder ved hjelp av vakumrør. De finner ut at hvis dr. McCoy redder denne snille kvinnen fra en trafikkulykke, vil hun skape en fredsbevegelse bygget på kristen menneskekjærlighet som vil holde USA utenfor andre verdenskrig og gi nazistene verdensherredømme. I respekt for primærdirektivet må Spock og Kirk sørge for at kvinnen de beundrer, dør – ved å hindre McCoy fra å redde henne.
Den første Star Trek-serien inneholder også en viss teknologiskepsis som kan ha inspirert Terminator-filmene. I «A Taste of Armageddon», oppdager Kirk og gjengen hans at innbyggerne på Eminiar VII fører krig ved hjelp av datamaskin – og de som taper på begge sider lar seg frivillig avlive. Når krigen truer Enterprise, ødelegger Kirk datamaskinen, slik at folk enten må oppleve ubehaget ved ordentlig krig eller slutte fred. Han bryter primærdirektivet flere ganger.
Ta for eksempel tv-episoden «The Apple». Her dyrker folka på Gamma Trianguli VI guden Vaal, som opptrer som et slags slangereptil med brennende øyne. Han gir befolkning et idyllisk liv i bytte mot brensel. Hans yppersteprest har en antenne på hodet som gir ham beskjeder fra Vaal – som er en datamaskin. Besetningen på Enterprise ødelegger maskinen slik at befolkningen må forsørge seg selv. Målet var å skape et demokrati (a la det amerikanske).
I Star Trek-tegneserie 43 og 44 vender vi tilbake til planeten, som nå har blitt et religiøst narkodiktatur hvor den nye diktatoren har gjort Kirk & co til helgener.
Men det finnes unntak fra regelen. Noen kapteiner i stjerneflåten, som James Kirk, Jean–Luc Picard og Kathryn Janeway, tolker direktivet slik at det bare gjelder for sivilisasjoner i utvikling og griper inn der hvor samfunn er i stagnasjon eller underkuet av andre (for eksempel klingonere eller romulanere.)
En episode som Gene Roddenberry skrev sammen med Don Ingalls, gir et godt eksempel på hvilke unntak som gjelder for primærdirektivet. Episoden heter «A Private Little War» og foregår stardate 4211.4. Kirk drar tilbake til den første planeten han fikk lede undersøkelsen av da han var ung løytnant. Planeten er kjent for sine fredelige folk og medisinske planter, men Kirk oppdager at det har kommet en slange i paradiset siden sist. Folka i dalen har fått primitive skytevåpen og jakter på de pasifistiske fjellfolkene Kirk hadde kontakt med i gamle dager. Når Kirk finner ut at klingonerne står bak, gir han tilsvarende våpen til fjellfolket for å opprette balansen. Men Kirk er likevel deprimert når han forlater planeten. Den kan aldri mer bli det fredelige paradis den var.
Episoden viser at det er lov å blande seg inn i en lavere kulturs utvikling hvis noen andre alt har gjort det. Mange av replikkene mellom sjefsklingonen og hans innfødte medløper gjentas i tegneserien «Star Trek – Klingons Blood Will Tell» fra IDW (2007).
I noen episoder må også Kirk gripe inn mot folk fra Føderasjonen som har gjort seg selv til herskere på nye planeter ved å kopiere fascisme eller føydale samfunnsstrukturer. Andre unntak er hvis Føderasjonen selv er i fare. Da gjelder isteden det forferdelige omega-direktivet som bare de øverste offiserer i Stjerneflåten og Star Trek-fandom får vite hva inneholder. Men hvis du etter flere års trening klarer å si Spocks virkelige navn på vulcansk, skal jeg fortelle deg det. Navnet Spock er som kjent en nødløsning for menneskelige ikke-vulcanske taleorganer.
«A Piece of the Action» er en historie om hvordan planeten Sigma Iotia II er blitt påvirket av en bok om 20-årenes mafia i Chicago, som et skip fra jorden glemte igjen 100 år tidligere. Kirk og Spock må spille gangstere for å få gangsterplaneten tilbake til det normale.
I episoden «Patterns of Force» har en observatør fra jorden forandret planeten Ekos til en kopi av Hitlers tredje rike. Med seg selv som fører vil jordmannen utslette alle fra naboplaneten Zein på Ekos før han også vil utslette naboplaneten.
På denne tiden slet skaperne av serien med å holde budsjettene og unngå å bli lagt ned. Hvis filmselskapet lagde en film om mafiaen, Nazi-tyskland eller Romerriket, kastet de seg som sultne gribber over de gratis rekvisittene. Et eksempel på dette er hvordan klingonere var ment som skurker bare i en episode. Men når man første hadde lagd pannemaskene, ble de gjenbrukt for å spare penger i neste skurkeepisode. Det var i romanene at kulturen til Klingon, Vulcan og Romulus ble utviklet til det man finner i senere tv-serier, ofte av kvinnelige manusforfattere som D.C. Fontana eller romanforfattere som Barbara Hambly, Myrna Culbreath, Coralyn Clowes, Diana Duane, Diana Carey, Jean Lorrah, Janet Kagan, Josepha Sherman, Judith Reeves Stevens, Judy Klass, Kathleen Sky, Kristin Kathryn Rusch, Myrna Culbretah,. Melinda Snodgrass, Melissa Grandal, Pamela Sargent, Sondra Marshak og Vonda N. McIntyre. De som skiller seg ut er Diana Duana som kartla både vulcansk og romulansk kultur, og Rusch som skrev bøker fra alle Star Trek-seriene. Kanskje grunnen til at Star Trek var så populær blant kvinnelige fans, var at kvinner var med på å utvikle Star Trek Universet? Og at Enterprise fikk så dårlig oppslutning var at kvinnenlige fans fikk en overdose testoteronsk mannsjåvinisme i siste sammenhengende krigssesong? Kanskje suksessen til Star Trek: Discovery nettopp var det økte fokuset på kvinner?
Tilbake til det primære direktiv. I noen episoder virker det som om forfatterne har glemt hele direktivet. For eksempel når Kirk skal forhandle med planeten Capella om utvinning av verdifulle råvarer i episoden «Friday’s Child».
I tegneserie nummer 15 og 16 fra 1990 oppdager Kirk en gjeng legendariske oppdagelsesreisende som har ligget i stasis i flere hundre år. Enterprise frakter dem hjem slik at de skal redde hjemplaneten fra borgerkrig, men når de kommer hjem er alt liv vekk. The Worthy forlanger å få vite hvorfor ikke Føderasjonen gjorde noe med borgerkrigen, men får vite at direktivet forhindret Føderasjonen fra å gripe inn. Da får de en ny mening med livet; de bestemmer seg for å bruke tiden de har igjen på å gripe inn i konflikter direktivet forhindrer Føderasjonen fra å gjøre noe med.
Konflikter rundt hoveddirektivet gjenspeiles også i mange av Star Trek-bøkene. For eksempel i den som heter Prime Directive av ekteparet Judith Reeves-Stevens og Garfield Reeves-Stevens. Her har Kirk fått sparken for å ha ødelagt en hel planet ved å starte warpmotorene i Talin IVs atmosfære.
Slik sett er det litt morsomt å sammenligne originalepisodene med tegneseriemanusene Carlin, Sutton og Villagran skrev for DC i 80-åra. Her besøker Kirk & co på nytt planeter de forsøkte å påvirke til det bedre i tv-serien, og vi får se at det ofte slett ikke gikk slik som de beregnet.
Kanskje det gamle ordtaket om at veien til Helvete er brolagt med gode forsetter, kan sees som et argument for Star Treks The Prime Direktive?
Star Trek: The Animated Series (1973–1974)
Star Trek: The Animated Series er en tegnefilmserie som foregår i det oppdiktede Star Trek-universet. Det offisielle navnet på serien var i likhet med den første serien med skuespillere kun Star Trek, men tilføyelsen The Animated Series brukes av fansen til å skille den fra den opprinnelige Star Trek-serien (ST:TOS).
Serien ble produsert av selskapet Filmation og hadde to sesonger i 1973 og 1974, til sammen 22 episoder à 30 minutter. Det meste av den opprinnelige besetningen ble bevart, med unntak av Pavel Chekov (Walter Koenig). For å spare penger ble han erstattet av Løytnant Arex. Det var også snakk om at man bare skulle bruke stemmene til William Shatner, Leonard Nimoy, DeForest Kelley, Doohan og Barrett; Nimoy nektet å gi stemme til Spock hvis ikke Nichelle Nichols og George Takei fikk være med – siden dette var viktig for Star Trek prinsippet om etnisk diversitet.
Det fine med tegnefilmene var at vi fikk møte de folka som tok over på broa når de vi kjente fra før, sov. I tillegg til løytnant Arex var flere av en rase med tre armer og tre bein.
Et annet nytt spennende medlem var løytnant M’Ress, en kvinnelig caitian, som av og til avløser Uhura som kommunikasjonsoffiser. Hun kommer fra en katteaktig rase som også dukker opp i blant annet i Star Trek IV: The Voyage Home og Star Trek Into Darkness.
Tegnefilmsjangeren gjorde det mulig å skape flere aliens om bord Enterprise. Disse nye Star Trek-medlemmene ble videreutviklet i tegneseriene. Serieintroen virker i dag latterlig klønete i sin primitive animasjon, men med den kvinnelige Star Trek-veteranen Dorothy Catherine Fontana som en av hovedforfatterne fikk serien for første gang en Emmy pris.
Siden serien foregår etter den første Star Trek-serien, har Enterprise nå fått sitt første holodekk. En innovasjon som også brukes i The Next Generation-serien.
I den andre episoden, «Yesteryear», hjelper Enterprise noen historikere med å bruke Guardian of Forever, med det resultat at ingen kjenner igjen Spock når de vender tilbake. Plassen hans på Enterprise er overtatt av en andoprianer. Og når Spock sjekker historien, oppdager han at han døde på Vulcan som syvåring. Den voksne Spock må derfor reise tilbake i tid for å redde seg selv som barn – uten å forurense den gang da med kunnskap om fremtiden.
I den fjerde episoden, «The Loirelei Signal», blir alle mennene tussete av noen signaler som kommer fra en kvinnedominert planet. Lt. Uhura og sykepleier Chapel må redde de hjelpesløse mennene ved å endre kulturen på planeten totalt.
Den andre episoden av sesong 2 heter «Bem» og er oppkalt etter Commander Ari bn Bem fra planeten Pandro, som overveier føderasjonsmedlemskap. Han skal være observatør under et Enterprise-besøk til en primitive planet, men bryter det primære direktiv og blander seg inn i de lokale forholdene, noe som irriterer de primitives mektige vokter. Introen virker i dag latterlig klønete i sin primitive animasjon.
I episoden «Albatross» besøker Enterprise planeten Dramia (stardate 5275.6) for å levere medisinsk utstyr. McCoy blir arrestert og anklaget for massemord. Et vaksineprogram han satte i gang , skal ha skapt en pandemi som drepte mange. Noe som, for å si det mildt, bryter med det primære direktiv.
Star Trek: The Next Generation (1987–1994)
I 1987 ble en ny tv-serie lansert, Star Trek: The Next Generation (forkortet til ST:TNG eller bare TNG), med et nytt mannskap og en ny handlingstråd, men fremdeles med Dorothy Catherine Fontana i en viktig produsentrolle. I likhet med i den opprinnelige serien møter mannskapet ombord på USS «Enterprise» NCC 1701 også i denne serien på avanserte raser, men i motsetning til i den første serien er det nå mindre konflikt og bedrag. Som regel prøver figurene å finne en fredelig løsning, og i noen tilfeller løses det hele på en humoristisk måte.
Skal vi sammenligne den første serien med Next Generation, er det nok flere prime directive-konflikter på TNG-stjerneskipet Enterprise-D, spesielt så lenge Gene Roddenberry selv er den viktigste rådgiver. Når Rick Berman etter hvert tok over, ble det mer action og færre moralske debatter (av å jevnlig må bevitne vesener i nød som de er juridisk hindret fra å hjelpe) på broa.
I episoden «Justice» blir Wesley Crusher dømt til døden på paradisplaneten Edo, etter at han ved et uhell ødelegger noen nyplanta blomster. I dette tilfellet har Picard vansker med å følge det primære direktivs krav om å respektere planetens lover og regler. For å sitere Picard: «The Prime Directive is not just a set of rules; it is a philosophy… and a very correct one. History has proven again and again that whenever mankind interferes with a less developed civilization, no matter how well intentioned that interference may be, the results are invariably disastrous».
I 2365 (TNG: «Pen Pals») svarer løytnantkommandør Data på en bønn om hjelp fra Sarjenka på Drema IV – som er truet av jordskjelv og vulkanutbrudd. Han har kontakt med henne i seks uker. Dette skaper en debatt blant mannskapet om de skal hjelpe heller ikke. Doktor Katherine Pulaski og Løytnant Geordi La Forge mener de bør hjelpe, løytnant Worf mener at de bør følge det primære direktiv. Picard skifter mening under debatten og Enterprise hjelper til med å nøytralisere faren på planeten.
I kinofilmen Star Trek: Insurrection prøver den korrupte admiral Dougherty seg på planer om å flytte det fredelige samfunnet på Ba’ku med et transportabelt holodeck, for å stjele planetenes foryngende egenskaper. Data synes ikke dette er i samsvar med det primære direktiv.
Den største forskjellen fra TOS til TNG er likevel at episodene er knyttet til hverandre. Gjenstander, trusler og figurer fra tidligere episoder kommer ofte igjen, noe som styrker sammenhengen mellom episodene.
Star Trek: Deep Space Nine (1993–1999)
I 1993 lanserte Paramount Pictures Star Trek: Deep Space Nine (ofte forkortet DS9), som gikk samtidig med slutten av The Next Generation og de fleste sesonger av Voyager. DS9 er et avvik fra den vanlige Star Trek-oppskriften ved at serien ikke handler om romskipet Enterprise og mannskapet. Isteden handler serien om romstasjonen Deep Space Nine, en fjern føderasjonsutpost på en tidligere cardassisk gruvestasjon. Forbindelsen med The Next Generation blir imidlertid tydeliggjort ved at klingonen Worf og tidligere transportørsjef O’Brien på NCC-1701-D «Enterprise-D» forflyttes dit.
Dette er min yndlingsserie på grunn av den store variasjonen mellom episodene (i hovedpersoner og sjanger). William Shattner [som spilte kaptein Kirk i den første Star Trek-serien] hadde i kontrakten at han skulle være den dominerende hovedpersonen, med rett til å kutte scener på klippebordet om de ble for dominerende. Derfor ble han forhatt av for eksempel Takei (som spilte Sulu). Men i DP er slett ikke kommandøren Sisko (spilt av Avery Brooks)sentral i alle episodene. Iblant er det Bashir, andre ganger ferengiene, Odo, Kira eller andre sterke kvinneskikkelser. Og sjangeren kan variere mellom medisinske temaer, space opera, etterforskning av forbrytelser, romantikk, diplomati og så videre. Deep Space Nine forlater derfor de mer utopiske emnene fra tidligere Star Trek-serier. Kommandør Benjamin Sisko blir tvunget til å samarbeide med et splittet bajoransk styre, med sin førsteoffiser major Kira (Nana Visitor). Som tidligere motstandsleder ønsker hun i begynnelsen ikke Føderasjonens hjelp til å drive stasjonen.
Et annet eksempel på DS9s mørkere, mer konfliktorienterte handling er Avdeling 31, en hemmelig politiavdeling i Stjerneflåtens etterretningstjeneste (Starfleet Intelligence). Denne udemokratiske skyggeorganisasjonen rettferdiggjør sine ulovlige, etisk betenkelige handlinger med at de er nødvendige for Føderasjonens vedvarende eksistens. Avdeling 31 medvirker i flere episoder om dominionkrigen og dukker senere opp i Star Trek: Discovery.
Siskos groveste brudd på det primære direktiv skjer når han innser at Føderasjon-Klingon-alliansen ikke alene kan vinne over Dominion-Cardassian-alliansen. Han må narre de nøytrale romulanerne over på sin side. Men i episoden «Captive Pursuits »fra 2369 gir Sisko Miles O’Brien kjeft, fordi sistnevnte har hjulpet en tosk med å rømme fra et lag med jegere. Dette var brudd på både det primære direktiv og på Siskos ordre.
Etter hvert som kommandørens skepsis over å bli sett på som planetens emissær svekkes, og han går opp i rollen, blander han seg stadig mer inn i planetens politikk, noe som jo bryter med det primære direktiv. Spesielt når han råder dem til å melde seg ut av Føderasjonen han selv representerer i episoden «Rapture».
Star Trek: Voyager (1995–2001)
Star Trek: Voyager ble først sendt på tv i 1995, like etter at The Next Generation var avsluttet. Den foregår i samme tidsperiode som Deep Space Nine, men denne gangen på et skip igjen – USS «Voyager». I pilotepisoden blir «Voyager» sendt på et oppdrag for å spore opp et skip styrt av en cellegruppe av maquiene, en anti-cardassisk terroristorganisasjon (eller motstandsbevegelse). Under en jakt gjennom et område kjent som the Badlands, blir skipene transportert til den andre siden av galaksen. Mannskapet om bord de to skipene blir tvunget til å slå seg sammen, etter at maquisenes skip blir ofret for å ødelegge en array-stasjon – drevet av en rase kalt caretakers – for å hindre at kazonerne får tak i teknologien. Med andre ord nok et hint til det primære direktiv.
Serien konsentrerte seg om utforskingen av galaksens delta-kvadrant (tvers over galaksen i forhold til jorden) under skipets lange reise hjem. På veien hjem må skipet med det passende navnet hamle opp med organstjelende vidiianere, borgenes marerittslegioner og den ekstradimensjonelle skrekken fra Rase 8472. De møter også Q, den mest fjollete Star Trek-karakteren noensinne.
Mens Kirk brøt direktivet i 11 episoder er kaptein Janeway, ifølge debatten blant trekkies, nede i fire – eller er hun det? Det virker som hun ofte bytter vekk teknologi for å få de forsyningene Voyager trenger for å overleve. For eksempel når hun gir holodekkteknologi til hirogenerne, en rase som jakter på andre. De bruker teknologien til å utvikle mer avanserte jaktmetoder, som de bruker mot mindre teknologisk avanserte innbyggere i Deltakvadranten og mot Voyager. Og i episoden «Blink of an Eye» bidrar Voyager, ved et uhell, til å løfte en sivilisasjon opp fra steinalder til moderne tid.
Siden denne artikkelen er blitt lengre enn planlagt, velger jeg å avslutte omtalen av Voyager-serien med å trekke en tråd tilbake til Enterprise-serien. Kaptein Archer var forbanna på Vulcan, fordi det vulkanske primære direktiv gjorde at jorden ikke fikk hjelp til å utvikle warp og annen nødvendig teknologi (før Vulcan under tvil mente de var modne for dette).
I en episode oppdager kaptein Janeway at siskarianerne har en måte å bøye rommet på, som gjør at Voyager kunne ha forkortet tilbakereisen med flere år. Hun ber om å få kjøpe den, men får beskjed om at siskarianerne ifølge sitt eget primære direktiv synes teknologien er for avansert for menneskene. Det er med andre ord ikke bare mennesker som har et primært direktiv.
Jeg skulle gjerne skrevet litt om Discovery, men artikkelen har alt blitt så lang at de fleste nok har slutta å lese for lengst, såjeg takker for meg og lover å vente minst seks måneder for jeg kommer med så lange Star Trek-innlegg.
PS:
Skriv gjerne flere slike lange artikler om Star Trek Takk for denne!