Forfatterportrett: Koji Suzuki

av Emil Flakk

 

«Boka er bedre enn filmen!»

Har du hørt den før? Jepp, det er vel en gjenganger, spesielt i fanzine-kretsene vi leserne av Nye Nova gjerne er en del av.

Og hvorfor startet jeg forfatterportrettet med dette sitatet? Jo, for jeg, i likhet med kanskje de fleste leserne av Koji Suzuki, fikk min introduksjon til denne forfatterens univers nettopp gjennom film. Han er nemlig best kjent for å ha skrevet bøkene som Ring-filmene er basert på. Du vet, de filmene der ei spøkelsesjente med håret hengende foran ansiktet kommer krypende ut av TV-en. Originalt en japansk skrekklassiker, som er blitt til en pågående franchise blant annet i Japan og USA, med utallige filmer, tegneserier, TV-spill etc.

I grunn er vel Ring-serien, Koji Suzukis mest kjente bokserie, blitt til et av disse kulturelle fenomenene der de fleste hever øyebrynene og sier «Hæ, gjorde det?» når man påpeker at det hele startet som bøker.

Motorsykkelentusiast og barneoppdragelse

La oss først ta et steg ut av litteraturen og bli kjent med denne fyren ved navn Koji Suzuki. Han kom til verden i 1957, i Hamamatsu, Japan. Dette er et sted som er mest kjent for industri og teknologi, med selskaper som Yamaha og Honda. Suzuki selv har snakket om hvordan oppveksten hans i grunn ikke var særlig preget av noe kunstnerisk miljø, men heller et teknologisk sådan. Man kan argumentere for at dette er synlig i litteraturen hans, da typiske temaer er medier, systemer, teknologi, og deres påvirkning på mennesker.

Foruten å skrive fiksjon har han begått flere bøker om barneoppdragelse, med spesielt fokus på farsrollen. Hobbyene hans inkluderer seiling og motorsykler. Sistnevnte hobby er for øvrig noe som gir gjenklang i noen av historiene hans.

Fransk eksistensialisme i japansk kimono?

Suzuki studerte fransk litteratur på universitetet. Han hadde ingen formell bakgrunn innen skrekk og science fiction. Hovedsakelig leste han europeisk litteratur, filosofi og modernisme, og har selv trukket frem at han er påvirket av vestlig romanstruktur og eksistensialistisk tenkning.

Personlig kan jeg nevne at når jeg leser Suzuki, får jeg også følelsen av eksistensielle undertoner, spesielt fra bøkene i Ring-serien. Det er også noe med Suzuki som ikke føles veldig som japansk litteratur. Karakterene er liksom mer drevet av mål og vilje, sammenlignet med mye annen japansk litteratur, der hovedpersonene er nærmest passive aktører til omstendigheter som tvinger dem til handling. Den minimalistiske stilen som japansk litteratur er så kjent for, er også mindre fremtredende hos Suzuki.

Før han ble ordentlig kjent, skrev Suzuki hovedsakelig barnebøker, ungdomslitteratur, og lette eventyr- og fantasifortellinger. Selv vil jeg påstå at Suzuki har tatt med seg noen elementer fra disse sjangrene også i hans senere forfatterskap, blant annet ved at han til tider har sansen for en happy ending.

Ringen blir komplett

Suzukis gjennombrudd kom i 1991 med romanen Ring. Inspirasjonen for romanen var blant annet urban legends/vandrehistorier, massemedier, og informasjon som ikke lar seg stoppe. Suzuki har for øvrig snakket om hvordan han ikke hadde som intensjon at denne boka skulle føles skummel. Dette er noe jeg selv også tenkte over da jeg leste boka, etter å ha sett flere av filmene. I grunn er det lite ved boka som minner om skrekk. Den slo meg heller som en mysterie-roman, med elementer av science fiction, der avslutningen av hvert kapittel var en cliffhanger som i en god thriller.

Etter suksessen med Ring og oppfølgerne, har Suzuki uttalt flere ganger at han ikke ser på seg selv som en skrekkforfatter. Likevel, hvis man søker opp bøkene hans på nettet, promoteres de av bokhandlerne nettopp som skrekk.

Imidlertid kan det sies at Suzuki har uttrykt seg positivt om hvordan filmene i stor grad endret tonen fra bøkene, ved å lene seg langt mer mot skrekksjangeren. Han ser i grunn filmene som en parallell tolkning heller enn en nøyaktig gjengivelse i filmformat.

Et lite NB jeg kan legge til her: Dersom du vil se filmen, kan jeg definitivt anbefale den japanske versjonen over den amerikanske og sør-koreanske. Oppfølgerne er det også helt greit å overse.

En nøktern analyse av det uforklarlige

Skrivestilen til Suzuki er nøktern og analytisk. Dette kommer gjerne til uttrykk gjennom protagonistene, som prøver å løse et mysterium gjennom narrativet. Språket er enkelt og funksjonelt, ofte i så stor grad at det virker journalistisk. Frykten i historiene til Suzuki oppstår gjerne ved at rasjonell forklaring møter noe som nekter å la seg fullt ut forstå. Igjen, det vil nok være uenighet om Suzukis fortellinger faktisk kan kategoriseres som skrekk.

Bøkene

Her kommer en oversikt over bøkene av Suzuki som er oversatt til engelsk. Merk for øvrig at jeg har utelatt en del av bøkene han har skrevet, siden de faller utenfor fabelprosa-sjangeren.

Ring, Spiral, Loop

Når jeg nå skal presentere Suzukis bøker, er vel dette det naturlige stedet å begynne, siden det er disse bøkene som er mest kjent. Trilogien består av Ring, Spiral, og Loop (engelske titler). Som jeg har nevnt tidligere: Ikke ha noen forventning om at du kommer til å vite hva som skjer bare fordi du har sett Ring-filmen.

Bøkene har ingen spøkelses-jenter som kravler ut av TV-en. I stedet er det overhengende temaet for trilogien virus. Jepp, virus, du vet dem vi kan bli smittet av. Alle tre bøkene er skrevet med inspirasjon fra detektivromaner, der det er et mysterium noen vil komme til bunns i. Uten å spoile, kan jeg også avsløre at serien etter hvert blir mer og mer preget av elementer fra science fiction. Noen fans er delte rundt akkurat dette. Selv mener jeg at det gjøres på en svært god og troverdig måte, og trilogien er en av mine beste leseminner noensinne.

Birthday, S, Tide

Disse tre bøkene er fortellinger satt til Ring-universet. De kan sees på som mindre essensielle enn Ring, Spiral og Loop. I stedet kan man betrakte disse bøkene som historier som utvider og bygger på universet. Personlig synes jeg likevel at de holder svært høy kvalitet. Jeg føler jeg må nevne dette, siden bøker som er satt til samme univers som en kjent bokserie, ofte føles overfladiske og unødvendige, og kanskje til og med ødelegger noe av mystikken rundt universene. S, Birthday og Tide, er derimot svært forseggjorte historier som absolutt er verdt å lese, men da etter at man har lest den originale trilogien. For øvrig har jeg valgt ikke å gå inn i handlingen i disse bøkene, da det i stor grad ville spoile en del elementer i den originale trilogien.

Dark Water og Death and The Flower

Koji Suzukis novellesamlinger.

Dark Water er en samling skrekknoveller der gjennomgående temaer er isolasjon og forfall. Vann er også et gjennomgående tema (noe det for øvrig er for hele Suzukis forfatterskap.) Novellene er lavmælte, og kan beskrives som melankolsk skrekk.

Death and the Flower er langt mer variert både i tone og tematikk. Her er det tydelig at Suzuki eksperimenterer. Flere av novellene fungerer nærmest som tankeeksperimenter.

Edge

For å være litt negativ: Dette er nok den boka av Suzuki jeg personlig liker minst. Det betyr ikke at den er dårlig, men jeg synes ikke drivet er like bra som i hans andre fortellinger. Den mangler liksom den nervepirrende thrillereffekten som får meg til å sitte på kanten av stolen. Iblant virker nemlig Edge mer som et filosofisk tankeeksperiment heller enn et narrativ.

Romanen er kalt Edge nettopp fordi den utforsker grenselandet mellom liv og død. Handlingen følger en hovedperson, som gjennom urovekkende hendelser får adgang til dette grenselandet.

The Shining Sea

Tidlig i karrieren skrev Suzuki en del romantiske fortellinger. En del av dette finner man i The Shining Sea, men også elementer som er sentrale i Ring-serien. The Shining Sea er for eksempel veldig opptatt av sykdommer og smitte, et sentralt element i Ring-serien.

Som tittelen angir, er vann et sentralt element i denne romantiske fortellingen mellom to unge mennesker: den ene en sangerinne, den andre ansatt på en fiskebåt. Havet inntar en slags metaforisk og metafysisk rolle i teksten. Se for deg en slags «lett»-utgave av havets rolle i Solaris av Stanislaw Lem.

The Shining Sea er for øvrig ikke ren fabelprosa, men har heller noen elementer som kan tolkes som overnaturlige. Jeg valgte likevel å ta med boka i dette portrettet, da tematikken ligger så nært Ring-serien – og av den enkle grunnen at jeg synes det er ei veldig god bok.

Ekko etter siste side

Koji Suzuki skriver ikke for å gi svar, men for å stille ubehagelige spørsmål – spørsmål som fortsetter å klinge lenge etter at siste side er lest.

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist & redaktør, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *