«Nå måtte han ta motet til seg. Hagbart trakk pusten dypt, husket opp og ned et par ganger – og sparket fra med lukkede øyne. Ingenting hendte. Ergerlig åpnet han øynene og så rett ned i rommet. Et par centimeter over hodet hans var taket og det trengte å vaskes. Spindelvev og støv. Med et hest redselsskrik slapp han taket under lårene og deiset ned. Rett oppå bordet hvor Løiten, øl, glass og maten sto.» Roar Ringdahl (f. 1936) skrev noveller som ikke liknet noen andres. Les denne, så skjønner du hvorfor.