Odysseen

Av Tore G. Bareksten

 

0103

Siden Christopher Nolans siste film inneholder hekser, kjemper, en klyklop, monstre og sirener, kan den kanskje kalles en fantasyfilm?  

Da dette er en av verdens mest kjente historier, regner jeg med at jeg kan si litt om hva som foregår uten å bli utskjelt for spoiling. 

«The Odyssey» er den første spillefilmen som er fullstendig innspilt med IMAX-kamera.

Filmen er basert på «Odysseen», et dikt som sies å ha blitt skrevet av den greske forfatteren Homer i 800 f.Kr. Homers verk beskriver helten Odyssevs’ (spilt av Matt Damon) hjemreise etter trojanerkrigen, og hans sønn Telemakhos’ leting etter sin far. I løpet av to kvelder hos faiakerne forteller Odyssevs, kongen av Ithaka, om sine eventyr på den ti år lange reisen fra Troja, før han vender hjem. Her befester han igjen sin autoritet som konge av Ithaka, Telemakhos’ far og Penelopeias ektemann ved å slakte ned frierne som har misbrukts guden Zevs regler for gjestfrihet for å kapre hans kone og kongekronen. 

Pussig nok spilles sønnen av Tom Holland, mest kjent for rollen som Spider-man. Hun som spiller Spider-mans kjæreste, skuespillerinnen Zendaya, har også en rolle i Nolans film. Zendaya er en disneyskuespillerinne som også var med i Dune-filmene. Ann Hathaway spiller Odyssevs’ trofaste kone Penelope og Samantha Morton heksen som gjør menn om til griser. Charlize Theron spiller mytiske Calypso som forsinker helten i syv år. Calypso i denne filmen er veldig forskjellig fra Calypso i piratfilmene med Johnny Depp.

Filmen har fått en del hets fordi den vakre Helena av Troja ikke er blond, men mørkere enn depresjonene dine og spilt av Lupita Nyong’o. En av de mest fremtredende og lumske frierne er Antinous, spilt av tidligere vampyr Robert Pattinson. 

Christopher Nolan har selv skrevet manus og gjort en del forandringer. Noen guder er kuttet ut. Og for å spare penger på kyklop-animasjon er det bare med en kyklop, ikke flere. Og dermed forsvinner verket mest geniale replikk: Jeg er Ingen.

Nolan har også modernisert hovedpersonen til en som har innsett skadene av krig. Maga-bevegelsen vil sikkert kalle filmen woke. Det virker også litt pussig når hovedpersonene sier at bronsealderen går mot slutten på grunn av faren for havfolket. For bronsealderen er et begrep historikere har tatt i bruk i ettertid. Så vidt jeg husker nevner heller ikke Homers verk det mystiske havfolket. Men mange historikere tror at mange riker i slutten av bronsealderen, omtrent 1200 år før Kristus, ble herjet og ødelagt av en samling med sjøfarende stammer som angrep Egypt og mange av rikene rundt Middelhavet. Hvem havfolket var, og hvor de kom fra, vet vi ikke, men spenningsforfattere fascinert av arkeologiske mysterier, som Clive Cussler og James Rollins, har kommet med ulike forslag. I en annen bok kommer Rollings også med en logisk forklaring på hvorfor Odsyssevs brukte nesten ti år på å finne veien hjem til Ithaka. En storm må ha brakt ham ut Gibraltarstredet og helt til Sør-Amerika.

Ingen kan nekte for at Nolan kan fortelle en historie. Og her er det virkelig mye action som venter på deg når du tålmodig har kjedet deg gjennom de tåpelige filmreklamene. Likevel synes jeg filmen ble i lengste laget. Det kunne holdt med to timer. 

Hvis du ikke er litt kjent med historien fra før av, kan kanskje hoppingen fram og tilbake i tid virke litt forvirrende. Massedrapene i Troja skildres for eksempel først mot slutten av filmen. Odyssevs’ nedslaktning av store mengder friere, virker også litt urealistisk. Spesielt hvis han virkelig fryktet båtfolket, ville det være dumt å drepe så mange krigere.  

Likevel, dette er en film som er verdt å se.

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist & redaktør, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *