Øynene flakker.
Du stapper pipa. Fingrene gjør jobben sin. Hendene skjelver, ikke la det glippe for deg nå! Hold fokus på pipa foran deg, ignorer lydene, det svake suset av vinden mellom trærne … Noe faller et sted inni mørket – ei grein, ei nøtt? Ignorer det! Ikke la deg forstyrre av skikkelsene du aner utenfor synsfeltet, som kravler, hopper, slynger seg omkring. Udefinerte, knapt hørbare … Se på pipa. Fortsett å stappe!
Måneskinnet når deg, hendene dine lyser svakt grønt. Som om månen har peilet seg inn på bare deg, på din lille, ubetydelige form. Like bortenfor ligger utenverdenen i mørke.
Svette renner nedover ansiktet ditt, du tørker den vekk med en våt håndflate. Ubestemmelige, men bestemt tilstedeværende insekter kravler på leggene dine, setter seg i panna di, biter deg i nakken. Et langt ul stiger opp fra skogen, du virvler rundt. Opiumen glipper mellom hendene dine og ligger spredt på den kalde, mørke jorda foran deg.
Du famler omkring. Får berget det meste. Vrir og vender på deg nervøst. Hva skjuler seg der inne, der ute, der bak? Hva vil mørket med deg?
Øynene flakker. Du griper etter fyrstikkene. Forsøker å tenne én. Eska er våt, du skjelver på hendene, får ikke fyr. Det nytter ikke. Du må ha fyr! Det går ikke. Du kaster fyrstikkeska fra deg i fortvilelse. Og angrer momentant. Nå vet du ikke om du finner den igjen før demring.
Når var det sist morgen? Det synes som en evighet siden. Et svakt minne: et barn som leker med sommerfugler, som fanger bier i lua? Hvem er barnet? Alene med insektene?
Du svetter. Det er ubehagelig varmt. Men kaldt nedover ryggmargen. Du vil vrenge av deg skjorta, den sitter klebet til huden.
Hva slags lyder er det du hører? Hvilke dyr grynter og piper? Hvorfor rasler det så fælt i løvverket?
Du trenger å få fyrt opp pipa nå. Konsentrer deg, reis deg opp, let etter fyrstikkeska! Du makter det ikke. Blir sittende.
Øynene flakker.
Hvem er den skrøpelige skikkelsen som holder tynnslitte, grønne fingre opp mot månelyset? Barnets latter sprudler opp fra en revne i hukommelsen. Blod pipler? Verden svetter kulde.
En panter av skrekk puster deg i nakken … Du spiser opiumen i en jafs.
Kloden snurrer rundt enda en gang. Natta lukker seg omkring deg.
Salig arver du jorda.
KORTNOVELLER I «SAMME SERIE»: