Tores tanker om feministiske eventyr

av Tore G. Bareksten

 

På årets science fiction-kongress (Norcon) var det interessant å høre æresgjesten Naomi Novik fortelle om hvordan hun var inspirert av eldre historier og ønsket å gi dem en mer feministisk vri. Fantasy romanene UPROOTED (2015) og SPINNING SILVER (2018) ble for eksempel inspirert av polske folkeeventyr og eventyret om Rumpelstiltskin.

Men det var nok Ann Sexton som, i boka TRANSFORMATION (1971), utga den første samlingen av feministiske gjenfortellinger av eventyr, blant annet med en homofil versjon av Rapunzel. 

Angela Carter kom senere med THE BLOODY CHAMBER (1979), en feministisk gjenfortelling av europeiske eventyr. Hennes gjenfortelling av Rødhette og ulven ble etter hvert til en fantastisk gotisk fantasifilm, The Company of Wolves (1984). Regissert av Neil Jordan og med skuespillere som Angela Lansbury og Sarah Patterson. Filmen ble vist på en tidligere sf-kongress – og er faktisk den mest poetiske og vakre skrekk-fantasy-filmen jeg noensinne har sett.   

Boka FEMINIST FABLES, som jeg nevner i en artikkel om eventyrmonsteret Mara, kom i 1981.

Forfatteren Suniti Namjoshi ble født i Mumbai i 1941. Etter at faren, som var testpilot, døde i et kræsj, ble hun sendt til Woodstock, en amerikansk misjonsskole i Himalaya. Hun underviste etter hvert både i India og på universitetet i Toronto i Canada før hun havnet i Devon i England.   

Hun sier i et intervju at hun var irritert over kvinnesynet i eldre fabler og eventyr og bestemte seg for å gjøre noe med det. «I had realized that I could take cultural building blocks and make new constructions out of them that were neither sexist nor misogynistic.»

FEMINIST FABLES består av 99 korte historier. Det vi science fiction-folk ofte kaller vinnier/winnies. Fablene er inspirert av indiske legender, Æsops fabler, 1001 Natt, Shakespeare, Mary Shelley og eventyrene til brødrene Grimm og H.C. Andersen. En indisk brahmin ber om en sønn, får en datter og gjenfødes som kvinne, en kristen helgen møter Grendel og hans mor fra sagaen om Beowulf, Kirke fra Odysseen dukker opp, det samme gjør Askepott, kvinnemorderen ridder Blåskjegg, fabelen om haren og skilpadden og H.C. Andersens stygge andunge.  

Det er en viss overlapping mellom denne boka og bøkene SUNITI AND THE DRAGON og CONVERSATION OF COW AND THE MOTHERS OF MAYA DIIP. 

En anmelder på nettet kalte boka en samling parodier. Jeg vil heller kalle det en feministisk og ofte lesbisk ironisk gjenfortelling sett gjennom de alternative øynene til en med indisk-kanadisk-britisk kulturbakgrunn. 

Ikke alle historiene i Feminist Fables fra forlaget Lilith Press er like gode, men flere fikk meg til å smile.

Men det er flere kvinnelige forfattere enn Ann Sexton, Angela Carter og Suniti Nanjoshi som har latt seg inspirere av eventyr. La meg kort nevne Jane Yolen, Anne Sexton, Olga Browmas og Margaret Atwood.

Kort sagt, æresgjesten Naomi Novik er nok verken den første eller siste kvinnelige fantasyforfatteren som lar seg inspirere av mytologi, fabler og eventyr. Og Nye Nova burde selvsagt hatt en egen artikkel om norske kvinnelige fantasyforfattere som bruker myter, fabler og eventyr som inspirasjon. En oppgave jeg overlater til andre som vet mer om dette enn meg. 

Del dette innlegget på:

Bjarne Benjaminsen

Bjarne Benjaminsen ble født i 1980 i Oslo, men er vokst opp på Leknes i Lofoten. Han har bakgrunn som loffer, smågårdsdreng, journalist & redaktør, og master i filosofi – og har tidligere publisert tegneserier, dikt og fabler i blant annet Gateavisa, Psykose, Klassekampen, Filologen, og Lofot-Tidende. Ca. 2015 utkom diktsamlinga Kjærlighetsskjelv på avispapir, i co-produksjon med Jason Paradisas diktsamling Pirate of Oslo. Denne solgte i nærmere 5000 eksemplarer på gata i Oslo.  … som duften av en drøm … Kybernetiske fabler er hans "skikkelige" debut, utgitt av Orkana forlag i 2020, illustrert av Thore Hansen. I 2022 bidro Benjaminsen med den avsluttende novellen i antologien Althingi: The Crescent and the Northern Star, på amerikanske Outland Entertainment. Forfatterens andre bok, langnovellen Kalles kopier, utkom i 2023 på Orkana Forlag. Benjaminsen bor i dag på Leknes med kone og to barn. Kontakt: bjarne@nyenova.no 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *