I første episode av Nettflix-serien Strong Girl Nam-soon møter vi ei lita jente som utfordrer en muskuløs mongol til tvekamp og vinner. Samtidig opplever vi at Hwang Geum-ju , en elegant kledd koreansk forretningskvinne med høye kinnbein og alveører, har et hemmelig rom med motorsykkel og tettsittende skinndrakt hun bruker når hun lager kriminelle. Kort sagt, skuespiller Anzu Lawson utgjør en blanding av Bruce Wayne og Sorte Enke/Black Widow.
Etter hvert forstår vi at den lille jenta er Hwangs datter, som forsvant da eksmannen tok henne med på fotosafari til Mongolia. Den lille jenta vokser opp i en koreansk familie, lærer seg koreansk på egen hånd og drar til Korea for å lette etter sine ekte foreldre. Men selv om hun mestrer noe av språket, klarer hun ikke å følge alle høflighetsnormene som man i Kora følger overfor folk som enten er over deg, likestilt ,eller under deg på den sosiale rangstigen. Både mor og datter, og etter hvert også bestemor, roter seg bort i russisk mafia som vil ta over narkotikahandelen i Seoul.
Det viser seg at disse tre kvinnene kommer fra en familie hvor kvinnene har vært supersterke i flere generasjoner. Dette er med andre ord ikke noen kung fu-film med godt koreograferte kampscener. Kvinnene trenger ikke variert kampteknikk. Det er som å se en gammel cowboy-film med Bud Spencer. Et slag og vekk med skurken. For de som er for unge til å huske Trinity-filmene, er filmserien Lucifer på Netflix et annet eksempel. Selv om Lucifer Morgenstjerne har forlatt jobben som sjef i Helvete for å drive nattklubb, er han umenneskelig sterk. I en scene gir han en skurk et dytt i skulderen – og skurken farer flere meter av sted og gjennom en glassvegg.
I tillegg til mye gladvold har filmen en del romantikk. Bestemora blir forelsket i en ansatt, og ungjenta i en politimann. Begge mennene oppdager at disse damene har uventa egenskaper.
Lee Yoo-mi spiller dattera Nam-soon med sjarmerende spontan naivitet og variert mimikk. Hun er en skikkelig koreansk Pippi Langstrømpe som nesten alltid er i godt humør. Men filmserien er ikke bare preget av gladvold og romantikk, den har også en del mer sosialrealistisk skildring av Sør Koreas overklasse og kriminelle underverden.
Mange sure kritikere sammenlignet denne serien med det klassiske dramaet Strong Girl Bong-soon, som var mindre humoristisk. Dem om det. Jeg hadde i hvert fall flere hyggelige avkoblinger med mye moro fra nyheter om drap på sivile i Gaza og Ukraina, samt knivstikking i Oslo.
En viktig forskjell på kristen kapitalisme og konfusiansk kapitalisme er at man i Asia har et tettere samarbeid mellom banker, oligarker og politikere. Da disse i Korea oppdaget at Jurassic Park hadde spilt inn like mye som eksporten av Hyundai-biler, ble de enige om en massiv satsing på film og koreansk pop. Begge med stor suksess.
De siste årene har Korea fått stadig flere kvinnelige regissører og stadig flere serier med kvinner i hovedrollen. La meg nevne noen:
The Uncanny Counter (engelsk tittel) handler om to kvinner og to menn som driver en nuddelbutikk mens de jager demoner. Alle har de holdt på å dø og fått tilbud fra en avdeling i Himmelen om å få ulike superkrefter for å bekjempe ånder som har besatt levende mennesker. Jo flere de dreper, jo sterkere blir disse åndene. Serien får fint fram forskjellen mellom vestlige og asiatiske spøkelser og demoner.
Tomorrow: En arbeidssøkende Choi Jun-Woong, spilt av Ro Wooon, leter etter jobb, forsøker å redde en fyr fra selvmord og havner i koma. Rødhårede Koo Ryeon (Kim Hee-sun) leder et kriseteam som skal forhindre at Helvete blir overfylt – ved å redde folk som vil begå selvmord. Hun tilbyr seg å skaffe Choi drømmejobben og la ham overleve – om han vil jobbe seks måneder for teamet. Flere av episodene er sosialrealistiske og viser ulike former for kvinneundertrykking. Vi får også tilbakeblikk til den kvinnelige lederens tragiske liv i samuraitiden. Noen ganger møter teamet motstand, men Koo har tross alt trent nærkamp i Helvete i flere hundre år, så …
På nettet kan du finne artikler om «de tolv beste koreanske zombie-filmen»e. Jeg likte All of us are dead, som foregår på en skole for ungdommer.
Jeg er frekk nok til også nevne noen mindre sf-aktive koreanske Netflix-filmer.
Crash landing on you handler om den kvinnelige lederen av et internasjonalt klesfirma som skal lage reklamefilm for en ny idrettskolleksjon gjennom hangliding. Hun blir tatt av en storm og kræsjlander i Nord-Korea, på en nord-koreansk militær. Filmen tar opp forskjeller mellom Sør-Korea og Nord-Korea, men påpeker også likheter i form av korrupsjon og forskjell på fattige og rike. Serien gjør narr av sør-koreanske fordommer mot Nord-Korea og nordkoreanske fordommer mot Sør-Korea.
Extraordinary Attorney Woo handler om en kvinnelig autist med fotografisk hukommelse som prøver seg i advokatyrket. Hun sliter fælt med å omgås andre, men får respekt for sin innsats i varierte rettssaker – som lærer oss mye om koreansk hverdagsliv og forskjellen mellom europeisk og koreansk lovgivning.
Feministserien Dr. Cha handler om en husmor, underkuet av sin legemann, to kravstore barn og en masete svigermor, som bestemmer seg for å bruke sin legeutdanning. Hun havner som assistent på mannens sykehus, hvor han har en elskerinne. Dette ble den mest populære tv-serien på koreansk tv hvor alle heiet på Dr Cha.
Tore Bareksten
Kult! Jeg har ikke sett så mange koreanske serier selv, men har skjønt at mange syns det er bra 🙂
Takk for at du delte denne.