Det hele startet for lenge siden, og når folk fra Syrillia snakker om lenge siden, så betyr det gjerne nesten den tida det tar for en planet å utvikle seg til sitt maksimale potensial. Den gangen var Hectus nettopp ferdig med kokonglivet i læringsdrivhuset, og ble satt inn som aspirant på Jorden-prosjektet, men likevel med ansvar for natur og miljø i prosjektboblen. Han var med da planter og dyr ble fordelt og omgivelsene ble tilrettelagt for de såkalte «menneskene».
Stikkord: odd eriksen
Novelle av Odd Eriksen og Sara Eriksen: Men det var de siste som ble de siste
•
«Først kokte Supernettet over av rop om fake news og haugevis av mulige konspirative forklaringer på at den globale oppvarmingen uteble år etter år. Vitenskapsfolkene kranglet vilt om mulige framtidsscenarier, og dommedagsprofetene hadde gode dager. Uroen spredte seg langsomt fra nord til sør. Men fortsatt var det optimistene som styrte den minkende befolkningen i verden. De bygget oppvarmede haller og møteplasser da temperaturen sluttet å gå over null, og hyllet snømengdene som lå året rundt i nord og begynte å få fotfeste på den sørlige halvkulen …»
Novelle av Odd Eriksen: Portrett av en perfeksjonist
•
Ved 2. servering (kl. 12.00) blir rommet inspisert av Seksjonslederen via videoskjermen. Men en gang i året 8/12 (altså idag) kommer Kubesjefen personlig rundt til oss. Da tar han oss alltid i handa og sier: «Rommet ditt er en pryd for Kuben …!» Alle rommene er en pryd for Kuben, nettopp fordi alle følger Detaljopplegget.