Strålende science fiction-debut av Jørn A. Jensen

Jørn A. Jensen: Gjenkomst. Noveller.

Forlagshuset i Vestfold/LIV Forlag 2018. 208 sider. Kr. 149,- (halv pris!)

Jeg støtte på Jørn A. Jensens navn i en anmeldelse av hans debutbok i det danske science fiction-tidsskriftet Proxima, som ofte anmelder norske bøker. Jeg hadde hverken hørt om forfatteren eller boken tidligere. Bare én ting å gjøre: Løpe til nærmeste bokhandel og anskaffe et eksemplar. Det angret jeg ikke på. Det var lenge siden jeg leste en bedre samling norske science fiction-noveller, medregnet de som utkom i norsk science fictions storhetstid på 1970-, 80- og 90-tallet.

Jørn Arnold Jensen, født i 1953, er bosatt i Kristiansand. Han er gift og har tre voksne barn. Til daglig jobber han som kommunikasjonsrådgiver og tekstforfatter og underviser i videregående skole. Ifølge baksideteksten har han vært interessert i science fiction helt siden Bing & Bringsværd introduserte sjangeren i Norge på slutten av 1960-tallet. Likevel er det først nå (dvs 2018) han debuterer som skjønnlitterær forfatter.

Gjenkomst, som boken heter, består av elleve velskrevne noveller. Ikke alle er science fiction, men de som ikke er det, er definitivt fabelprosa. For ikke å snyte leseren for noen gode leseopplevelser, vil jeg ikke avsløre for mye, men nøyer meg med å kort beskrive dem, i den rekkefølgen de opptrer.

Samlingen innledes med «Paraply», som handler om en ung kvinnes møte med en merkelig mann med en enda merkeligere paraply. På bare fire sider får Jensen sagt mer enn lengden skulle tilsi. Novellen kan stå som en slags prolog, en forsmak på hva leseren har i vente.

«Vaktskifte» handler om to vaktmestre som venter på avløsning. Vi får ikke vite nøyaktig hvem de er eller hvilket arbeid de har utført. Konflikten består i at den ene av dem har hatt en følelsesmessig forbindelse med en lokal kvinne, hvilket ifølge regulativet er strengt forbudt. Det lyder kanskje hverdagslig, men det er det ikke.

«Sergei», den lengste i samlingen, er en slags alternativ historie som foregår etter en stor atomkraftverkulykke i Russland, med radioaktiv stråling, en undertrykkende junta og en desillusjonert befolkning. Fire ulykkelige skikkelser finner sammen og forsøker å berike hverandres innholdsløse liv. Novellen har kimen i seg til en adskillig lengre fortelling, men er utmerket slik den står. Særlig lystig er den ikke akkurat, men nettopp derfor fungerer den.

«Student» er egentlig en poengnovelle, som bruker litt for mange sider på å komme frem til poenget. Den har psykologisk nerve og formidler en følelse av uhygge, men slutten er i tynneste laget til å bære en såpass lang novelle.

Tittelnovellen «Gjenkomst» er en religiøs allegori, hvis parallelle handlinger ikke henger helt sammen. Ideen er ikke veldig original, for å si det forsiktig, og noen av scenene føles umotiverte. Den er nok samlingens svakeste innslag.

Til gjengjeld er «Udødelighet» en utmerket fremtids-kriminal, hvor etterforskningen av en dødsulykke står sentralt. Kunstig intelligens spiller en avgjørende rolle. Overbetjent Gunder Zeppolin er et sympatisk bekjentskap, som jeg håper forfatteren vil vende tilbake til i senere historier.

«C» er mindre vellykket, blant annet fordi det er referanser til det såkalte «Area 51» i USA, hvor det ifølge konspirasjonsteoretikere skal befinne seg både strandede UFOer og romvesener. Opptakten er lovende, men det som kunne vært interessant dialog blir istedet levert som fortellende tekst. Men et ærlig forsøk.

Jeg mente først at «Udødelighet» var samlingens klart beste novelle, helt til jeg leste «Endring». Denne er etter min mening blant de ti beste norske science fiction-noveller som noensinne er skrevet – og en aldeles utmerket «første møte med romvesener»-historie. På få sider formidler Jensen en komprimert fortelling som rommer psykologiske implikasjoner som går langt ut over den for så vidt enkle handlingen. Et lite mesterverk.

«Domi» er enda en historie om at «noe» har skjedd med menneskeheten. En liten gruppe mennesker i en navnløs kystby gjør sitt beste for å fylle dagene med innhold, men deres minner av det som har skjedd fremmaner hallusinasjoner. Igjen viser Jensen hvor drevent han skaper levende karakterer, og han er flink til med få ord å beskrive deres bakgrunn. Novellen har ikke så mye handling, men det skjer ting mellom linjene. Nydelig.

«Kjøpesenteret» er enda en poengnovelle, og denne gangen sitter slutten som et skudd. Den handler om hverdagen til noen butikkansatte, og igjen viser forfatteren sin evne til å skildre kvinner og deres forestillinger. Subtil skrivekunst.

Slik «Paraply» fungerte som prolog, er «Ettermæle» en like vellykket epilog.

Hele samlingen etterlater et inntrykk av en forfatter som har funnet sin form, og skriver på en måte som inviterer leseren til å betrakte virkeligheten med nye øyne. Dessverre er ikke forlagene så begeistret for novellesamlinger (all ære til LIV Forlag for å ha utgitt denne!). Gjenkomst viser at vi har fått en ny, betydningdfull sf-forfatter her i landet. Måtte han skrive mange bøker.

Cato Pellegrini

PS. Er det noen av Nye NOVAs leser som ikke har kjøpt denne boken ennå, så pass på nå når forlaget tilbyr den til halv pris! -ds.

Del dette innlegget på:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *