Ørjan N. Karlsson
Bok 1: Huset mellom natt og dag. Vendetta Forlag 2014; ny utgave: Gyldendal Norsk Forlag 2019. 384 sider. NOK 199,- (Hft.)
Bok 2: Speilets bakside. Vendetta Forlag 2016; ny utgave: Gyldendal Norsk Forlag 2019. 365 sider. NOK 199,- (Hft.)
Bok 3: Den lengste dagen. Gyldendal Norsk Forlag 2019. 432 sider. NOK 379,- (Indb.)
Med Marko Eldfell-trilogien seilte Ørjan Nordhus Karlsson (f. 1970) opp som den betydeligste norske science fiction-forfatteren på mange år. Han er sosiolog, har utdannelse fra Det norske forsvaret, og arbeider som avdelingsleder i Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap. Derutover er han en habil spenningsforfatter, med et titalls boktitler på merittlisten. Han har også skrevet fire fantasy-bøker for barn og unge. I de her omtalte romanene er det imidlertid tale om vaskeekte science fiction i den dystopiske tradisjon. De dystre rammene skaper assosiasjoner til cyberpunk og 1980-tallets illusoriske fremtidsunivers.
Utgangspunktet for den medrivende historien er en fremtidig verden, som på avgjørende punkter adskiller seg fra vår egen. Året er 2106, og Norge har blitt innlemmet i den nordiske enklaven, kaldt Thule. Unntaket er Oslo som har blitt avstengt – ingen slipper ut og ingen slipper inn. 21 år har gått siden et vitenskapelig eksperiment gikk galt og kostet mer enn én million mennesker livet. Ulykken har ført til et utbrudd av gen-pest, hvilket har medført at flere typer mutanter og annen styggedom har oppstått. Deriblant Finkene, som viser seg å ha stor betydning for handlingen.
I denne uforutsigelige verdenen møter vi elitesoldaten Marko Eldfell, som har lyktes med å holde seg skjult for sine overordnede etter at han deserterte for fem år siden. Han og 199 andre kvinner og menn er produktet av bestrebelsene på å skape en art med biologisk modifiserte soldater. Imidlertid ble prosjektet avbrutt før tiden, og soldatene mistet deres frihet og menneskerettigheter. Noen har klart å unnslippe, og det er utlovet en rundhåndet dusør til dem som fanger eks-soldatene – levende eller døde.
Historien begynner i Tirana, Albanias hovedstad, hvor Marko Eldfell lever av å utføre forskjellige oppdrag for Caliban, den lokale mafiabossen. Ganske snart står han i gjeld til Caliban, og etter en tvekamp mot en av hans håndlangere, ender Marko med å flykte sammen med hans venn fra fortiden, legen Lenny. De blir plukket opp og fløyet til et mystisk hus. Her møter de en mann som gir dem i oppdrag å finne en av Markos soldatkamerater, som etter sigende skal befinne seg i Nye Berlin.
Men Caliban er ikke den eneste som er ute etter dem. Også det tyske politiet og den forhatte og mystiske internasjonale organisasjonen Maskene er villige til å gå svært langt i bestrebelsene på å pågripe Marko Eldfell. Ved slutten av første bind står det klart at Marko og hans venner ikke kommer utenom å dra til Oslo.
Speilets bakside begynner der første bind sluttet. Handlingen blir videreutviklet i flere parallelle spor og med forskjellige synsvinkler. Tilsammen danner de en komplisert helhet, som man som leser greit klarer å holde oversikten over, takket være gode referanser underveis. Boken er om mulig enda bedre skrevet enn den første, og gir flere hint om hva det hele dreier seg om. Veien til Oslo viser seg å bli både lengre og mer farefull enn de hadde sett for seg. Vennene kaprer et eldgammelt fly fra et museum, og begir seg mot Norge. De blir nødt til å nødlande nær Tønsberg, og her møter de nye fiender, samtidig som forfølgerne er hakk i hæl. Og det slutter ikke med det …
Tredje bind, Den lengste dagen, foregår i to parallelle tidsspor, så man må lese overskriften i hvert kapitel nøye for å følge med i hvilken tidsperiode, man til enhver tid befinner seg i. Boken oppsummerer og forklarer det meste av det som har foregått. Slutten virker gjennomtenkt og logisk i forhold til historien. Jeg vil ikke røpe noe om dette og slik snyte leseren for noen overraskelser.
Trilogien er rett og slett usedvanlig velskrevet og like spennende som en thriller. Her finnes ikke et overflødig ord, ikke en unødvendig scene. Språket flyter lett og ledig, med glitrende formuleringer, og beskrivelsene er så tilpass detaljerte at man raskt danner seg et bilde av hva som foregår. Helt i begynnelsen kan den første boken v
irke som en ikke-fantastisk pageturner, men man skal ikke ha lest mange kapitler før man forstår at det dreier seg om science fiction av den hardtslående slags.
Forfatteren forteller i sluttordet at bøkene har tatt ham sju år å skrive, og at universet de utspiller seg i, med tiden vokste både i bredde og dybde. Resultatet er blitt et helstøpt verk, som gir håp om at science fiction-sjangeren i Norge står foran en ny vår. Hvis Ørjan N. Karlsson i fremtiden skriver flere science fiction romaner, er han avgjort et hett navn som det lønner seg å følge med på.