Norske sf-forfattere: Roar Ringdahl

Roar Ringdahl, 1976

Roar Ringdahl, født 1935 i Drammen, er en av norsk science fiction-fandoms grand old men. Ti år før Oddvar Foss og Jon Bing m.fl. stiftet Oslo-studentenes science fiction-forening Aniara i 1965, var han sammen med Cato Lindberg – en annen drammenser – Norges første aktive sf-fan. De trålte kioskhyllene hos Narvesen etter utenlandske sf-bøker og sf-magasiner, hvor de foruten noveller fant adresser til diverse sf-fanziner. Dette inspirerte dem til å forsøke selv (blant deres jevnaldrende gikk de under navnet «redaktørene»), og slik oppsto det som senere er blitt kalt den første norske fandom.

Fantasi nr. 1, datert desember 1954, var på hele 22 tettskrevne sider i fem eksemplarer, og ble fulgt av nr. 2 på nyåret og nr. 3 i mars. Etter at de tok i bruk spritduplikator, økte opplaget til det mangedobbelte. De brevvekslet og byttet fanziner med likesinnede i Sverige, England og USA, og opparbeidet et imponerende internasjonalt kontaktnett. Fordi mange av abonnentene ikke behersket norsk, ble deler av Fantasi skrevet på engelsk. Det siste nummeret ble nr. 11, datert januar 1958.

Deretter dro Cato Lindberg til sjøs og forsvant ut av bildet. Noen år senere dukket han imidletid opp igjen, og bidro med et par sf-noveller i SFM/NOVA og var ellers en flittig gjest på norske sf-komgresser på sytti- og åttitallet. Han har forøvrig selv skrevet en artikkel om den første norske fandom, som kan leses her: https://aniarasff.wordpress.com/archives/norwegian-fandom-origins/

I 1958-59 kom det ut hele 16 nummer av Union SF, som organ for SF Union Skandinavien, før «unionen» ble oppløst. Ringdahl og svenske Sture Sedolin Hällström gikk sammen om to numre av Super-Fantasi. Forsøket på å samle nasjonale foreninger i en internasjonal sammenslutning, kalt International SF Society, førte til at Ringdahl ble utnevnt til leder for den norske avdelingen, hvilket utløste to numre av fanzinet Sirius i 1959.

Interne stridigheter mellom SF Club Deutschland og SF Club Europa, førte imidlertid til at den svenske avdelingen ble nedlagt, og de ca. 30 medlemmene ble overført til Norge. Skandinavisk Förening för Science Fiction (SFSF) ble stiftet i 1960. Deres offisielle organ, SF Forum, var et av de lengstlevende fanziner i Norden. I det hele tatt var norsk fandom uløselig knyttet til utlandet dette første tiåret. Antallet norske fans var få, og det fantes ingen opplagte måter for sf-interesserte å komme i kontakt med hverandre på.

En annen sentral skikkelse på denne tiden var en amerikansk fan, tegner og senere forfatter ved navn Ray Faraday Nelson (1931-2022). Han hadde norsk kone, og bodde en stund på Ulvøya i Oslo. Han utga fanzinet Le Marché aux Puces Fantastique – på fransk (!) og bidro flittig med tegninger i Sirius. Nelson og Ringdahl laget kortfilmen Monster on the Loose, hvor monsteret endte med å ta sitt eget liv fordi det ikke greide å skremme noen … Nelson brukte forøvrig Ringdahl som modell for «the sadistic major Ringdahl of Ulvøya prison» i en av sine romaner.

I 1962 kom Ringdahl via SFSF i kontakt med Per G. Olsen/Hvidsten (1944-2016), som utga fanzinet Alhabor. Nr. 1-1964 hadde noveller av norske forfattere som Jan E. Brekkan, Einar Engstad Jr., Einar Sigholdt (Olsen) og Oscar Løvheim. Dessuten utga de SF Guide 1963, som var en utvidet utgave av SF Guide 1960. Nevnes bør også Slukkeren – og andre noveller (1964) av psevdonymet “Jan Pogroff”. Samlingen ble trykt i 55 eksemplarer, og må betraktes som Norges aller første science fiction-novellesamling!

Ringdahl var også film-entusiast, og startet tidsskriftet Film og teknikk, som især tok for seg fantasy-, science fiction- og skrekkfilmer. Samarbeidet med Per G. Olsen/Hvidsten førte til stadig nye film-fanziner, med titler som Filmfan, Filmforum, og en egen Filmindex 66, med omtale av over 500 amerikanske filmer. Utover på 1960-tallet var han fraværende fra sf-fandom i en periode. Han laget noen oneshots, men var desto mer aktiv i filmmiljøet.

Da Science Fiction Magasinet/NOVA startet opp i 1971, gikk det ikke lang tid før Ringdahl figurerte som redaksjonsmedlem og fast filmspaltist, bokanmelder og etter hvert novelleforfatter. Hans første «profesjonelle» novelle ble imidlertid solgt til Magasinet for alle like før det gikk inn, og senere fikk han antatt noveller i westernbladet Cowboy og ikke minst i NOVA. Ringdahl og Olsen/Hvidsten var blant de mange som sendte inn bidrag til novelleantologien Malstrøm – Norsk science fiction 1972, hvor de ble representert med novellen «Et fengslende program».

Ringdahl debuterte i bokform på STOWA Forlag med novellesamlingen Skandalen i Dodderston (1976), som samtidig var den første utgivelsen i forlagets satsing på billigbokserien NOVA Science Fiction. Leser man denne boken i dag – og det finnes det gode grunner til å gjøre! –, oppdager man fort at den ble skrevet for snart 50 år siden. Idéene er typiske for mye av den slags science fiction som fylte magasinene før «den nye bølgen». Enkelte av de vitenskapelige «nyvinningene» er dessuten for lengst innhentet av virkeligheten, uten at novellene blir mindre underholdende av den grunn.

Skandalen i Dodderston består av 16 noveller. De varierer både i lengde og innhold. Cirka halvparten er definitivt science fiction, men vi finner også rene skrekknoveller og hybrider. Unntaket er tittelnovellen, som har fint lite med fantastisk litteratur å gjøre. De er skrevet i et enkelt, men likevel virkningsfullt språk. Felles for dem er at de bygger opp mot et overraskende sluttpoeng, som stort sett virker etter hensikten. Forfatterens nattsvarte humor er et kapittel for seg, og gir hele samlingen en uhøytidelig sjarme – vel å merke hvis man har sans for galgenhumor.

Samlingen byr på en velsmakende cocktail av invasjon fra verdensrommet, parallelle universer, fremmede livsformer, dystopiske fremtider, tidsreiser, dikt-skrivende datamaskiner (!), streikende bankeånder, og levende marionett-dukker. Boken ble plukket fra hverandre av konsulenten som vurderte den for innkjøp av Norsk Kulturråd. Uttalelsen ble gjengitt i Algernon, og vakte mildt sagt oppsikt i deler av sf-miljøet. Kritikken opplevdes urettferdig: Novellene var da både underholdende og morsomme, og slett ikke så overfladiske som konsulenten ville ha det til? Leseren får bedømme selv.

Samme år påbegynte Roar Ringdahl og Per G. Olsen/Hvidsten føljetongen Nazna, som ble trykket i sf-tidsskriftet Algernon nr. 8-11. I 1977 ble romanen utgitt som bok nr. 3 i NOVA Science Fiction, og ble belønnet med NOVA-statuetten i 1978. Forfatterne forteller i forordet at den bygger på novellestoff, og det bærer den da også preg av. Noe lignende er vel aldri blitt skrevet i Norge hverken før eller senere. Også fortsettelsen, kalt Frak/ck/que et c, ble trykket som føljetong i Algernon, men den ble hverken avsluttet eller utgitt som bok. Litt synd, egentlig. Både Nazna og Skandalen i Dodderston kan leses online på bokhylla.no/Nasjonalbiblioteket.

Ringdahl deltok på de fleste sf-kongressene på 70- og 80-tallet, og bidro til at filmprogrammet på disse arrangementene ble en opplevelse. På slutten av 1980-tallet dukket han opp i magasinet Sirius, med intervju, novelle og filmstoff. Omtrent samtidig utsendte han, i samarbeid med Bok og Magasinforlaget, et hefte med noveller i samme stil som debutboken, Natt over Drammen (s.a.). Deretter gafierte han (gafiere: av GAFIA = Getting Away From It All; fan-sjargong), liksom mange andre sf-fans på denne tiden. Men blant oss som var med i den fanniske storhetstiden, er han definitivt ikke glemt.

Cato Pellegrini

Del dette innlegget på:

  2 kommentarer til “Norske sf-forfattere: Roar Ringdahl

  1. God og interessant artikkel. Lærerikt å lese om gullalderen i norsk SF, og om forfattere jeg ikke kjenner fra før. Det slår meg nok en gang at disse historiske artiklene er noe av det jeg liker best å lese her.

  2. Takk enda en gang til Cato Pellegrini for velformulert, ryddig og utfyllende stoff om det norske science fiction-økosystemet. Kunnskapsforvaltning på sitt aller beste!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *